«Kapitalmarkedet er krevende og det tok lang tid», sa Eldri Coll Mossige, gründeren bak Folq, til Finansavisen i januar.

«Vi gikk inn i et tøft kapitalmarked», uttalte software-gründeren Henrik von Schlanbusch like etterpå.

Og de er langt ifra alene.

Men kapitalmarkedet er ikke dødt. Selv om noen selskaper ikke fikk hentet det de ville og enkelte startups har gått konkurs, finnes det titalls bedrifter som har hentet penger, fått inn nye investorer og er klare for vekst.

Utsatte kapitalinnhentingen

Teknologiselskapet Appfarm er et av selskapene som har hentet penger i år. I februar avsluttet de en emisjon, hvor de hentet 60 millioner kroner. Startupen ble priset til 200 millioner før penger.

– Det var vår første ordentlige kapitalrunde, forteller Marius Tuft, gründer og adm. direktør i Appfarm.

Dermed har oppstartsselskapet flere institusjonelle investorer og noen private investorer på eiersiden, blant annet Idékapital, Eviny Ventures og Arkwright X. Appfarm startet opp i Oslo i 2017. Det begynte med at de var fem gründere, denne uken kom ti nye ansatte og nå er de snart 50 ansatte totalt. De har utviklet en plattform som gjør det enkelt å bygge applikasjoner og programmer, selv uten å kunne kode. Såkalt «no-code».

– På den måten kan hvem som helst lage og skreddersy apper veldig fort og enkelt.

I fjor omsatte Appfarm for 29,4 millioner, med et resultat før skatt på 479.000 kroner.

– Appfarm har egentlig hatt en utypisk vekstreise, for siden 2018 har vi hatt lønnsom drift. I flere år har vi vært i dialog med kapitalmarkedene, fordi det har vært viktig å se hvem som er interesserte i oss. Men vi hadde noen målsettinger vi ville oppnå før skalering og kapitalinnhenting. På slutten av 2021 ble tiden inne for å satse stort og gå ut av landet, utdyper Tuft.

Opprinnelig var planen å hente penger på begynnelsen av fjoråret, og Appfarm varslet at de ønsket å hente opptil 100 millioner kroner. Men så skjedde det noe.

– Kapitalmarkedet kollapset og det ble veldig mye usikkerhet. Investorene satt og evaluerte situasjonen. Verdivurderingene falt. Jeg så nesten ingen finansieringsavtaler mellom mars og over sommeren i fjor, mener Tuft.

Teamet bak startupen valgte å legge emisjonsplanene på is og kapitalrunden ble forskjøvet.

– For vår del var vi jo allerede lønnsomme, hadde stor vekst og hadde opptjent en del egenkapital på egen hånd. Derfor kunne vi utsette det. Det ga ikke mening å hente penger i fullstendig ødelagt marked, sier gründeren.

I fjor høst startet de kapitalinnhentingen.

– Etter sommeren ble markedet bedre og sunnere. Mange investorer hadde sittet stille i båten en stund, naturligvis, så fondene var samtidig stappfulle av kapital.

Planen er at de 60 millionene skal vare i minst to år. Muligens lenger.

– Hvordan ser du på kapitalmarkedet fremover?

– Hva skal man sammenligne med? Hvis 2021 var et vanlig år, er det et klart tøffere marked nå. Men var 2021 et normalt år? I dag er det fortsatt sånn at gode caser blir finansiert, selv om det åpenbart er vanskeligere nå enn i 2020 og 2021. I tillegg opplever jeg at interessen fra internasjonale investorer er mye større nå enn for fem år siden. Så ja, det er fortsatt et vanskelig marked, men samtidig er evnen til å tiltrekke seg internasjonal kapital blitt bedre. Det er ikke bare mørkt.

Gikk konkurs under emisjonen

I januar gikk gründeren av rabatt-appen Tjommi, Henrik Johannessen, ut og skulle hente 50 millioner kroner til en verdsetting av selskapet på 250 millioner. Det skulle bli en firedobling av den forrige emisjonen fra sommeren i fjor. Men i juli kom nyheten om at Tjommi var slått konkurs.

– Vi hadde hatt stor interesse fra investorer i UK, men vi ønsket å bedre noen tall og tok derfor en intern finansieringsrunde i stedet hvor vi skulle hente 7,5 millioner norske kroner. Alle de store, eksisterende investorene skulle være med på den interne runden, sier Johannessen.

Tjommi hadde blant annet Petter Stordalens Strawberry Capital på eiersiden.

– Men det var en av de store investorene som ikke ville være med og derfor endte vi i en rekonstruksjon. Da alt skulle avsluttes kom det frem for investorene at EIFO hadde et gammelt konvertibelt lån, som ville bli værende. Det førte til at runden falt fra hverandre. Siden selskapet var under rekonstruksjon, så var det advokater som styrte selskapet og de var dermed pliktig til å sende selskapet til konkurs, om det ikke var klar vei til finansiering, forteller Johannessen.

