Forvalter:– Bortkastet å bruke tid på grønn hydrogen

En hedgefondforvalter mener det er umulig å tjene penger på grønne hydrogenaksjer. – Det er bortkastet å bruke tid på dette, sier han.

PublisertPubl. 13. sep. 2023 22:30 | OppdatertOppd. 13. sep. 2023 22:56
Article lead
TUNG NEDTUR: Mange hydrogenaksjer er ned rundt 70 prosent siden aksjetoppen i 2021. FOTO: API

Barry Norris startet opp Argonaut Capital Partners i 2005, og har siden vært både investeringsdirektør og adm. direktør for hedgefondet. I et intervju med Bloomberg denne uken kommer det klart frem hva han i hvert fall ikke investerer i, og det er grønne hydrogenaksjer.

– Hydrogenaksjer vil i overskuelig fremtid være et tapt veddemål for investorer som er interessert i å tjene penger, sier han til Bloomberg.

HOLDER SEG UNNA: Investeringsdirektør Barry Norris i Argonaut Capital Partners satser ikke å grønne hydrogenaksjer. FOTO: LINKEDIN

– Det er fullstendig bortkastet å bruke tid på dette, dessverre, legger han til.

Det finnes tre fargekoder for å kategorisere hvor ren hydrogenproduksjonen er: Grå, blå og grønn.

Grått hydrogen produseres av fossil energi, noe som gir store CO2-utslipp. Blå hydrogen produseres også av fossil energi, men med CO2-lagring. I produksjonen av grønn hydrogen benyttes fornybar energi til å splitte vann til hydrogen og oksygen ved hjelp av elektrolysører, som blant annet norske Nel produserer.

Stabile energikilder

Investeringsdirektør Norris mener mange av hydrogenselskapene har en forretningsmodell som er dømt til å mislykkes. Han viser til at det er enorme kapitalkostnader når hydrogenet skal produseres ved hjelp av elektrolysører, samtidig som denne prosessen er dyrere en konvensjonell hydrogenproduksjon.

– For å betjene denne kapitalkostnaden må kapasitetsutnyttelsen være svært høy. Selskapene er derfor avhengig av å ha stabile kraftkilder til elektrolysørene, sier Norris.

Derfor mener han at det bare er fossile energikilder, vannkraft eller kjernekraft som egner seg til hydrogenproduksjon. Og at kapasitetsutnyttelsen blir for lav når det brukes væravhengig kraft.

– Hvis et selskap investerer stort i elektrolysører, og disse opererer på sol- og vindkraft, så blir kapasitetsutnyttelsen i beste fall på et sted mellom 30 og 40 prosent. Da vil denne produksjonen ikke være konkurransedyktig. Men hva er vitsen med elektrolysører, hvis de ikke skal bruke sol- eller vindkraft? spør Norris.

Kan endre alt

Selv om ikke Norris har tro på grønn hydrogenproduksjon, viser tall fra BloombergNEF at det er startet opp 58 prosent flere utslippsfrie hydrogenprosjekter etter at president Joe Biden lanserte sin Inflation Reduction Act (IRA) for ett år siden. 

USA og andre land har i denne perioden bevilget subsidier på til sammen 280 milliarder dollar til både blå og grønn hydrogenproduksjon, og det er en firedobling fra 2021, ifølge Bloomberg. Blant selskapene som satser tungt på blå hydrogenproduksjon er Yara, som det seneste halvåret har lansert to store prosjekter i USA.

En annen forvalter som er forsiktig med grønne hydrogenaksjer er adm. direktør Ian Simm i Impax Asset Management. 

 – IRA er en potensiell gamechanger for hydrogen, men det er fortsatt betydelig usikkerhet rundt hvordan disse subsidiene vil virke i praksis, sier han.

Går ikke fort nok

Simm mener dessuten at markedet og industrien har vært altfor optimistiske med tanke på hvor raskt det er mulig å få til en overgang til utslippsfri hydrogen.

– Vi er veldig positive til hydrogen i et 10 til 15 års perspektiv, fordi det er en viktig måte å få til en industriell avkarbonisering. Men på kort sikt er det vanskelig å se en rask nok vekst i etterspørselen til at vi vil investerer i dette, sier han.

En hydrogen-indeks, som inneholder selskaper som blant annet Plug Power, Nel og Ballard Power Systems, er ned 20 prosent hittil i år. Siden toppen i 2021 er indeksen ned rundt 70 prosent. 

DÅRLIG ÅR: Konsernsjef Håkon Volldal har sett Nel-aksjen falle 24 prosent i 2023. FOTO: Eivind Yggeseth

Dette er nokså identisk med hvordan Nel-aksjen har utviklet seg de seneste to årene. Hittil i år har aksjen falt 24 prosent, mens aksjen har gått fra en topp på rundt 35 kroner i januar 2021 til dagens kurs på litt over 10 kroner.