Helt opp til siste året på videregående hadde 28-åringen helt andre planer for livet sitt: Han ville bli en skistjerne. Egne forventninger var derfor høye da Kjelsås-løperen stilte til start på sprinten under junior-NM på Budor i 2013. Mye forberedelser var lagt ned, men løpet gikk skeis. Han falt og reiste nedbrutt hjem, men innså også at han var langt fra god nok til å satse fulltid etter videregående. For å bøte på skuffelsen valgte han å feire russetid og reise jorden rundt. Drømmen om å leve av langrenn ble lagt på hylla. Skjønt, de store utskeielsene ble det ikke. Etter å ha sett litt av verden suste han inn på prestisjestudiet Indøk. på NTNU i Trondheim.

– Jeg er veldig glad for det i dag, for jeg kan si sikkert at jeg aldri hadde blitt verdensmester på ski, sier Næss. Men idrettskarrieren var langt ifra bortkastet. Den la grunnen for suksessen han nå opplever som analytiker for fornybar energi i Sparebanken 1 Markets.

– Jeg tror dedikasjonen og ønsket mitt om å bli flink i ting kommer fra ski. Derfra vet jeg at hvis man skal bli god, så må man legge ned veldig mye arbeid. Man må rett og slett øve mye. 

I tillegg mener han idretten har tvunget ham til å bli effektiv.

– Alt som skulle leveres av skolearbeid gjorde jeg bare unna, fordi jeg skulle rekke treningen. Hvis man ligger for lenge på sofaen og ser TV, blir det tungt å reise seg opp og gjøre nesten enhver ting, tror Næss, som ser tilbake på en ungdomstid hvor det meste handlet om skole, trening og søvn. Pluss mye sosialt liv. Slik er det fortsatt, selv om skole er byttet ut med en prestisjejobb som aksjeanalytiker. Energi har han aldri manglet. Såpass mye bobler det i denne mannen at han er veldig dårlig til både å sitte stille – og tie stille.

– Det er ikke sjelden folk har spurt meg om jeg har en bokstav-diagnose, ler han. At han er en ganske a-typisk analytiker, har han innsett for lengst.

– Jeg jobber ikke så voldsomt lange dager og sitter ikke utover natten her på kontoret ved Aker Brygge. Jeg sitter egentlig ganske lite ved pulten. Jeg bruker heller mye tid på å snakke med investorer, meglere, analytikerkolleger og industrien, sier han og fortsetter:

– For at jeg skal være effektiv på jobb så må jeg trene, koble av og være sosial. Helst hver dag. Når det er sagt, er jeg alltid tilgjengelig. Og er det en viktig deadline er jeg selvfølgelig alltid på plass, sier Næss, som vil avlive myten om at analytikerbransjen krever at man må være på kontoret absolutt hele tiden.

– Inntrykket er at det er svært mye jobb om man skal etablere seg og bli lyttet til.

– Ja. I begynnelsen må man jobbe mye og sitte mye for seg selv, for å lære seg faget og greie å produsere de nødvendige leveransene. Men etter hvert som jeg har fått litt erfaring, har forestillingen om at dette er et ensomt liv med et enormt arbeidstrykk, endret seg veldig.

For sin egen del bruker han også mye av fritiden på å lese på ting som omhandler jobb, fordi han synes det er interessant. Så fritid og jobb blir en glidende overgang.

Fra boom til krasj

Om Næss erfarte både opptur og nedtur i idrett, så skjedde det samme da han gikk inn dørene i Sparebanken 1 Markets våren 2020. Der fikk han ganske raskt ansvaret for dekningen av selskaper innenfor fornybar energi. Etter noen måneder med ellevill verdistigning og halleluja-stemning gikk sektoren rett i dass. Og der befinner man seg fortsatt, rent verdimessig. Ledende grønne selskaper som Scatec og Ørsted er ned 85 prosent på børsen. Bjellesauer som investor Øystein Stray Spetalen har raljert over grønt gørr og totalslaktet sektoren og samtidig hyllet fossil energi.

– I begynnelsen var det mye kapital som jaget få selskaper, og alt gikk bare opp, opp, opp, forteller analytikeren og legger til at grønne selskaper i 2020–21 fikk veldig mye igjen for å komme med grandiose løfter og aggressive mål.

– Den type retorikk møter man fortsatt, og det kan være utfordrende. Er jeg uenig, så sier jeg alltid ifra. Da må man være forberedt og ha gode argumenter for sitt avvikende synspunkt.

