Nytt sykdomstegn for Kina
For syvende måned på rad stuper inntektene fra Kinas industri, og uroen forsterkes hos verdens nest største økonomi.


Inntektene fra industrien i Kina falt med 6,7 prosent i juli, sammenlignet med juli i fjor. Dermed faller profitten for syvende måned på rad, viser tall fra kinesiske statistikkmyndigheter.
For første halvår sett under ett krympet inntektene med hele 16,8 prosent, skriver Reuters.
Det er fullstendig kaos i det kinesiske eiendomsmarkedet, som har forplantet seg videre til en uro som rammer hele den kinesiske økonomien. Eiendomssektoren er trolig verdens største aktivaklasse, og utgjør en stor del av Kinas økonomi.
I tillegg har så og si samtlige makrotall kommet under forventningene de siste månedene.
For å stimulere til økt aktivitet har sentralbanken denne uken satt ned styringsrenten for andre gang på tre måneder. Landet opplever for tiden deflasjon – altså det motsatte av inflasjon og prisvekst.
Fall over hele linjen
Ifølge statistikkmyndighetene, som bare av og til publiserer månedlige tall, er det nedgang i 28 av de 41 store industrielle sektorene. Verst er det for industrien for smelting og valsing av jernholdige metaller, med et stup på 90,5 prosent, skriver Reuters.
Statlige bedrifter opplevde en inntektsnedgang på 20,3 prosent fra januar til og med juli, utenlandske selskaper opplevde en nedgang på 12,4 prosent og private bedrifter registrerte en nedgang på 10,7 prosent.
Kina har i år satt målet for økonomisk vekst til 5 prosent, som er det laveste målet landet har hatt på flere tiår. I 2022 hadde landet et mål i BNP-vekst på 5,5 prosent, men endte på 3 prosent.
De største bankene har nedjustert vekstprognosene til under regjeringens mål. Denne uken påstod president Xi Jinping likevel at økonomien er motstandsdyktig og at vekstmålet på 5 prosent fortsatt består.