Norge får stadig nye aksjonærer. Ved utgangen av juni eide 580.148 nordmenn aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs, til en verdi av 168 milliarder kroner.
Antallet er en kraftig økning siden 2019, da 384.954 nordmenn eide aksjer.
– Rundt en tredel av børsaksjonærene er nykommere de seneste tre årene, og av nykommerne er en tredel under 40 år, sier Kristin Skaug, daglig leder i stiftelsen AksjeNorge.
AksjeNorge ble stiftet i 1993 med blant andre LO, NHO og Oslo Børs som fødselshjelpere.
Ønsket var at nordmenn skulle få økt kunnskap om å spare i aksjemarkedet.
Navn: Kristin Skaug (f. 1969).
Stilling: Daglig leder i AksjeNorge siden 2018.
Bakgrunn: Handelshøyskolen BI. Rentetrader og aksjemegler i Nordea, DNB m. fl. 1995–2001. Private Banking i Nordea 2001-2009. Markeds- og kommunikasjonsstillinger i Nordea 2009-18. Daglig leder i AksjeNorge siden 2018.
Aktuell: Sindre Finnes’ aksjehandler har skapt politisk skandale.
Positiv til flere aksjonærer
– Hvorfor er det bra at Norge har mange privataksjonærer?
– For folk flest er det bra fordi man får mulighet til å ta del i verdiskapningen i samfunnet. For økonomien er det bra å ha et velfungerende aksjemarked, med god likviditet, risikokapital og regler som følges. Da trenger vi både små og store investorer.
Fredag er det én uke siden Sindre Finnes-saken sprakk i mediene.
Da ble det klart at Erna Solbergs ektefelle hadde gjennomført 3.640 aksjehandler mens hun var statsminister.
– Når økningen i antallet aksjonærer er blitt så stor, hvordan påvirker det sjansen for at det deles innsideinformasjon? Eller for at personer er inhabile i saksbehandling og beslutninger i jobbsammenheng?
– Svaret gir seg selv. Blir det flere biler på veien, øker sannsynligheten for at noen krasjer. Men dette handler ikke bare om antall, det handler også om kunnskapsnivå.
– Med flere aksjonærer deles mer kunnskap. Jeg er veldig positiv til at flere privatpersoner investerer i aksjer, men jeg vil at de skal forstå hva de går inn på, slik at de slipper å havne i en uheldig situasjon.
– Bør unngå enkeltaksjer
– Hva er hovedlinjene i dagens innsideregler?
– Det er tre vilkår som stilles for at noe skal regnes som innsideinformasjon. Den må være presis, ikke offentliggjort og av en slik art det den kan flytte aksjekursen. Det er ikke lov å dele innsideinformasjon, men så jobber også de færreste med børssensitiv informasjon.
– Hva med habilitet?
– De aller fleste folk er helt vanlige investorer, og er ikke i stand til å påvirke kurser med sine beslutninger.
– Er dagens regler gode nok?
– De er åpenbart ikke det for folk som sitter i maktposisjoner i politikken. Både regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere bør unngå å handle enkeltaksjer så lenge de har denne typen verv. Dette finnes det allerede gode regler for, for eksempel verdipapirhandelloven og bransjeregler i finansnæringen. Der er det regler for egenhandel og innsideinformasjon.
– Veldig enkelt kunne politikerne fått samme regler som ansatte ved Oslo Børs og deres nærstående, som en start. Det grunnleggende er at ingen skal ha mistillit til selskapet fordi ansatte eier aksjer.
– Bare å kjøre copy-paste, altså?
– Ja, egentlig. Reglene finnes, det gjelder å implementere dem og følge dem.
– Vil ikke ha totalforbud
– Frykter du en debatt der det blir mistenkelig i seg selv å eie aksjer?
– Ja, og derfor etterlyser jeg ikke et totalforbud mot å eie aksjer for politikere, men reglene bør være veldig klare. Dette finnes det regler for i advokatfirmaer og mange andre bedrifter. Det er ufornuftig å både handle og trade aksjer når du har en rolle som toppolitiker, og det må også gjelde barn som bor hjemme. Det trengs tydeligere regler og bedre kontrollfunksjoner.
– Kanskje alle bare skal investere i fond?
– Det er selvfølgelig tryggest hvis du er politiker på høyt nivå eller i familie med en. Da kan du gjøre som folk flest og sette pengene i et globalt fond.