Han har derimot ikke tenkt å gi seg og legge selskapet på hylla.

– Det som har skjedd nå er at jeg har kjøpt selskapet tilbake fra EIFO, den største kreditoren, og er i gang med å hente penger igjen. I løpet av de neste åtte til tolv månedene skal vi hente de 50 millionene vi opprinnelig hadde planer om å hente.

– Hvordan tror du kapitalmarkedet vil være i løpet av det neste året, når du skal hente penger?

– Om 12 måneder er det et helt annet kapitalmarked enn vi har sett den siste tiden. Vi er over den verste perioden, så jeg er veldig optimistisk. Jeg hadde ikke satset alle pengene mine på Tjommi om jeg ikke trodde markedet ville snu. Startups som klarer å vise til gode tall stiller nok sterkt i innhentinger fremover.

Har troen på AI-selskaper

Før sommeren avsluttet teknologiselskapet Intelecy en emisjon. Startupen, som ble stiftet i 2017, hadde et mål om å hente tre millioner euro. Etter et drøyt halvår landet de på 3,25 millioner euro eller omtrent 38 millioner kroner.

– Emisjonen sluttet i mai. Vi hentet jo mer enn planlagt så for oss gikk det greit å hente penger, men vi har merket en endring i markedet, sier Bertil Helseth, adm. direktør og gründer av Intelecy.

Kapitalinnhentingen priser selskapet til 193 millioner kroner.

– Vi opplever at investormiljøet er noe mindre risikovillig. Investorer er nå mer opptatt av effektiviteten i selskapet og at bedriften ikke brenner penger for fort. Uten at vi sitter på fasiten, så kan det virke som det er en liten korrigering rundt verdsettelse. Vi opplevde i større grad enn tidligere at prisingen av selskapet var en viktig faktor, utdyper Helseth.

Selskapet utvikler kunstig intelligens, som kan brukes til å analysere produksjonen i en fabrikk. Den første prototypen kom i 2018. Deretter leverte de pilotprosjekter i 2021 og 2022.

– Hovedessensen vår er å gjøre kunstig intelligens og dataanalyse tilgjengelig for folk innenfor industri som ikke egentlig kan eller ønsker å kode.

– Gjelder det utfordrende kapitalmarkedet for selskaper i alle bransjer?

– AI-selskaper har ikke merket et like tøft marked som andre selskaper. Mange innenfor AI klarer fortsatt å hente penger og er lettest å finansiere akkurat nå. Det tror jeg vi kan takke hypen og interessen rundt ChatGPT for. En del folk har fått en aha-opplvelse. Men en god case er en god case, og det finnes fortsatt masse penger i markedet. En åpenbar suksess vil alltid klare å hente penger, mener Helseth.

Noen av bedriftene Intelecy har fått på kundelisten er råvarebedriften Glencore, sementprodusenten Heidelberg Materials, næringsmiddelprodusenten IFF og Tine Meierier. Teknologien brukes blant annet til å finne ut av hvordan det kan brukes mindre kjemikalier i rensing av avløpsvann hos Veas.

– Teknologien kan brukes til flere ting. Å få ting til å fungere som det skal, forbedre effektiviteten, redusere svinnet, øke kvaliteten på produkter og kutte utslippet. Det er ufattelig mange faktorer som påvirker dette, og maskinlæring blir ekstremt nyttig, forklarer Helseth.

En av investorene som kom inn i forbindelse med emisjonen i juni var Yara International. På aksjonærlisten finner vi også GC Rieber og Investinor. Gründeren selv har 20 prosent av aksjene.

– Når må dere hente penger neste gang?

– I den siste runden var vi bevisste på å hente nok til å overleve i to år, fordi vi er usikre på markedet vi også.

I fjor omsatte selskapet for 3,2 millioner kroner, med et negativt resultat før skatt på 2,7 millioner.

– Nå handler det om å rigge selskapet for en ordentlig vekst. Vi skal satse mer utenfor Norge og fokusere på et større marked. I løpet av de neste to årene skal vi doble eller tripe omsetningen. Markedet vi opererer i er veldig stort, nesten utømmelig, uttaler Helseth.

Måtte kutte prisingen

Mange av oppstartsselskapene som har hentet penger så langt i år er teknologiselskaper. Defigo er et av dem.

– Det var en krevende prosess. Vi begynte i oktober i fjor. Planen var å bruke tre måneder, men vi kom ikke i mål før i mai i år, sier Hildur Smaradottir, adm. direktør i Defigo.

