For et knapt år siden skrev vi om at salget av fritidsboliger stupte. I desember i fjor hadde salget av fjellhytter falt med 36 prosent. «Prisene er på vei ned», sa Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret til Finansavisen like før nyttår.

Og trenden har fortsatt i 2023. I mai var salget av fritidsboliger på sitt laveste nivå på 20 år.

Det har fått konsekvenser.

80 ansatte mistet jobben

Rett ved Norefjell Ski & Spa er det blitt bygget mange rekkehytter de siste årene. Prosjektet har fått navnet Norefjellsetra og ligger under to timer fra Oslo. Utbyggerne fikk tidlig på plass MWC Gruppen som byggleverandør. De har spesialisert seg på å bygge hytter i norske fjellområder. Hovedkontoret deres lå på Kalbakken i Oslo, og hyttebedriften hadde vært i bransjen i over 15 år. Men i vår kom nyheten om at MWC Gruppen måtte kaste inn håndkleet, og de gikk konkurs. Konkursen tok også med seg datterselskapet MWC-Bygg med adresse i Nesbyen.

MWC Gruppen har ikke levert regnskapstall for fjoråret, men omsatte for 245 millioner kroner i 2020. Året etter sank omsetningen til 168 millioner kroner, med 13 millioner i underskudd. Bedriften gikk med underskudd fra 2018 til 2021, og tapte 50 millioner på de fire årene.

– Konkursen i MWC var en veldig kjedelig sak, og bare starten på det vi ser i dag i bransjen. Borapporten er dessverre fortsatt ikke ferdig, og blant annet av den grunn ønsker jeg ikke å uttale meg. Når det er sagt, så har Foodtech behov for å gå videre og legge dette bak oss, skriver Per-Erik Ellefsen i en e-post. 

Han er adm. direktør i Foodtech Gruppen, som var eneeier av MWC Gruppen. Ellefsen var også styreleder i MWC Gruppen og aksjonær i Foodtech Gruppen.

Som følge av konkursen mistet 80 ansatte jobben, og flere prosjekter stoppet brått opp. Noen av rekkehyttene på Norefjell manglet plutselig utbygger. Det samme gjaldt et stort prosjekt i Hemsedal og i Nesbyen.

– Jeg tror ikke vi har sett slutten på nedgangen i bransjen. Akkurat nå prøver hele bransjen å omstille seg, og for mange er det en stor overgang til mindre ordreinngang. For noen vil det bli brutalt, sier utbygger Jørgen Haraldseth.

Han er leder for hytteprosjektet på Norefjellsetra. Haraldseth har over 15 års erfaring som eiendomsmegler, før han gikk over til å drive med eiendomsutvikling av hytter for seks år siden.

– MWC har vært med hele veien, og var en totalleverandør som leverte alt fra betong til kjøkken.

På tomten til Norefjellsetra skulle det opprinnelig bygges 52 rekkehytter. Prosjektet startet i 2018, og i vår var 46 av dem solgt.

– Per nå har vi omsatt for cirka 260 millioner kroner i prosjektet på Norefjell. Når vi får solgt de siste, ender vi på nærmere 300 millioner. Det siste byggetrinnet inneholder 15 hytter, og vi hadde rukket å ferdigstille og levere tre av dem da MWC gikk konkurs. Dermed ble tolv hyttekjøpere berørt av konkursen, forteller Haraldseth.

– Hvordan er markedet for fritidsboliger nå?

– Det er dårlig, men ikke bekmørkt. Markedet for nye hytter er enda mer følsomt enn bruktmarkedet. Akkurat nå er det vanskelig å være utbygger. Konkurransen er tøff. I dag er bransjen mye mer profesjonalisert enn den var for noen år siden, og flere store utbyggere er kommet til.

Da MWC Gruppen gikk konkurs måtte Haraldseth finne en ny entreprenør. Løsningen ble nyetablerte aktører.

– Når noen må kaste inn håndkleet ser andre et potensial, og nye firmaer kommer til. To av de ansatte i MWC har startet egne selskaper, så ganske raskt etter konkursen fikk vi på plass to nye byggentreprenører for å fortsette byggingen på Norefjell. Det ble en relativt smertefri overgang for oss, men det ble økonomiske konsekvenser for oss også, med en del ekstra kostnader.

