Norges Bank leverte torsdag uventet haukete signaler. Ikke bare ble renten hevet til 4,25 prosent, noe alle hadde ventet. Samtidig varsler sentralbanken svært høy sannsynlighet for enda en heving i desember, og så at renten deretter blir holdt i ro gjennom hele 2024.
Mange av makroanalytikerne tror Norges Bank tøffer seg med disse signalene, og dermed at rentetoppen allerede trolig er nådd.
– Det er ikke lett å finne alvorlige feil i Norges Banks anslag, gitt at man bruker et standard modellapparat, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
– Men jeg har «second opinion» på flere av dem, og først og fremst tror jeg at renteøkningene vi har bak oss, pluss den Norges Bank nå varsler, og som jeg ikke tror på, biter mye mer på konsumentene, sier han.
Olje foran bolig
– Norges Bank anslår at boligprisene vil falle 1 prosent ut året. De vil falle mye mer!
I 2024 venter Norges Bank en boligprisvekst 0,8 prosent, og det er til og med oppjustert fra forrige prognose.
Likevel er ikke Andreassen overrasket over, og egentlig heller ikke kritisk til, at Norges Bank varsler en siste renteheving i desember og så uendret rente i det meste av 2024.
– Uten oljeprisoppgangen, så hadde de ikke gjort det. Norges Bank sliter med at oljesektoren går så godt, mens det ellers er svakt, særlig i byggebransjen.
Med signaler om at renten i hvert fall ikke skal ned, oppnår Norges Bank også å «vekke» husholdninger som tror at det snart er fritt frem for å låne like friskt som før, mener Andreassen.
– Kan gi raskt kutt
Hvis Norges Bank leverer også den neste rentehevingen, kan det fort bety at det blir behov for å kutte renten raskt, tror han.
– Hvis nedgangen i igangsetting av nærings- og boligbygg fortsetter, så må bemanningen ned 20–25 prosent. Det betyr at total sysselsetting faller rundt 2 prosent. I så fall er jeg helt trygg på at Norges Bank vil ta det med i sine vurderinger, sier sjeføkonomen.
– Spissformulert: Hvis de hever til 4,50 prosent, så vil også rentekuttene komme raskere.
I likhet med flere andre økonomer, ikke minst i Nordea Markets, er Andreassen skeptisk til den store oppjusteringen Norges Bank har gjort i inflasjonsprognosen.
– Og jeg synes oppjusteringen av lønnsveksten med et halvt prosentpoeng virker høyt. Det er langt over hva regionalt nettverk venter.
Men Andreassen tror ikke at Norges Bank driver taktikkeri med sine rentesignaler.
– De vil ha rom for å kunne øke renten til 4,50 prosent, uten å bli kritisert for ikke å ha advart.
Høyere likevektsrente?
Overfor Finansavisen bekrefter visesentralbanksjef Pål Longva at den lange perioden med høye renter kan være et signal om at likevektsrenten er på vei opp, og at rentehevingene Norges Bank har levert derfor ikke virker så innstrammende som Norges Bank hadde ventet.
– Jeg har hele tiden vært skeptisk til begrepet likevektsrenten, en størrelse som ikke kan observeres. Men det er et signal når Longva sier at innstrammingen ikke har vært så stor som de har trodd, sier Andreassen.
Skeptisk til heving
– Vi hadde trodd at Norges Bank la større vekt på usikkerheten, på at det er blitt strammere for husholdningene og på at boligprisene er på vei ned, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i en podcast fra DNB Markets.
Aamdal viser også til at rentebanen har en topp på 4,44 prosent, og altså ikke fullt ut varsler en ny kvarting opp på styringsrenten.
– Det skal ikke så stor overraskelse på nedsiden til før de holder igjen på renten, tror han.
– Og for at de skal gå videre opp til 4,75 prosent, skal det mye til.
