Da Norges Bank i forrige uke varslet at det trolig kommer enda en renteheving i desember, lå det en voldsom kuvending bak den varslede innstrammingen. Selve innstrammingen, varselet om høyere renter, er ingen kursendring, etter at sentralbanken gang på gang har løftet sine rentesignaler.
Det nye er at Norges Bank denne gangen peker på en helt ny faktor som årsaken. Nå er det ikke lenger den svake kronen eller høy inflasjon og lønnsvekst som krever sitt.
I stedet er det høyere oljepris og oljeinvesteringer som forklarer det meste av renteoppgangen vi har i vente.
180 grader endring
Slik har Norges Bank vurdert økonomien:
- I mars og juni trakk oljepris og oljeinvesteringer ned rentebanen,
- i mars og juni trakk pris- og lønnsveksten rentebanen mye opp,
- i mars og juni trakk kronekursen rentebanen mye opp.
- I september trekker nesten bare oljepris og oljeinvesteringene rentebanen opp,
- i september trekker kronekursen rentebanen ned,
- i september betyr knapt pris- og lønnsvekst noe for rentebanen, enda både lønnsvekst- og inflasjonsanslaget er justert kraftig opp.
– Dette er det rett og slett vanskelig å forstå. Det har ikke skjedd noe som helst på oljeaktivitetssiden siden juni, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
Oljeselskapene løp beina av seg for å rekke å melde inn nye prosjekter innen nyttår for å nyte godt av den midlertidige oljeskattepakken og disse prosjektene må være godkjent i løpet av 2023.
– Derfor er det rart at Norges Bank dobler sitt anslag for neste års vekst i oljeinvesteringene, mener han.
– Hvis økningen i spot-prisen på olje har effekt på utbyggingene og investeringene, så er det noe som tidligst slår ut i 2026, og der har Norges Bank for sikkerhets skyld senket sitt oljeinvesteringsanslag.
Snur i desember?
– Betyr ikke 10 dollar opp i oljeprisen økt prispress gjennom andre kanaler?
– Jo, det har effekt via statsbudsjettet og finanspolitikken, men jeg er usikker på den store oppjusteringen Norges Bank gjør for oljeprisen lengre frem, og jeg reagerer på at de legger så stor vekt på en veldig volatil størrelse. Hvis oljeprisen brått faller 20 dollar, skal Norges Bank da automatisk senke rentebanen med 30 basispunkter, spør Knudsen.
– Når du åpenbart mistror hovedårsaken bak de nye rentesignalene, betyr det at du tror Norges Bank slår kontra og senker rentesignalene ved neste mulighet?
– Først må de i så fall innrømme at de eventuelt har gjort feil i disse anslagene. Men jeg tror de er veldig redde for nok en gang å bomme på inflasjonen. Derfor vil de heller ligge i den høye enden både i inflasjons- og renteanslaget, tror Knudsen.
– Men jeg synes det nesten bare er pussige trekk ved oppjusteringen av rentebanen denne gangen. Jeg mener Norges Bank burde vært tydeligere i å forklare hva som nå er nytt og hva de har tenkt.
– Pris- og lønnsspiral
Et punkt Knudsen reagerer på, utenom effekten av oljeaktiviteten på rentebanen, er kombinasjonen av kraftig oppjustert lønnsvekst og en inflasjon som synker raskt.
– Ser du noen faktor hvor Norges Bank undervurderer inflasjonsbildet?
– Ja, ikke minst kronekursen. Men dette er vanskelig å modellere. Vi har sjelden opplevd så store kurssvingninger på så kort tid, sier Knudsen.
– Og jeg frykter at de undervurderer koblingen mellom høy inflasjon nå og høy lønnsvekst videre. Vi kan få en pris- og lønnsspiral. Den økte irritasjonen på LO-hold kan gi seg utslag i at ansatte skal ha bedre betalt.