Utleieselskap gikk konkurs

Kjører du fra Norefjell i retning Stavanger, kommer du etter fem-seks timer til innlandskommunen Sirdal, helt vest i Agder fylke. Der gikk et hyttefirma konkurs tidligere i år. Sirdal Hytteformidling drev, som navnet tilsier, med utleie av fritidshytter og leiligheter på vegne av andre hytteeiere.

De omsatte for 3 millioner kroner i 2021, med 245.000 i overskudd. Da selskapet ble begjært konkurs hadde de rundt 35 løpende kontrakter. Det var Skatteetaten som begjærte firmaet konkurs siden det skyldte 580.000 kroner i merverdiavgift og skatt.

– Jeg har ikke fått inntrykket av at det var en svikt i markedet som førte til konkursen, men svikten i omsetningen kom av flere andre ting, sier bostyrer Lars Martin Ramsland fra Stokkeland Advokat.

Kamil Szuster, som opprinnelig er fra Polen, var både driver og eier av Sirdal Hytteformidling og hadde drevet med utleie av hytter siden begynnelsen av 2020. Da tingretten skulle behandle konkursbegjæringen møtte ikke Szuster opp, og konkursbegjæringen ble tatt til følge. Ni hytteeiere mente at de ikke hadde fått betalt for utleie av hyttene sine, og fremsatte krav på mellom 30.000 og 275.000 kroner.

– Han hadde vært uheldig med noen strømavtaler. I tillegg var det et par enkelthendelser med hærverk han ble ansvarlig for – kombinert med manglende oversikt over økonomien ellers – som gjorde at han kom i en vanskelig, økonomisk situasjon, fortsetter Ramsland.

En tidligere ansatt av Szuster, Paulina Jolanta Skaruch, kjøpte ut boet gjennom selskapet Sirdal Holiday Homes for å drive bedriften videre. Prislappen var 400.000 kroner. Hun registrerte det nye selskapet 27. april i år, og eier selskapet alene.

– Det var ingen midler i boet, så det ble et innstillingsbo. Nå skal virksomheten drives videre av en tidligere ansatt, men i redusert omfang. En del av hytteeierne som de tidligere samarbeidet med har ikke ønsket å fortsette samarbeidet på grunn av tapet med forrige eier.

To selskaper fra Hallingdal konkurs

Mest Bygg – som holdt til i Ål i Hallingdal – gikk også konkurs denne våren, og 30 ansatte mistet jobben. Entreprenøren jobber med mer enn bare hytter, men en rekke fritidsleiligheter i Hemsedal skal ha vært det som til slutt ble kroken på døren for bedriften.

Selskapet sto bak Totten Lodge i Hemsedal, som ligger mellom skisenteret og Fyri. Det første byggetrinnet besto av 75 leiligheter fordelt på fem ulike bygg. De 30 første leilighetene ble ferdige, og 22 av dem var solgt. Likevel fikk prosjektet store utfordringer fordi prosjektet var regulert slik at hytteeierne var pålagt å leie ut leilighetene.

– Markedet under corona tilsa at den type leiligheter skulle bli mer i vinden. I starten hadde vi bra salg, men vi solgte dem for billig og dro på oss litt gjeld. Og etter hvert merket vi at det ikke var noe marked for leilighetene, forteller Even Haug, tidligere adm. direktør og eier av Mest Bygg.

I 2020 og 2021 omsatte firmaet for henholdsvis 75,5 og 43,6 millioner kroner. I samme periode tapte selskapet 17 millioner.

– Vi prøvde å omregulere leilighetene og søkte kommunen om det, men vi fikk nei fra politikerne tre ganger. Til slutt hadde vi en gjeld på 60 millioner kroner og åtte usolgte leiligheter.

Nå er Haug allerede i gang med å starte et nytt selskap for å drive videre.

– Vi har fått overført noen prosjekter til det nye selskapet, og det er de jobbene vi lever på nå. Hyttemarkedet er jo helt borte. Det er ingen som skal ha hytte.

