«Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden, og vi har et unikt utgangspunkt for å lykkes. Men vi trenger mer forskning, mer innovasjon og mer kompetanse for å få tatt i bruk de nye teknologiene», uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i forbindelse med statsbudsjettet.

Samtidig kaster mange gründere seg etter teknologien. Noen vil effektivisere oljebransjen. Andre kombinerer maskinlæring og jus. Enkelte vil forhindre hvitvasking. Mens andre vil automatisere analyser.

– I dag kan vi gjøre ting vi ikke turte å drømme om for bare to år siden, sier AI-forsker Inga Strümke.

– Er markedet modent nok for å ta i bruk teknologien gründerne nå utvikler?

– En ting er om folk er modne til å forstå selve teknologien. En annen ting er om noen faktisk vil kjøpe og bruke den. Akkurat nå tas det i bruk teknologi som aldri har vært i bruk før. Det fører til at to mekanismer konkurrerer. Alle har lyst til å benytte seg av kunstig intelligens for å henge med i tiden. Men mange lurer nok på hva som er lurt og lov å gjøre. Dette trekker i motsatt retning av hverandre.

– Jeg forstår at gründere er litt nervøse for det regulatoriske landskapet som hele tiden er i utvikling, fortsetter hun.

– Hva burde startupene gjøre?

– Det gjelder å vise at gründerne selv er bevisste på risikoene som finnes, informere om dem og vise at de har gjort refleksjoner rundt det. Men en ting jeg også har lyst til å si, er at gründere har store fordeler ved å være små og agile. De er ikke bundet til gamle tradisjoner og tungvinte måter å jobbe på. De har lettere for å snu seg rundt og bruke ny teknologi. Det må de utnytte, utdyper Strümke.

I forslaget til statsbudsjettet er det trukket frem tre punkter for hvordan pengene skal brukes. Et av punktene handler om «Forskning på hvordan digitale teknologier kan brukes til innovasjon i næringslivet og offentlig sektor, og hvordan kunstig intelligens kan brukes i forskningen på mange ulike fagområder».

– Det kan tolkes som at det skal gis penger til gründere som skaper innovasjon i næringslivet. Men den største utfordringen der er tidshorisonten. Mange gründere har kanskje ikke god nok tid. Det handler om å være førstemann til verdiskapningen.

– Hvordan tror du bruken av kunstig intelligens blir fremover?

– Noen deler av AI kommer til å bli like vanlig som Excel og Google Translate. Det oppleves som hyllevare. Men derfor blir det også et skille mellom de startupene som egentlig ikke tilbyr noe unikt, bare i en ekstra fin innpakning, og de som faktisk har egenutviklede produkter og teknologi. Jeg anbefaler ingen å lage en fancy variant av ChatGPT. Det trenger vi ikke. Jeg har prøvd å følge med på hvor venturekapitalen går. Det er en tendens til dreining mot de små bedriftene som har kompetanse in-house og kan lage produkter med AI selv, forklarer Strümke.

Vil revolusjonere byggebransjen

For en drøy uke siden sto 36 år gamle Franz Forsberg på en scene i Oslo sentrum. Han er en av gründerne bak startupen Spacio. På scenen ga Forsberg sin pitch i konkurransen «100 pitches» i regi av DNB og StartupLab. Forsbergs oppstartsselskap bruker kunstig intelligens, og ble en av finalistene som var igjen til slutt.

Han og medgründerne Stian Haugrim og André Agi møttes da de jobbet i samme arkitektfirma. Nå har de bygget en database og et verktøy som skal hjelpe arkitekter å jobbe raskere og mer bærekraftig.

– Da jeg var ung og nyutdannet trodde jeg Norge var langt fremme når det gjelder digitalisering, men det er bare tull. Alle ekspertene i et byggeprosjekt snakker ulike språk. Det fører ofte til verditap og er dyrt. Leier du inn en energikonsulent bruker han sannsynligvis 50 prosent av tiden på dataoverføring og databehandling, mener Forsberg.

