– Vi er svært skuffet

Den forhøyede arbeidsgiveravgiften på høye lønninger beholdes, men innslagspunktet øker med 100.000 kroner. – Vi er svært skuffet, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen.

PublisertPubl. 6. okt. 2023 09:48 | OppdatertOppd. 6. okt. 2023 12:59
Article lead
BEHOLDER EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFT: – Vi er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen i en pressemelding. FOTO: Sverre Jarild

Innslagspunktet for den forhøyede arbeidsgiveravgiften øker fra 750.000 kroner til 850.000 kroner. «Dette er første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften», heter det i budsjettet. Det anslås at det er en økning i innslagspunktet på rundt 60.000 kroner utover den forventede lønnsveksten.  

Sammenlignet med 2023 er endringen anslått å gi et provenytap på 1,8 milliarder kroner. 

– Vi er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes, sier Finansforbundets leder Vigdis Mathisen i en pressemelding.  

Hun kaller endringen minimal.  

– Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon, sier Mathisen.

– En ekstra arbeidsgiveravgift, på toppen av den eksisterende finansskatten, rammer finansnæringen ekstra hardt og straffer spesielt de som velger å satse på høykompetansearbeidsplasser og rådgivningstilbud i distriktene.

Midlertidig

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt frem i oktober i fjor var den store overraskelsen at regjeringen foreslo en ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet for lønn over 750.000 kroner. «Ekstra arbeidsgiveravgift er et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgiver i statsbudsjettet for 2023», het det da budsjettet ble lagt frem i fjor. Det ble da anslått at dette ville gi staten en ekstrainntekt på 7,7 milliarder kroner. 

Mindre investeringer

– Dette bør være tatt ut i budsjettet, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til Finansavisen nylig. En fersk undersøkelse viser at åtte av ti av NHOs medlemsbedrifter er blitt berørt av den økte arbeidsgiveravgiften. 

– Bedriftene sier at det blir tatt direkte fra bunnlinjen, og det medfører at bedriftene får mindre investeringskraft, blant annet til de grønne løsningene, uttalte Almlid.

SKADELIG: NHO-sjef Ole Erik Almlid har gått hardt ut mot den ekstra arbeidsgiveravgiften for høyere lønninger. FOTO: Moment Studio

Skatt på kompetanse

Flere har kalt den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger en skatt på kompetanse. 

Kongsberg Gruppen er blant bedriftene som har gått hardt ut mot skatten. 

– Da kan det være at viktige arbeidsplasser forsvinner fra Kongsberg og Norge til utlandet, sa konserndirektør Geir Håøy til Dagbladet i en sak om konsekvensene dersom den økte avgiften ikke forsvinner. 

– Det er utfordrende for oss, som et høyteknologiselskap, med den økte arbeidsgiveravgiften. Regningen for oss ligger et sted mellom 70 og 90 millioner, sa Lisa Edvardsen Haugan, adm. direktør i Kongsberg Maritime til Finansavisen TV i fjor høst. 

E24 skrev nylig at regjeringens budsjettpartner SV ønsker å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fra neste års budsjett. Også LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har forventet en reversering av avgiften.