Et par måneder etter konkursen til Mest Bygg gikk nok et hyttefirma fra Hallingdal konkurs.

Rett før sommeren gikk Aaby Bygg og Laft i Flå selv til tingretten og meldte oppbud. Gründer Geir Aaby har drevet med hyttebygging i Hallingdal over mange år, men aksjeselskapet som nå gikk konkurs har kun eksistert siden sommeren 2020. Aaby var eneeier i selskapet. På nettsiden hans skriver Aaby at han har levert rundt 400 bygg siden 1986.

De siste årene har hyttefirmaet blant annet vært med på å utvikle et hyttefelt i Flå med 40 tomter. Lønnsom drift har det derimot ikke blitt noe av. I 2021 omsatte de for 10,3 millioner kroner, og hadde samtidig et underskudd på fire millioner. I tingretten kom det frem at gjelden til bedriften var på over ni millioner kroner, og det kom inn rundt 40 krav. Den største kreditoren var DNB, og den nest største en utenlandsk hytteprodusent.

I februar, allerede før konkursen var begjært, etablerte Aaby et nytt aksjeselskap med et lignende navn: Aaby Bygg & Laft Entreprenør AS.

Fra rakettvekst til konkurs

For tre år siden startet to gründere opp et nytt hytteselskap ved Treungen i Telemark, en drøy time vestover fra Bø. Eivind Tungland og Jørn-Erik Hansen ville satse på bygging av hytter i nærområdet og Gautefallheia Hyttebygg vokste raskt. I 2021 hadde hyttefirmaet allerede 29 millioner i omsetning og 3,3 millioner i overskudd.

Men så sa det derimot stopp. I juni gikk selskapet konkurs med 11 millioner i gjeld, og etter konkursen kom det inn krav på 18 millioner kroner. Snekkerfirmaet KV Bygg var en av hovedkreditorene.

Hadde avtale om 178 hytter og leiligheter

I Voss er 57 år gamle Geir Inge Kvitne blitt kjent som hyttegründer. Han har vært utbygger i et stort hyttefelt like utenfor Voss, gjennom selskapene GIK Eigedom og GIK Vatn og Avløp. Selskapet har ikke bygget selve hyttene, men har stått for mye av infrastrukturen rundt. Kvitne hadde utbyggingsavtaler med syv grunneiere i området, på til sammen 178 hytter og fritidsleiligheter.

– Selskapet har vært ansvarlig for å regulere området, bygge ut veier for grunneierne og sørge for at rekkefølgekrav og reguleringsplaner er blitt gjennomført, deriblant utbygging av privat vann- og avløpsanlegg. Gjennom utbyggingsavtalene har vi hatt rettighetene til utvikling og salg av hyttetomter og fritidsenheter i området, forteller Kvitne.

Men den siste tiden har det gått nedover for bedriftene hans. Først gikk GIK Vatn og Avløp konkurs i fjor høst. I juni i år fulgte eiendomsselskapet etter. I 2021 omsatte GIK Eigedom for 2,1 millioner kroner, med 1,5 millioner i overskudd.

– Grunnen til at GIK Eigedom gikk konkurs, var at GIK Vatn og Avløp ble slått konkurs. GIK Vatn og Avløp AS ble begjært konkurs i hovedsak som følge av ubetalt mva på inntektsførte krav mot hytteeierne, som disse hadde motsatt seg å betale. Jeg hadde ikke ressurser til å engasjere juridisk bistand i denne saken, forteller hyttegründeren.

GIK Vatn og Avløp hadde finansiert vann- og avløpsanleggene med lån fra GIK Eigedom. Da førstnevnte ble begjært konkurs gikk det utover egenkapitalen til eiendomsselskapet, ifølge Kvitne.

– Jeg personlig har tapt betydelige beløp på konkursen, deriblant all egenkapital som jeg har skutt inn i selskapet. Tapt penger har selvsagt også fordringshaverne i GIK Eigedom, deriblant Skatteetaten og flere mindre fordringshavere. Jeg har ikke eksakt beløp foran meg nå, men antar at dette utgjør cirka 13 millioner kroner.