Vi møter ham i kontorfellesskapet Spaces i Apotekergata i Oslo sentrum.

Ved hjelp av kunstig intelligens skal programvaren hjelpe både arkitekter, entreprenører og konsulenter med å ta riktige valg når det kommer til alt fra planløsninger, dagslys og energi til støy, vindforhold og klimaregnskap.

– Og hvorfor trenger vi AI til dette? Jo, for å gjennomføre analysene som vanligvis krever tunge programvarer, masse datakraft og mange eksperter.

Gründerne har jobbet med teknologien siden 2020, men selskapet ble ikke stiftet før i desember i fjor. I mars lanserte de en betaversjon av softwaren. Nå har de over 70 betalende kunder i 23 ulike land.

– Alle er betalende kunder. De har kjøpt lisens til programvaren vår, så de får bruke betaversjonen gratis. Når vi går bort fra betaversjonen betaler de for seks måneder av gangen. Det er bare noen uker til. Men byggebransjen er en stor industri som er vanskelig å endre på. De største byggherrene synes det vi driver med er spennende, men er ikke klare for å bruke teknologien vår, utdyper Forsberg.

Enn så lenge eier de tre gründerne selskapet sammen, uten eksterne investorer.

– Vi er litt på utkikk etter potensielle, langsiktige investorer. Men enn så lenge er vi bootstrapped. Forhåpentligvis skal vi gå med profitt allerede neste år, for vi har ikke cash nok til å gå i minus i tre år. I løpet av neste år håper jeg vi har 500 kunder og 15 millioner i årlige, gjentakende inntekter.

Bruker AI til vindkraftprosjekter

De tre gründerne Helene Margrethe Bøhler, Jan-Tore Horn og Hilde Kristin Njøten var først kolleger i Spacemaker. I dag jobber de sammen i selskapet Vind AI som de etablerte i fjor sommer.

– Det har vært en morsom tid å starte et selskap i, selv om kapitalmarkedet har vært veldig tørt i det siste. Vi har ikke vært så berørt av det, først og fremst fordi vi er et teknologiselskap som jobber med grønn energi, sier Bøhler.

– Krysningspunktet mellom digitalisering og klima er noe mange er opptatt av for tiden, legger Horn til.

De sitter i et lyst, hvitt møterom på Aker Brygge. Utenfor vinduet sitter de ansatte og jobber i et åpent kontorlandskap i syvende etasje. Det er bare et drøyt år siden de startet opp, men de er allerede blitt 17 ansatte.

– Vi satser mer og mer på generativ AI og benytter oss av de mulighetene som ligger der, fortsetter Bøhler.

For bare en uke siden startet en nyansatt med doktorgrad i maskinlæring. Vind Technologies utvikler software for planleggingen av havvind. De har laget en plattform som kombinerer store mengder data, og som ved hjelp av kunstig intelligens skal gjøre det enklere og mer effektivt å planlegge prosjekter innenfor havvind.

– Å designe nye havvindprosjekter er veldig komplekst. Mange ting skal på plass samtidig og det er mye å ta hensyn til. Både naturrestriksjoner som hvor fisk gyter eller fugl trekker, men også hvor skipstrafikken er, eller hvordan havbunnen ser ut. Samtidig er jo målet som vindutvikler selvfølgelig å produsere mest mulig energi til en lavest mulig pris. Vår software gjør det mulig å simulere og sette opp mange alternativer, evaluere dem på ulike parametre og bruke våre algoritmer for å få bedre resultater, forklarer Bøhler.

Teknologien gjør at du kan finne ut hvor vindturbinene bør stå, hvordan strømmen skal føres i land eller hvor mye energi vindparken kan produsere. I mai i fjor begynte de å utvikle teknologien og produktet. Nå har de 15 betalende kunder, blant annet Multiconsult, Fred. Olsen Seawind, Corio og RWE.

