Ved inngangen til 2023 var det mange som trodde at rentetoppen skulle komme tidlig, og kanskje allerede i løpet av første kvartal. Torsdag morgen ble styringsrenten satt opp med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet samtidig at det kan komme en ny renteheving i desember.
Obos-sjef Daniel Siraj er ikke overrasket, hverken over rentehevingen som kom torsdag eller varselet om at det kan komme én heving til.
– Det er drømmetenkning at de ikke vil kneppe litt mer til. De vil ta ordentlig grep for å få bukt med inflasjonen, sier han om signalene fra Norges Bank.
Full stopp
De mange rentehevingene har rammet nyboligmarkedet hardt. De seks første månedene av 2023 var det svakeste første halvåret Boligprodusentene har målt på salg og igangsetting av nye boliger. Ferske tall som ble lagt frem i forrige uke, viser at den negative trenden fortsetter.
«Situasjonen forverrer seg fra måned til måned», sa adm. direktør Lars Jacob Hiim da august-statistikken ble presentert.
For Obos’ del var nedgangen i antallet solgte boliger i årets seks første måneder på 58 prosent.
– Enn så lenge virker det som at det er bolig- og byggebransjen som har båret mesteparten av de negative konsekvensene, sier Siraj.
Han mener torsdagens beslutning vil forlenge krisen i nyboligmarkedet. Særlig hovedstaden er hardt rammet. Markedet her er mer sensitivt for rentehevingene.
– I Oslo kan konsekvensene bli store, og føre til full byggestopp. Jeg tror ikke aktiviteten vil ta seg opp før folk merker de første rentesenkningene.
– Er det riktig av Norges Bank å stramme enda mer til?
– For boligmarkedet og nyboligbransjen isolert sett er det ikke riktig. Samtidig ser jeg at det er en langsiktig trussel for oss i denne bransjen dersom de ikke får kontroll på inflasjonen. Så jeg skjønner at Norges Bank gjør som den gjør.
Markedet mot oss
OSU-sjef Lars Holm skal lansere Mariakvartalet i Bjørvika for salg 9. oktober. Rentebeskjeden fra Norges Bank var ikke det de drømte om.
– For oss som er avhengig av boligprisvekst, er det ikke så gunstig. Vi jobber ufortrødent videre med markedet mot oss, men går mot lansering av Mariakvartalet, sier Holm.
De hadde regnet med én renteheving til, men ble overrasket over hintene om enda en heving i desember.
– Effekten er vel en tidsforsinkelse på salget. Vi har hele tiden regnet med at det vil ta lang tid å selge nok leiligheter til å starte byggingen. Vi forventer ingen forrykende salgsstart, eller ville budrunder, sier Holm.
Hva skjer med boligsparerne?
OSU har for tiden leiligheter til salgs i Vannkunsten, men salget går tregt. Budsjettet er én solgt leilighet i kvartalet, og det er der nivået ligger nå.
– Nå bruker vi all tiden vår på Mariakvartalet, hvor det legges ut 70 leiligheter. Meglerne bruker kanskje fem ganger så lang tid på et salg nå, og da må vi spisse oss, sier Holm.
Normalt selges en tredjedel av boligene til boligsparere, det vil si folk med overskuddslikviditet som de investerer i eiendom. Den gruppen mener Holm har vokst, og at det er en stor homogen gruppe. Hvordan det blir fremover, med langt høyere beskatning av sekundærboliger, og stadig økende rente, er han usikker på.
– Vi har regnet på det, og de seneste ti årene har disse investorene tjent én prosent i måneden. 12 prosent i året er mye. Den modellen har fungert godt, men vi er spent på hva som skjer nå, sier Holm.
– Tidenes rekyl
Også Eiendom Norge frykter konsekvensene av rentehevingene. Adm. direktør Henning Lauridsen mener Norges Bank nå må avvente situasjonen og se effekten før nye beslutninger tas.
– Når Norges Bank det siste året har tredoblet styringsrenten, mener vi renten nå bør holdes i ro, sier Lauridsen i en pressemelding.
Han minner om at styringsrenten virker med en tidsforsinkelse i økonomien.
– Det er også omdiskutert hvor stort gjennomslag renten faktisk har på inflasjonen.
Ifølge Eiendom Norge ligger nyboligsalget korrigert for befolkningsveksten godt under bunnen i finanskrisen.
– Dette vil skape betydelige problemer når renten settes ned igjen mot slutten av 2024. Vi kan risikere tidenes rekyl i bruktboligmarkedet, fordi ubalansene på tilbudssiden nå er så store, og da særlig i Oslo, advarer Lauridsen.
