Hver måned fra og med mars har norske spotpriser på strøm vært under halvparten av hva de var i samme måned i fjor. Dessuten ble strømprisen halvert fra juni til juli i år, mens de i fjor steg klart på samme tid. Dette betyr at norsk total inflasjon, KPI-veksten, vil synke videre utover høsten, tror sjefstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
– Vi kan få høyere strømpriser utover høsten, men det skal veldig mye til før det er nok til å trekke inflasjonen opp, sier han.
Priskrig på elbiler
Dessuten er det nå press ned på prisene på mange varer som inngår i kurven KPI beregnes ut fra.
I vår og sommer har det brutt ut den rene priskrigen på elbiler. Tesla, VW, Skoda, Audi, Polestar, Nissan og Nio er blant merkene man nå kan kjøpe med prisavslag på opptil 175.000 kroner. Omtrent alle importørene sitter med store lagre av usolgte biler, og 2023 tegner å bli et svakt år for bilsalget.
FLOMMER OVER: Nesten samtlige importører sitter nå med en mengde elbiler på lager, og tyr til store priskutt for å få dem solgt. Foto: NTB
– Dette slår tydelig ut på konsumprisindeksen, sier Cekov.
Kjøp av biler utgjør drøyt 6 prosent av varekurven KPI beregnes ut fra. Gitt at gjennomsnittselbilen har fått 10 prosent priskutt i år, trekker det KPI-veksten ned 0,6 prosentpoeng.
Cekov understreker at det samtidig har vært økte bruktpriser på bensin- og dieselbiler, som demper KPI-utslaget noe.
Mandag viste SSBs detaljomsetningsindeks et nytt fall i norsk konsum, som nå er lavere i volum enn sommeren i fjor.
– Dette slår ut i tilbudsaktivitet og lavere priser for møbler og andre varer, sier Cekov.
Mandag meldte elektronikkbransjen at omsetningen er ned hele 8 prosent fra samme tid i fjor.
Husleiene skal opp
– Alle priskriger hjelper, men lavere bilpriser er langt viktigere for inflasjonen i USA enn i Norge, sier Cekov.
I USA er bilprisene den enkeltfaktoren som sikret at vareprisene nå faller, noe Fed-sjef Jerome Powell har gjort et poeng ut av.
– Men det er en viktig forskjell mellom Norge og USA, understreker Cekov.
– I USA synker husleier. I Norge har vi ennå ikke sett toppen, slik SSB måler det.
SSBs tall viser nå en husleievekst på drøyt 4 prosent det siste året. De ulike markedsaktørene oppgir mer enn dobbelt så stor husleievekst.
– Derfor vil vi få høyere husleiemålinger fra SSB fremover, ikke minst fra nyttår, når mange kontrakter indekseres med årets prisstigning.
Cekov venter også høy lønnsvekst også neste år.
Likevel bare én heving
– Derfor vil kjerneinflasjonen holde seg høy lengre enn i andre land, og vi må derfor vente at styringsrenten forblir høy lengre enn i mange andre land.
Cekov og Nordea Markets tror imidlertid ikke at Norges Bank hever renten to ganger til, slik den nåværende rentebanen åpner for. Trolig blir hevingen til 4,25 prosent ved neste rentemøte den siste.
– Vi vil ha en kjerneinflasjon på mellom 6 og 7 prosent ut året, men på grunn av fallet i strømprisene, og tendenser til prispress ned på flere varegrupper, vil samlet inflasjon, KPI-veksten synke, sier han.
– Og da er spørsmålet om Norges Bank fokuserer på at kjerneinflasjonen holder seg minst så høy som nå, eller på at total inflasjon vil synke, sier Cekov, og svarer selv:
– Vi tror at de vil fokusere på fallet i total inflasjon. Det vil, etter noe tid, smitte over på lavere kjerneinflasjon, og vil bety noe mindre press opp på lønnsveksten neste år.