– Hvordan var det for deg da boblen sprakk?

– Jeg jobbet sammen med Peter Hermanrud på den tiden, og han lagde en graf hvor vi sammenlignet grønne aksjer på vei opp med dotcom-perioden. Grafene var helt like, og toppen var skremmende nær. Vi hadde definitivt en følelse av at det bare var et tidsspørsmål før dette kom til å snu, sier Næss.

Fortsatt synes han det er vanskelig er å skille på selskaper som vært priset basert på drømmer og de som allerede har inntjening. På vei ned har det vært et veldig sprik i hvilken metodikk som er blitt brukt på verdsettelse av bemerkelsesverdig like selskaper.

– Greide dere å advare kundene om fallet som kom?

– Jeg tok over ansvaret rett rundt toppen av boblen, og vi tok ned anbefalingen på mange selskaper. I retrospekt kan man jo fint argumentere med at vi burde hatt hele sektoren på salg, og det hadde vi ikke.

Lav interesse

Interessen for aksjer innenfor fornybar energi er fortsatt veldig moderat, men med dagens priser har noen “nybegynnere” begynt å snuse på sektoren. Investorer som ikke var med på nedturen, ser at det grønne universet kommer til å leve videre og at prisingen har kommet langt ned.

– Jeg snakker mye med kunder om når dette vil nå bunnen og hvilke selskaper man da skal eie.

– Og når er det, tror du?

– Det er umulig å spå eksakt. Men vi ser for eksempel at endel store selskaper – særlig kraftprodusentene – prises med en rabatt i forhold til verdien av deres operasjonelle prosjekter. Om det er bunnen, vet man ikke. Men jeg tror at man på endel av de større og solide selskapene kan regne med å få tilbake pengene på tre års horisont.

– Når skal man begynne å kjøpe?

– Jeg tror man kan begynne å kjøpe de aksjene som har en businessmodell som fungerer. Som har en track record, solid inntjening og hvor man har en viss formening om hva som finnes av faste verdier. Kjøper du en kurv av disse selskapene, så tror jeg du kommer til å få tilbake mer enn pengene dine om tre år. Men det kan også godt hende det kommer et bedre inngangspunkt. Vi er langt ifra der at vi sier: Gå all in i grønt.

– Hva skal til?

– Jeg tror først og fremst at de lange realrentene må flate ut eller snu. Det er fortsatt mange dyre selskaper. Hvis man er en stor forvalter innenfor sektoren, hvor det tar tid å bygge opp posisjoner, så tror jeg det bare er å begynne å kjøpe den kurven jeg nylig nevnte. Var jeg en mindre investor, ville jeg nok heller ha ventet til tidevannet hadde begynt å snu.

Jobber med forbildet

Selv om Næss kommer fra tung akademisk familie, var det ingen hjemme som påvirket ham i retning finans. På Indøk. i Trondheim ble han fort med i studentgruppen Verdi, som er aksjeklubben på NTNU. Noen år tilbake hadde han nemlig hørt Harald Magnus Andreassen holde foredrag om samfunnsøkonomi for 2. klasse på Handelsgym i Oslo. I salen satt 17 år gamle Næss og lot seg forføre. Nå er de to kolleger i Sparebanken 1 Markets, med kontorplass rett ved siden av hverandre og jevnlige diskusjoner om fag.

– Var du starstruck da du kom hit?

– He he, skriv gjerne det i mangel av et bedre ord, sier Næss.

– Hvor mye betydde god lønn for at du valgte denne jobben?

– Lite. I utgangspunktet var det ikke viktig å tjene godt, men å gjøre det bra. Jeg begynte ikke i Verdi fordi det kunne lede til en godt betalt jobb, men fordi jeg var interessert i aksjer, utdyper Næss.

Kapital lyktes i å hanke inn analytiker-nestor Andreassen til møterommet i Olav Vs gate hvor vi intervjuer Næss. Andreassen deler gladelig noen betraktninger om sin nesten 40 år yngre kollega.

– Jeg tror ikke at jeg skal ta æren for at Thomas valgte å gå den veien eller at han ble den han er i dag. Men det er jo litt artig å tenke på at foredraget gjorde inntrykk, medgir Andreassen. Han har flere eksempler på finansmedarbeidere, både i eget og andre meglerhus, som har tenkt at “sånn skal jeg også bli” etter å ha hørt 67-åringen gi gass foran et publikum.

– Du omvender folk?

