– Jeg var kritisk til kommunikasjonen vi brukte i Fed da vi begynte med rentehevingene, sier Richard Clarida, visesentralbanksjef i Fed frem til januar 2022.
Clarida, som nå er global sjeføkonom i obligasjonsgiganten Pimco, viser til hvordan Fed startet med å gi inntrykk av at rentehevingene ville bli små og inflasjonen raskt ville bli slått ned.
– Så kom omslaget, som ikke minst ble tydelig med Jerome Powells tale i Jackson Hole i fjor, slår Clarida fast.
I denne talen varslet Powell at perioden fremover ville bli smertefull for amerikanerne. Og senere har Fed fulgt opp med en voldsom rekke rentehevinger.
Bra til nå
– De fleste er likevel overrasket over hvor godt økonomien har tålt dette, og over hvor fort inflasjonen har snudd nedover, mener Clarida.
En viktig grunn til at aktiviteten har holdt seg høy og ledigheten lav er, som i Norge, at husholdningene satt med store ubrukte midler etter pandemiårene.
– Vi tror at faren for en resesjon i en eller annen forstand er større enn det ser ut som markedet tror. Men jeg skjønner at min tidligere kollega er redd for å bruke R-ordet, medgir han, med henvisning til Powells verbale omveier for å beskrive svakere utsikter.
Selv om det også er fare for at Fed har strammet til for mye, lander Pimco på at Fed neppe vil levere så raske og store rentekutt som markedet priser inn. Der prises inn drøyt 100 basispunkter i løpet av det neste året. Inflasjonen vil neppe falle så raskt som markedet ser ut til å håpe, mener Clarida.
– En lønnsvekst på 4-6 prosent er for høy. Den må ned i hvert fall 1 prosentpoeng, gitt den produktivitetsveksten USA har nå.
– 50/50 sjanse
Også Tiffany Wilding, USA-økonom i Pimco, peker på husholdningenes sparing gjennom pandemien som en årsak til at USA har tålt de mange rentehevingene.
– Men nå er midlene nær oppbrukt, og samtidig vil finanspolitikken bli strammere. Dessuten har kollapsene i Silicon Valley Bank og First Republic Bank ført til en betydelig strammere kreditt. Vi har aldri sett en like stor innstramming utenom i rene kriser. Det betyr at økonomien vil bremse, tror Wilding.
– Jeg tror vi snakker om omtrent 50/50 sjanse for en resesjon.
Selv om det fortsatt er fare for at Kongressens tautrekking rundt neste års statsbudsjett ender med full nedstenging av offentlig sektor, tror Wilding at finanspolitikken vil bli strammere de neste årene.
– Og vi har sett på 140 tidligere perioder med rentehevinger, og de har stort sett ført til resesjoner.
– Uendret nøytral rente
– Powell voktet seg vel for å omtale «nøytral rente» under årets Jackson Hole-tale. Hvis det finnes en slik nøytral rente, hvor høy er den?
– I 2019 snakket Powell om å styre etter stjernene, ler Clarida, og viser til den da ferske sentralbanksjefens første Jackson Hole-tale.
– Implisitt snakker Fed-ledelsen som om det finnes en nøytral rente, når de betegner pengepolitikken som «innstrammende». Det må bety at renten er høyere enn renten som balanserer økonomien, altså den nøytrale renten, fortsetter han.
– Trolig er den nøytrale renten uendret fra før pandemien, tror han.
– Da anslo Fed den til 2-3 prosent nominelt. Så når inflasjonen er høyere enn inflasjonsmålet, må man også ha en rente som er høyere enn den nøytrale renten.
