Inflasjonen har trolig passert toppen, men den vil ikke synke raskt, tror DNB Markets. I sine nye prognoser venter DNB Markets at kjerneinflasjonen neste år fortsatt er så høy som 4,9 prosent. Selv i 2026 er kjerneinflasjonen 2,9 prosent, og dermed godt over inflasjonsmålet på 2,0 prosent.
Lavere internasjonale varepriser og baseeffekter, blant annet for energipriser, vil isolert sett trekke inflasjonen noe ned.
– Men så overtar lønnskostnader og kronekursen, og vil holde inflasjonen oppe, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal.
Fallet i inflasjonen vil derfor gå langsommere enn DNB Markets har trodd til nå.
– En siste heving
– Selv om inflasjonen trolig faller langsommere enn dere har ventet, tror dere at Norges Bank nøyer seg med en siste renteheving i september?
– Ja, men om renten også ble hevet fra 4,25 til 4,50 prosent, ville ikke det vært veldig avgjørende. Endringene i rentene har virket veldig inndragende for husholdningene. Det har vi tålt fordi vi har sparing å tære på. Men jo sterkere pengepolitikken virker fremover, jo vanskeligere blir situasjonen for husholdningene.
Aamdal tror også at et litt slakkere arbeidsmarked de kommende årene gjør at Norges Bank enten i 2024 eller 2025 vil legge frem prognoser hvor inflasjonsmålet blir nådd.
– Og da vil de være fornøyd med en situasjon hvor inflasjonen riktignok er på den høye siden, men faller, og hvor arbeidsledigheten er moderat. Det er en risiko for at man kan dra til for mye på rentene.
Gallupfall
Aamdal tror at Norges Bank vil holde renten på 4,25 prosent til slutten av 2024. Men renten kunne trolig vært kuttet tidligere, om det ikke var for den ekspansive finanspolitikken. Finanspolitikken trekker nå i motsatt retning av pengepolitikken. DNB Markets tror dessuten at regjeringen vil komme med budsjettpåplussinger for inneværende års statsbudsjett.
«En stram finanspolitikk i 2024 vil (...) kunne føre til at Norges Bank setter renten ned litt tidligere enn banken selv anslår. Vi tror likevel at finanspolitikken vil helle mot den ekspansive siden», venter DNB Markets, og viser til regjeringspartienes meget lave velgeroppslutning nå.
«Det tror vi øker sjansen for at bruken av oljepenger vil øke noe».
– Hvor mye tidligere kunne et rentekutt kommet om finanspolitikken ikke var ekspansiv samtidig med den innstrammende pengepolitikken?
– Det er en retning her, men det er ikke lett å si hvor store utslag finanspolitikken har på rentene.
DNB Markets tror at styringsrenten om to år er kuttet med 1 prosentpoeng fra toppen, til 3,25 prosent.
– Forsinker rentekutt
Aamdal tror at regjeringen vil svare på uventet høy lønns- og prisvekst i år med å plusse på i budsjettet for å hindre at aktiviteten faller.
– Det betyr i så fall litt slakkere finanspolitikk.
– Som forsinker et første rentekutt?
– Ja, det trekker i den retningen. Norges Bank kunne kanskje kuttet renten tidligere om finanspolitikken var strammere, slik at den støttet pengepolitikken.
Aamdal understreker at finanspolitikken også kan brukes for å treffe gruppene som i minst grad tåler høyere renter.
Høy lønnsvekst
Etter to år på rad hvor Teknisk beregningsutvalg (TBU) har bommet grovt på inflasjonen, og lønnsoppgjøret dermed har endt med «for lav» lønnsvekst, kan neste års lønnsoppgjør få en innebygget inflasjonsbuffer.
DNB Markets' prognoser for Norge
| 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 | |
| Privat forbruk | 6,9 | −1,1 | 0,0 | 0,8 | 1,2 |
| Oljeinvesteringer | −6,5 | 10,0 | 7,5 | 3,0 | 2,0 |
| Boliginvesteringer | −1,4 | −11,2 | 2,5 | 8,8 | 5,6 |
| Tradisjonell eksport | −0,3 | 5,2 | 2,1 | 2,3 | 2,0 |
| BNP | 3,3 | 1,3 | 1,1 | 1,4 | 1,2 |
| Fastlands-BNP | 3,8 | 1,2 | 1,0 | 1,4 | 1,4 |
| Registrert ledighet | 1,8 | 1,9 | 2,5 | 2,7 | 2,8 |
| Lønnsvekst | 4,4 | 5,5 | 5,2 | 4,3 | 4,0 |
| KPI | 5,8 | 5,8 | 4,4 | 3,3 | 2,9 |
| KPI-JAE | 3,9 | 6,4 | 4,9 | 3,4 | 2,9 |
| Boligpriser | 4,9 | −0,5 | 0,2 | 5,0 | 6,0 |
| Oljepris USD/fat | 99 | 84 | 90 | 90 | 90 |
– Når TBU har bommet ganske mye på nedsiden noen ganger, blir det tyngre å skulle selge inn et lønnsoppgjør som sikter mot et reallønnsløft på bare et par tidels prosentpoeng. Det trekker i retning av at kravene blir høyere.
Boligprisfall i høst
Boligprisene vil fortsette å falle frem mot nyttår. Da vil prisnivået ligge 3 prosent lavere enn på samme tid i fjor.
Neste år vil reallønnsvekst trekke boligprisene forsiktig opp, før prisene stiger 5–6 prosent de påfølgende årene.
Fortsatt priser rentemarkedet inn en viss sannsynlighet for to rentehevinger i høst. Hvis DNB Markets får rett, og Norges Bank nøyer seg med septemberhevingen, vil det være negativt for kronen.
«Med fortsatt høy prising i aksjemarkedet og en mulig økning i misligholdene i kredittmarkedene, er det rimelig å vente perioder med markedsuro som vil bidra til å trekke kronen svakere».
Derfor tror DNB Markets på en kurs rundt 12 kroner mot euro om et års tid, altså litt svakere enn dagens nivå.