– Ja, he he, jeg vetta fader jeg. Men det er en ting som driver butikken hos oss, og det er at vi får inn dyktige, engasjerte og nysgjerrige folk som blir dritflinke analytikere. Thomas er et eksempel på en som ikke har jobbet mange årene, men som allerede har fått en kjempehøy stjerne blant kundene våre og kollegene her – meglerne, analytikere og corporate-folkene – fordi han sier fornuftige ting og klarer å fremstille det slik at det kan brukes på møter med hvem som helst av kunder, enten det er små kunder i Haugesund eller kunder som møter alle i finansbransjen.

– Kommet langt på 3,5 år?

– Ja, utrolig. Han er faglig sterk, iherdig og nysgjerrig. Kombinasjonen må være der. Nysgjerrighet og kritisk sans er noe av det viktigste. Uten det snur man ikke neste stein, og da stopper man opp. I tillegg må du ha orket. Noen er så smarte at de bare kan ta alt på hælen og få til ting, uten å jobbe mye. De fleste, inkludert meg selv, er ikke sånn. Vi må bruke mye av tiden vår på å bli gode analytikere, holder Andreassen frem. Problemet er at man alltid kan skaffe seg ny informasjon. Det er alltid en ekstra artikkel han kunne ha lest, alltid en telefon til han kunne ha tatt.

– Hver kveld må jeg kjempe med å komme meg i seng, for jeg vet at det alltid er mer jeg kan gjøre, sier veteranen.

Storytelling

Mens Andreassen gjør et kort opphold for å trekke pusten, griper Næss ordet.

– Der er jeg nok flinkere til å koble mer av, jeg er god til å dra hjem for å sykle eller spille golf – jeg tenker jo mye på jobb, men jeg synes viktig å få frem at man ikke må sitte her på Aker Brygge til sent på natt som analytiker.

– Når er man på topp som analytiker?

– Bare se på Harald Magnus, han er på topp nå, han, repliserer Næss.

Andreassen er tilbake med oksygen og tar ordet:

– Det er en saying at de beste meglerne er mellom 50 og 60 år. De har opplevd endel nedturer og er kritiske til det de hører og ser og kan gi de beste rådene. De beste analytikerne er mellom 60 og 70. De har opplevd enda mer og blitt enda mer garvet i gamet. Mens de beste investorene er over 70 år, de lar seg ikke lure lenger.

– Derfor har jeg tre år igjen til jeg er over peaket mitt, ler veteranen og går løs på et siste innspill.

– Kunsten er å lage konseptet. Å finne ut; hva er egentlig det viktige her? Og siden lage fortellingene sånn at folk husker hva man sier. Det kan man gjøre når man kan nok om feltet. Både teori og empiri. Thomas driver med fornybar, og da må man kunne mye om teknologi, politikk og virkemiddelbruk – det krever et bredt sett av kunnskaper for å være smart her.

Den nye vinen

Næss er en del av den nye generasjonen analytikere som markerer seg både i markedet og på kåringer. Men han vil ikke være med på at han har mer grunn til å være stolt av å analysere fornybar energi, enn for eksempel en “fy-fy-sektor” som olje.

– Olje har en plass 30 år frem i tid. Energisystemet henger sammen. Jeg har mye nytte av å snakke med kollega Teodor Sveen-Nilsen på olje. Hvis han kan fortelle meg hvor gassprisen skal, så vet jeg hvor strømprisen skal. Jeg tror det er bra å ha et blikk på hele energisektoren.

– Stolt av å være en del av det grønne skiftet?

– Jeg setter veldig pris på å bli opplyst på et felt jeg mener er viktig og ikke minst kommer til å forbli veldig viktig, ikke bare innenfor aksjer. Finans er kanskje ikke verdens mest populære bransje, men det tar seg kanskje bedre ut når man er fornybaranalytiker, sier han og smiler.

– Lytter norske analytikere for mye på selskapene og således blir for positive?

– Jeg skal være forsiktig med å generalisere for alle analytikerkolleger, men for meg selv prøver jeg, klok av skade, å være veldig skeptisk når jeg hører på hva selskaper sier. Derfor bruker jeg mer enn halvparten av dagen min på å snakke med forvaltere, meglere, analytikerkolleger, selskapene, industrien og analysebyråer. Da får jeg fem–seks ulike svar på samme spørsmål og kan danne meg et ganske godt grunnlag for å sette opp mitt eget syn.

– Hva er din fordeling på kjøps- og salgsanbefalinger?

– Det siste året har vi nok ligget på omtrent halvparten nøytral og salg og halvparten kjøp. Det varierer.