Hun sitter i kontorene deres i Bogstadveien i Oslo. Fra femte etasje har det gråmalte møterommet utsikt over flere av bygårdene i nabolaget.

– I dagens marked handler det først og fremst om å vise at man kan levere det man lover. Det vi lovte aksjonærene i 2021, leverte vi på i 2022. Vi skulle få til betydelig vekst og vi skulle inn i USA, og det gjorde vi.

Høsten 2020 hentet Defigo penger og ble priset til 50 millioner kroner.

Sommeren 2021 kom det inn nye 20 millioner.

I januar 2022 gjennomførte de enda en ny kapitalinnhenting på 39 millioner.

Og i vår hentet de 43,5 millioner. Selskapet gikk ut med prising på 80 millioner før penger, men måtte ned med rundt 15 prosent før emisjonen ble satt.

– Vi har jo gjort dette noen ganger nå, og det var jo mye tyngre denne gangen enn det har vært tidligere. Vi fant ut at investorene er opptatt av litt andre ting enn før, sier gründeren av Defigo, Joachim Stray.

Han sitter på andre siden av det store møtebordet i femte etasje. Nylig flyttet bedriften ned én etasje i det store kontorbygget, for å få større lokaler.

– I 2018 så vi selskaper som ikke kunne vise til noen inntekter bli verdsatt for kjempehøye summer. Det hadde vært fullstendig uaktuelt i dag. Skal du hente penger i dag handler det først og fremst om å ha en god case, og å fokusere på lønnsomhet, fortsetter Smaradottir.

Selskapet jobber med nøkkelfri og digital adgangskontroll for boliger og næringseiendom.

Med andre ord utvikler de systemene, teknologien og appene bak de små iPad-lignende skjermene du kan ringe på, som for eksempel henger utenfor inngangsdøren til et kontorbygg eller et leilighetsbygg. De største konkurrentene befinner seg i USA.

– Markedet er utrolig stort og spennende. I denne runden var fokuset på å hente penger her i Norge, ikke internasjonalt, fordi vi ønsker å vokse enda mer både her i Norge, USA, Europa og Skandinavia, før vi eventuelt får internasjonale investorer med på laget, forklarer Smaradottir.

I den siste finansieringsrunden kom blant annet Malling & Co, det norske venturefondet Scale Leap Capital og Selmer Capital inn på eiersiden.

– Pitchen du holder under kapitalrunden er jo bare en oppsummering av det du har gjort. I denne runden merket vi at investorene var mye mer opptatt av detaljer enn før, sier Stray.

– Hvor lenge tror dere det vil være krevende i kapitalmarkedet?

– Det er mange som sier at det skal være til 2025 i hvert fall. Når man ser på statistikken har det vært investert ganske mye lavere gjennom hele året i år, sammenlignet med i fjor. Foreløpig er det ingen tegn på at det tar seg opp. Statistikk fra USA viser at det ikke nødvendigvis er færre investeringer i for eksempel proptech-markedet, men investeringene er mye mindre. Det investeres lavere sum i hvert enkelt selskap, sier Smaradottir.

I fjor omsatte Defigo for 10 millioner kroner, med et underskudd på 28,3 millioner. I løpet av de siste fem årene har de hatt et samlet underskudd på 70 millioner kroner.

– Frem til 2025 skal vi ha tresifret vekst. Alle har en dør, så potensialet er gigantisk, sier Smaradottir.

– Hva er tidshorisonten på de pengene dere hentet nå?

– Nå skal vi bli lønnsomme i 2025, og da har vi penger på konto. Det har vært et mål lenge.

Har tapt over 100 millioner på fem år

Defigo er ikke alene om å kutte prisingen under kapitalinnhentingen. Det måtte blant annet Wheel.me også gjøre tidligere i år. I mars gjennomførte oppstartsselskapet en emisjon hvor de hentet 150 millioner kroner. Planen var opprinnelig å hente mellom 200 og 250 millioner.

Wheel.me har utviklet et helautomatisk robothjul som blant annet kan brukes til å flytte tunge deler eller utstyr i en fabrikk. Bedriften har giganter som Procter & Gamble, Porsche og DB Schenker på kundelisten.

I 2020 hentet de 16 millioner. I 2022 hentet de nye 120 millioner. Og nå har de hentet 150 millioner til.

På eiersiden finner vi blant annet Johan H. Andresens Ferd, Idékapital, CentraGruppen til Christian Stabell Eriksen og flere «family offices» og andre privatinvestorer.

I fjor omsatte startupen for 811.000 kroner, med et underskudd på over 66 millioner. De siste fem årene har underskuddet økt hvert år, og totalt har de tapt over 110 millioner kroner på fem år. Men i februar i år uttalte selskapet at de planla å bli selvfinansierende i 2024 og gå breakeven i 2025.