– Det var en milepæl da vi landet en del store kontrakter i vinter. Rundt om i Europa ser vi at det er interesse og betalingsvillighet for dette, sier Horn, som har doktorgrad i design av offshore-vindturbiner.

– Er det mange som prøver å lage noe lignende?

– Foreløpig er det ganske få konkurrenter på verdensbasis. Det er noen softwareselskaper som har spesialisert seg på én tematikk innenfor havvind. Vi prøver å kombinere alle de ulike delene av et prosjekt i én skybasert plattform, sier Horn.

– Det vil jo alltid være en risiko for å bli kopiert når man lager software. Men vi tror jo at det er ganske vanskelig, legger Bøhler til.

Ved oppstart fikk de 100.000 kroner av Innovasjon Norge for å komme i gang. Like etter fikk de tre millioner kroner i investeringskapital fra Spacemaker-gründerne Carl Christensen, Håvard Haukeland og Anders Kvåle. I tillegg har de mottatt ytterligere 600.000 kroner fra Innovasjon Norge.

– Vi har fått inn større investorer også, men vi vil ikke dele så mye av det enda. Selskapet eies likevel først og fremst av oss grunnleggerne og de ansatte. Alle ansatte eier aksjer i selskapet, sier Bøhler.

– Hva slags utfordringer har dere møtt på?

– Det er ikke blitt så vanlig å bruke kunstig intelligens innenfor havvind ennå. Vi merker at mange synes det er veldig nytt, og det er jo alltid en utfordring å få en industri til å jobbe på nye måter. Å få bransjen til å bruke og bli vant til ny teknologi kan være vanskelig. Samtidig er det mange unge som jobber innen havvind, og den yngre generasjonen er nok mer villig til å teste ut nye, tekniske løsninger, fortsetter Bøhler.

I fjor omsatte Vind Technologies for 400.000 kroner, og hadde et underskudd på 2,6 millioner. I år har inntektene begynt å skyte fart, men gründerne vil ikke dele de økonomiske ambisjonene.

– Jeg kan si at vi ikke har noen ambisjoner om å gå i pluss i aller nærmeste fremtid. Vi kommer nok heller til å utvide teamet, selv om vi stadig får høyere inntekter. Hovedmålet er til syvende og sist at teknologien vår blir en industristandard for dem som skal designe nye vindprosjekter rundt om i verden, sier Bøhler.

Fikk Skyfall Ventures på eiersiden

Under Arendalsuka i august var Lars-Petter Windelstad Kjos invitert for å snakke om kunstig intelligens, sammen med blant annet Inga Strümke. De diskuterte bruken av AI innenfor opplæring, for bedrifter og i næringslivet generelt.

– Jeg opplever en enorm nysgjerrighet for det vi driver med, og holder mange foredrag. Men samtidig vet vi at folk flest ikke har testet kunstig intelligens selv. Mannen i gata bruker ikke OpenAI og vet ikke nødvendigvis hva kunstig intelligens kan brukes til, sier Kjos.

Han og medgründer Rolf Risnes står bak startupen We Are Learning. De to gründerne har startet selskap sammen før. De står bak teknologiselskapet Motimate, som etter hvert ble solgt til Kahoot.

Men nå er de i gang med sin nyeste bedrift. Ideen er at hvem som helst skal kunne lage interaktive animasjonsvideoer i 3D på bare noen minutter ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi utvikler en programvare som kan hjelpe deg å lage engasjerende opplæringsvideoer. Før tok det ufattelig mye tid, kostet masse penger og de fleste hadde ikke sjans til å gjøre det selv. Men nå har vi AI, sier Kjos.

Selskapet startet opp i fjor sommer. I fjor hadde de ingen inntekter, og endte med et underskudd på 600.000 kroner. I vår begynte de første kundene å teste produktet i betaversjon, og i september lanserte de programvaren.

– Vi har signert et tosifret antall kunder. Ikke bare norske. Kundene er hovedsakelig bedrifter som vil lage interaktive opplæringsvideoer om et spesifikt tema. Men vi opplever samtidig at mange skoler og universiteter har tatt i bruk gratisversjonen, så det er interessant for lærere og elever også, utdyper gründeren.