– Følger det mer press når du har en salgsanbefaling?

– Jeg jobber helt selvstendig og føler ikke på så mye press, men generelt sett går aksjemarkedet opp, selskaper vokser og øker inntjeningen. Dermed vedder man både mot markedet og selskapet når man har en salgsanbefaling. Men: Jeg har de anbefalingene jeg mener er riktige.

Mindre historikk

Ifølge Næss er det en utfordring for analytikerne at en stor del av fornybarsektoren mangler historikk. I andre, mer etablerte sektorer kan man gjerne ta utgangspunkt i historisk vekst og lønnsomhet og stille seg spørsmålet om det er rimelig at dette vil fortsette eller endre seg frem i tid.

– Fornybaranalytikere famler mer i blinde?

– Ja, det er fair å si, men det er forskjeller. Hvis du ser på vind og sol, så er det felter hvor man begynner å få erfaring. Men vi dekker også mye nybrotts-teknologi og må ofte bygge regnearkene med svært begrenset datagrunnlag. Da er det veldig viktig å undersøke om teknologien eller produktet har noen langvarige konkurransefortrinn som gir grobunn for å tro på lønnsom vekst over tid. Jeg har møtt flere selskaper som implisitt gjennom sine måltall sier at de skal oppnå både 40, 50 og 60 prosent avkastning på kapitalen. Kan vi bruke dette som vårt base case? Antageligvis ikke. Det er viktig å være oppmerksom på urealistiske måltall.

– Hva er det viktigste du ser etter når du verdsetter?

– Det grunnleggende spørsmålet er om selskapet kan oppnå en avkastning på kapitalen som overstiger avkastningskravet over tid. Hvis svaret er ja, er det viktig å vurdere hvor mye potensiell vekst dette selskapet realistisk kan oppnå. Det er også en rekke andre faktorer som vil være avgjørende for om et selskap lykkes. Ledelse, for eksempel, er svært viktig. Selv om man har et utmerket produkt, vil dårlig ledelse begrense fremgangen.

Kina i tet

Fornybaranalytikeren har troen på at det grønne skiftet skal bidra til å “redde” en hardt prøvet verden.

– Verden klarer seg uansett. Men, ja, jeg har troen på at et grønt skifte skal få ned utslippene våre tidsnok til å redde det økosystemet vi kjenner til i dag, inkludert oss mennesker.

– Du har ikke gitt opp?

– Nei. Ting går fremover i rasende tempo. Aksjer på børsen har stupt, men globalt er investeringer i fornybart på all-time high. Vi må definitivt akselerere investeringene. Vi ligger bak skjema, men vi har all teknologien tilgjengelig, sier Næss.

Han mener investeringene som skal til innebærer en omveltning, men at investeringsnivået vi har hatt globalt i tidligere oljeboomer har vist at det er mulig.

– Men det blir noen humper og dumper på veien?

– Ja, absolutt, og det vanskelige med klima er at man ikke nødvendigvis ser konsekvensene foran oss i dag. Mange vil argumentere med at hetebølger og skogbranner i Europa er slike konsekvenser, men tvilerne finner fortsatt forskningsartikler som forteller dem at dette ikke er statistisk signifikant – da fortsetter de å tvile. Jeg tror at etter hvert som konsekvensene blir enda tydeligere, så vil skiftet skje raskere og raskere.

– Hvem gjør mest for tiden?

– Hvis man ser på hva USA, Europa og Kina gjør, så er det et kappløp på gang, hvor jeg synes Kina har tatt lederrollen. Selv om det ikke er den gjengse oppfatningen i Norge, så vil jeg si at kineserne helt klart er fremst. De har brukt flere tiår på å ta full kontroll på alle råvarene som går inn i alle de viktigste fornybarteknologiene. De har allerede vunnet sol og er på god vei til å seire innenfor vind. På batterier er de langt foran. På elektrolyse og hydrogen er det pr. nå ganske jevnt, men jeg tror kineserne kommer der også. Hvis man ser på installert kapasitet, er det klart mest som installeres i Kina, ikke pr. innbygger, men de er faktisk ikke så verst der heller.

I tillegg tror han kineserne er mer realistiske. De sier net zero by 2060. Det er ti år senere enn Europa og andre ellers ønsker. 

– Og når man ser hvordan de følger planen til punkt og prikke, så er det kanskje noe man kan tro på.

– Er det lettere å gjøre en slik omveltning i en totalitær stat fremfor i demokratier med skiftende styre?

– Ja. Men det meste annet er verre.