I juni slo Norges Bank fast at det ikke var «greedflation» som drev den norske inflasjonen. Norske bedrifter hadde ikke økt sine påslag, og var dermed ikke en viktig driver bak oppgangen i inflasjonen.
Nå slår sentralbanken kontra. «Inflasjonen drives i økende grad av lønn og driftsmarginer», heter det i den nye pengepolitiske rapporten. Og: Nå «ser vi tegn til at lønn og driftsmarginer i økende grad bidrar til å holde prisveksten oppe».
«Høy prisvekst kan i seg selv også bidra til å løfte lønnsvekst og driftsmarginer. Det vil i så fall gi en ytterligere inflasjonsimpuls», skriver Norges Bank.
Ikke bare løfter dette inflasjonen i seg selv, men det kan også forsinke nedgangen i inflasjonen når de ytre inflasjonsimpulsene avtar.
– Det gir mening at dette vil gjøre at inflasjonen synker raskere. Høyere lønn og driftsmarginer vil gi andrerundeeffekter, mener seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
Litt mindre uenig
Torsdag, da Norges Bank varslet en ny renteheving i desember, var Cekov og Nordea Markets svært kritiske til Norges Banks inflasjonsprognose. Nå er Cekov litt mindre uenig.
– Hvis futuresprisene på strøm er riktige, vil strømprisene nå begynne å stige. Det vil gi positive baseeffekter mot slutten av 2024. Men jeg synes Norges Bank burde vært tydeligere på dette, sier Cekov.
Og han tror fortsatt at hovedmotivet for å varsle enda en renteheving er å styrke kronen.
– Faren for en svakere krone er, sammen med høyere lønnsvekstsprognose, grunnen til at Norges Bank varsler en renteheving også i desember.
Økte oljekostnader
Hver gang Norges Bank legger frem en ny renteprognose, splittes endringen opp i hvilke faktorer som bidrar mest. Denne gangen er det én faktor som skiller seg ut, aktiviteten i oljesektoren og økt oljepris. Dette alene forklarer halvparten av økningen i renteprognosen.
– Dette stusser jeg over. Oljeinvesteringene er høye på grunn av skattepakken, ikke på grunn av høy oljepris. Og de økte oljeinvesteringene er mest utslag av høyere kostnader, ikke økt investeringsvolum, sier Cekov.
– Om oljeprisen er 100 eller 150 dollar fatet påvirker ikke aktiviteten på sokkelen raskt. Det vil gi økt leting, men det tar lang tid før det slår ut i økt utbygging.
Derimot betyr presset i leverandørnæringen at det blir høyere lønnsvekst.
– Det er derfor Norges Bank har justert opp sitt lønnsvekstsanslag for 2024, tror Cekov.
– Presset i leverandørindustrien vil slå ut i frontfagsoppgjøret og gi høyere lønnsvekst lenge.
Opp, så ned
– Det er slett ikke sikkert at Norges Bank hever renten igjen i desember, og hvis de gjør det, vil første rentekutt trolig komme allerede til sommeren, venter Cekov.
– Når husholdningene får beskjed om at renten skal enda mer opp, vil det dempe forbruket, ikke minst hvis vi også får 10 prosent fall i boligprisene. For meg virker det som Norges Bank gir disse rentesignalene for å beskytte kronen, på samme måte som Riksbanken signaliserte torsdag.
Tar igjen det tapte
Norges Bank kommer nå til at mer enn halvparten av prisveksten innen private tjenester nå skyldes økte lønnskostnader og økt driftsmargin. Frem til godt inn i 2023 var situasjonen motsatt. Da tok bedriftene i stor grad økte kostnader på egne marginer, og bidro da til at inflasjonen var lavere enn kostnadsøkningene utenfra skulle tilsi.
I andre kvartal (ferskeste tall til nå) forklarte imidlertid økte driftsmarginer omtrent en fjerdedel av prisveksten i tjenestesektoren. Hvis bedriftene fortsetter å ta igjen det tapte, betyr det at en betydelig del av inflasjonen dermed vil holde seg høy, nærmest uansett hva som skjer ellers.
