Kinas eksport falt 14,5 prosent i juli, litt verre enn ventet, og største fall siden februar 2020. En langt større overraskelse var det at også importen stupte, ned 12,4 prosent, et tydelig tegn på at kinesisk etterspørsel svikter, blant annet på grunn av problemene i eiendomssektoren.
– Dette er en bredt basert nedkjøling av kinesisk økonomi, sier Jan L. Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen.
– Jeg ser vanligvis på kinesiske videoer på YouTube ukentlig, men nå ser jeg daglig. Her ser vi snutter om fallet i boligbyggingen, stenging av industrilokaler, expats som flytter hjem og konkursrammede kjøpesentre hele tiden.
– Ned til 1-2 prosent vekst
Andreassen mener dette er del av en større demografisk trend:
– Antallet fødsler er nesten halvert siden 1990-tallet, og nå har Kina begynt å legge ned barnehager. Snart er det barneskolenes tur, for det er ikke behov lenger. Kina går mot en trendvekst på bare 1–2 prosent årlig.
– Er dette primært et problem for Kina, eller også for global økonomi?
– For Norge er utslagene i råvareprisene det mest alvorlige. Prisene på metaller til elbiler virke trygge, men aluminium, stål, kobber og kanskje også olje vil bli rammet av den brede nedkjølingen av Kina, tror Andreassen.
– Dette er også interessant for vår batterisatsing. Det er allerede veldig sterk priskonkurranse i Kina, så jeg må undres over hva vi tenker i Norge. Den største produsenten i Kina har 5.000 mann bare på utvikling, og de konkurrerer på pris. De som har tenkt å konkurrere med et deflatorisk Kina, har et problem.
Enorm gjeld
– Under finanskrisen bidro Kina aktivt til å holde global etterspørsel oppe. Kan det skje igjen?
– Beijing pumpet opp forbruk og investeringer i regionene. Nå kommer regningen tilbake til Beijing, som forsøker å få oversikt over hvor mye gjeld kommunene og investeringsselskapene har. Det kan være 100 prosent av BNP. Offisielle tall viser at Kina bare har 25 prosent gjeld, men hvis Beijing er ansvarlig også for alt på regionalt nivå, ligner dette på Italia, sier Andreassen.
– Kan Kina bevilge seg ut av dette? Jeg tror kineserne internt er uenige om dette. Så langt har Xi Jinping ikke trykket på den store, røde knappen.
Andreassen mener Kinas problem langt på vei er det samme som for øvrige industrialiserte land:
– Og det problemet er hvordan man skal håndtere eldrebølgen. Mitt tips er at finanspolitikken må strammes til og rentene må falle, også i Kina. Kina må la valutakursen svekkes for å unngå for alvorlig deflasjon. Dermed eksporterer de sin deflasjon til Vesten, tror Andreassen.
– Det er ganske sannsynlig at Kina ikke vil fortsette å bygge millioner av tomme boliger, som de har gjort de senere årene. Det kan bety et vedvarende fall for store deler av norsk industri.
– Verdens fabrikk
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er ikke like bekymret for konsekvensene for Vesten:
– Den viktigste kanalen inn i global økonomi er gjennom etterspørselen etter råvarer, som kan falle. Jeg ser på Kina som verdens fabrikk.
Olsen ser mer på Kinas oppbremsing som et uttrykk for at det går dårlig i global økonomi, slik at etterspørselen mot Kina synker, enn som uttrykk for at Kina selv er i store problemer.
– Dette er en værvarsler for hvordan det går ellers i verden, mener han.
– Truffet fra to kanter
– Eksportnivået fra Kina er fortsatt høyt, men vekstimpulsene fra global industri til Kina er nå svake, mener sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Importtallene, sammen med svakt konsum, lave KPI-tall og lavere kredittvekst, betyr at hele vekstbildet modereres. Kina er derfor truffet fra to kanter, mener Martinsen.
Han er usikker på hvor hardt Kina vil ta i for å stimulere aktiviteten.
– Vi har fått noen rentekutt og noen små finanspolitiske grep som ikke monner.
Martinsen mener vekstbildet globalt vil bli svakere:
– Rentene begynner å virke, og kredittveksten er ned i nesten alle land. Det er bare et spørsmål om tid før pandemisparingen, som vi har levd på, er brukt opp.
