Eiendomsskatt er et av de heteste temaene ved kommunevalget neste uke, men i en rekke kommuner har majoriteten av eiendomseierne ikke stemmerett. Her er det nemlig flere hytter enn det er boliger, og det er hytteeierne som må betale den største delen av eiendomsskatteregningen.
Hvaler er en slik kommune, der det ifølge Statistisk sentralbyrå er registrert 2.435 boliger og 4.332 hytter.
Nye takster
På Hvaler vil både hytteeiere og huseiere få en økning i eiendomsskatten til neste år, uavhengig av resultatet av kommunevalget.
Hvaler gjør nemlig nå det en kommune har adgang til å gjøre hvert tiende år, retakserer alle eiendommer. Da Kragerø kommune gjorde det i 2020 økte eiendomsskatteinntektene med 55 prosent, og mange hytteeiere fikk doblet eller tredoblet eiendomsskatteregningen. I fjor skjedde det samme i Fredrikstad kommune.
Hytteeierne på Hvaler vet ennå ikke hva de kan vente seg. Ansatte fra fire takstfirmaer har allerede vært ute og besiktiget alle eiendommene.
– Nå er vi veldig spente på utfallet av takseringen, sier Mona Flemmen, leder i Hvaler Hytteforening.
– Vi frykter at det skal bli en kraftig økning, selv om politikerne har sagt at det ikke skal bli så mye mer kostbart.
– Vi har forsøkt å få ut noe informasjon om den nye takseringen, men det er lagt lokk på informasjonen før den offentliggjøres til neste år, sier hun.
Det skjer i forbindelse med utskrivning av eiendomsskatt som skjer i februar eller mars.
– Vårt råd til hytteeierne er å være forberedt når taksten kommer, og snakke med naboene, og klage hvis de opplever at taksten ikke er riktig, sier hun.
Ifølge Fredrikstad Blad er det på øyene Søndre Sandøy, Nordre Sandøy, Herføl og Lauer at tomteverdien er høyest når eiendomsskattetaksten skal fastsettes.
Veldig kostbart
Fredrikstad kommune retakserte i fjor. Det resulterte i massive protester, og over 1.700 klager på eiendomsskatten. De fleste av disse mener at taksten på deres eiendom er beheftet med feil.
– Tror du det samme vil skje på Hvaler?
– Fredrikstad hadde nok et lavere takstgrunnlag fra før, så det er mulig at forskjellene ikke blir like store her, sier Mona Flemmen.
Likevel er hun bekymret over det totale kostnadsbildet når eiendomsskatten legges sammen med gebyrer for vann, avløp og renovasjon, høye byggesaksgebyrer og en eventuell formuesskatt.
– Majoriteten mener at det er blitt veldig kostbart å eie hytte på Hvaler.
Økning fire år på rad
På den andre siden av fjorden, i Larvik kommune, kan hytteeierne også forvente en større eiendomsskatteregning i 2024 enn i 2023.
Kommunen innførte nemlig eiendomsskatt i år, og benyttet da en skattesats på 1 promille.
Av kommunens budsjettdokumenter går det frem at den vil øke til 2 promille i 2024, 3 promille i 2025 og 4 i 2026. En analyse kommunen i forkant av innføringen fikk utarbeidet viste at brutto inntektspotensial for kommunen ved innføring av eiendomsskatt var på 51 millioner kroner pr. promille. Kommunen valgte å innføre et bunnfradrag på 750.000 kroner.
Betaler mest
I mange kommuner er det flere hytter enn det er boliger, og når hyttene er kostbare betyr det at det er hytteeierne som må ta den største eiendomsskatteregningen.
Slik er det i Nesbyen.
Av budsjettforslaget for 2023 går det frem at hytteeierne i år betaler 18,1 millioner i eiendomsskatt, mens bidraget fra boliger er på 6,4 millioner. Det er registrert 3881 hytter og 1841 boliger i kommunen.
Andre kommuner som har flere hytter enn boliger er Vinje i Telemark og Hol i Hallingdal. Vinje har ikke innført eiendomsskatt, mens Hol har eiendomsskatt med en skattesats på 2 promille.
Slik kan de øke
Kommunene som ønsker å øke inntekten fra eiendomsskatten har tre muligheter: Å øke skattesatsen, å redusere et eventuelt bunnfradrag, eller å retaksere eiendommene.
Skattesatsen kan i dag være på maksimalt 4 promille, og eiendommene kan retakseres hvert tiende år.
Eiendomsskattegrunnlaget kan maksimalt være 70 prosent av boligens eller fritidsboligens antatte markedsverdi.
De som har hytte i Ringsaker kommune kan derfor være ganske trygge for skattesjokk, her er skattesatsen maksimal, kommunen benytter ikke bunnfradrag, og ny takst ble benyttet for utskriving av eiendomsskatt i 2018.
Slik beregnes eiendomsskatten
For bolig har kommunene har to ulike modeller å velge mellom for å beregne eiendomsskatt; en kommunal takstmodell eller Skatteetatens formuesgrunnlag. Oslo og Bergen er blant de som har valgt det siste.
For fritidsbolig er det bare mulig å benytte en kommunal takstmodell. Kummunene har da adgang til å retaksere eiendommene hvert 10. år.
For hytteeiere i kommuner med en skattesats som er lavere enn 4 promille kan resultatet av kommunevalget være avgjørende for skatteregningen til neste år.
Her kan nemlig et nytt kommunestyre enkelt vedta å øke skattesatsen, dersom det er behov for større inntekter til kommunen. Trysil, Hol og Ringerike er kommuner som i hvert fall i teorien kan øke eiendomsskatten på denne måten.
Økning i 2025
Hytteeiere i Larvik kommune kan vente seg en skatteøkning også i 2025.
Det kan også hytteeiere i Oppdal.
Her var siste taksering av eiendommer i 2012 og kommune valgte å utsette ny taksering på grunn av frykt for ny støy, og valgte derfor å fryse taksten frem til 2024. Ifølge MN24.no skal kommunen nå forberede en ny taksering av alle eiendommene, så da kommer det trolig et skattesjokk i 2025.
