NHOs ferske medlemsundersøkelse viser at litt flere bedriftsledere vurderer nåsituasjonen som svak, og andelen som ser mørkt på utsiktene øker klart. Ved forrige undersøkelse var det 24 prosent flere pessimister enn optimister. Nå har andelen økt til 31 prosent netto.
Olje- og gassnæringen og sjømat har flest optimister. Bilbransjen og bygg og anlegg har færrest.
– Viser optimismen innen sjømatnæringen at ramaskriket om grunnrenteskatten for ett år siden var overdrevet?
– Nei, på ingen måte. Én faktor er prisene, og en annen at man nå opplever en mer forutsigbar situasjon, mener Ole Erik Almlid, adm. direktør i NHO.
– Mange investeringer som ble lagt bort i fjor er fortsatt borte, og næringen er ikke helt tilbake, hverken i verdsetting eller investeringer. Men det er godt at det nå går bedre.
En heving til?
– Norges Bank har jekket opp rentebanen igjen. Hvor mye betyr det for bedriftenes forventninger og utsikter?
– Renteøkningene vi har hatt over lang tid begynner først nå å bite, også for bedriftene. Bedriftene har justert sine planer og investeringer deretter, og alle skulle ønske at vi er på rentetoppen snart. Men vi har tillit til at sentralbanken gjør gode vurderinger, og at renten etter hvert kommer ned, understreker Almlid.
– Det er en villet politikk at man skal bremse økonomien litt nå for å få ned inflasjonen, og vi mener det er riktig. Spørsmålet er om man justerer riktig, slik at man får en myk i stedet for en hard landing.
– Mener du, ut fra situasjonen akkurat nå, at Norges Bank bør gjennomføre den varslede rentehevingen i desember?
– Det kan være det kommer et knepp til, og det må Norges Bank vurdere. Både statsbudsjettet og internasjonale forhold spiller inn, men alle ønsker å få inflasjonen ned, slik at rentene snur ned og økonomien kommer tilbake til en normalsituasjon.
– «Kjedelig» statsbudsjett
– Undersøkelsen er delvis foretatt før statsbudsjettforslaget. Ville svarene vært annerledes nå?
– Nei, jeg tror egentlig ikke det. Statsbudsjettet ble definert som et nøytralt budsjett, og oppfattes å være litt «kjedelig». Det kom ingen skattesjokk, men hadde økningen i arbeidsgiveravgiften blitt tatt bort, så ville nok våre tall vært mer positive. Og hadde vi fått ned eierbeskatningen, så ville tallene vært mer positive.
Almlid tror utviklingen med store forskjeller mellom næringene fortsetter:
– Ja, det er grunn til å frykte det. En høyere oljepris enn ventet slo inn i olje- og gassnæringen og tilknyttede bransjer. De som scorer dårligere er bygg og anlegg og næringer knyttet til forbruket, altså handel, sier han.
– Vi frykter at det kan bli enda større strekk i laget utover i 2024, når ordrebøkene i bygg og anlegg går tomme.
– Bedre ved utgangen av 2024
En viktig faktor bak Norges Banks seneste oppjustering av renteplanene var høy aktivitet i olje- og gassbransjen og høyere oljepris.
– Hvordan komme ut av en situasjon hvor pengepolitikken «rammer» blant annet handel og bygg og anlegg ut fra frykten for en boom i en enkelt næring?
– Penge- og finanspolitikken må virke sammen. Næringer som har ekstra store utslag nå, må oppleve at finanspolitikken bidrar positivt. Å senke eierbeskatningen vil virke veldig godt inn og styrke investeringsevnen. Nå er det også viktig med enøk-tiltak, ikke bare for klimaet, men også for bygg og anlegg. Det kan være med på å hindre store opp- og nedturer.
– Når vil andelen pessimister begynne å synke?
– Vi tror at utgangen av 2024 vil være bedre enn inngangen til 2024. Vi tror på en myk landing, uten bråstopp, men bremsene er på, sier Almlid.
– Men vi har også sett år etter år at det har kommet uforutsette hendelser, enten i form av energiprisene, pandemi eller krig. For å dempe utslagene av dette må finanspolitikken bidra til ro og orden.