I vår gjennomførte We Are Learning en emisjon som ble overtegnet. De hentet 11 millioner kroner og fikk blant annet Skyfall Ventures og Sondo Capital inn på eiersiden.

– Investorer setter pris på at vi har gründererfaring, så det er ekstra viktig i et tørt kapitalmarked. I tillegg ser vi at spesielt internasjonale investorer er interessert i edtech, og at Norge er blitt kjent for å være gode på det feltet. Spesielt på grunn av Kahoot. Når det gjelder kunstig intelligens finnes det både investorer som har ekstremt tro på det, og de som stiller flere spørsmål. Men for oss har det gått bra å hente penger enn så lenge.

I dag består teamet til We Are Learning av ti personer, fordelt mellom Norge, Australia, Latvia og Polen.

– Det har gått ekstremt fort. Med Motimate gikk verdien av selskapet fra null til 230 millioner kroner på fire år, ifølge Finansavisen. Men nå har det gått mye raskere og vi er fryktelig sultne på å lykkes ordentlig internasjonalt, forteller Kjos.

Fått støtte fra Google

Fire år har gått siden Marlene Dahle fra Bergen reiste til København for å studere kunstig intelligens. Hun befinner seg fortsatt i Danmark, men studentlivet er byttet ut med gründertilværelsen.

For ett år siden startet Dahle og medgründer Hodan Aden selskapet Empire AI og ble gründere på fulltid. De har samlet inn data fra ulike kontorer og utviklet software som skal gi smarte og effektive kontorløsninger – ved hjelp av kunstig intelligens.

– Dette er ingen ny bransje for oss. Vi har laget verktøyet vi selv trengte da vi jobbet med kontorplanlegging tidligere. Vi visste at det lå et kjempepotensial her, sier Dahle.

– Kun 12 prosent av norske møter er med mer enn syv personer. Men hele 50 prosent av møterommene er bygget for så mange mennesker. Det er dyrt å ha mange tomme stoler, fortsetter hun.

Programvaren ble lansert i mars, etter et halvt år med utvikling.

– Vi har hatt betalende kunder siden dagen vi lanserte. De fleste bruker programvaren til å optimalisere eksisterende bygg. Det kan være arkitekter, interiørarkitekter eller store selskaper.

To måneder etter lansering ble Empire AI valgt ut som et av 40 selskaper, blant 4.000 søkere, til å ta del i et program i regi av Google. De fikk pengestøtte, i tillegg mentorordninger og andre ressurser.

– Google kom inn med pengestøtte, uten å ta noen eierandel i selskapet. 150.000 dollar i kontanttilskudd og 100.000 dollar i Google Cloud Credits. Vi har fått masse hjelp allerede. Både av Googles utviklere, nettverket deres, mentorer og av systemene til Google.

Dahle og Aden jobber fra henholdsvis København og DNBs startuplab i Bergen. Kundene befinner seg også i begge landene. Snart reiser gründerne til London. Der skal Google hjelpe dem å få kontakt med potensielle kunder.

– Målet er å komme inn på markedet i London i løpet av første halvår av 2024.

– Har dere møtt på noen utfordringer?

– Akkurat nå er det veldig utfordrende tider å drive en startup i. Vi har fått hjelp av både Innovasjon Norge og danske Innovationsfonden i tillegg til Google. Men det er tøffe tider for gründere som skal hente penger. Spesielt innenfor AI. Mange må bruke mye tid på utvikling før de får inntekter. Folk er mye mer forsiktige med å ansette. Det gjelder oss også, men vi har ansatt to personer. Vi må hele tiden balansere skalering med økonomi.

– Hvor mye skal dere omsette for i år?

– I år skal vi omsette for 500.000 kroner. Neste år skal vi i hvert fall tredoble det. Og deretter skal det gå enda fortere.