– Nei, vi har ikke endret kurs
Norges Bank har ikke hevet rentebanen fordi oljeaktiviteten øker, men fordi det bidrar til høyere lønns- og prisvekst, sier Norges Banks sjeføkonom.


Norges Bank legger nå så stor vekt på økt oljeaktivitet, at det alene forklarer det meste av hevingen av rentebanen, har sjeføkonomene Kyrre M. Knudsen i SR-Bank og Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets overrasket konstatert i Finansavisen. Tilsvarende tyder tilsynelatende vektleggingen i Norges Banks «renteregnskap» på at bekymringen over høy pris- og lønnsvekst og den svake kronen er nesten utradert.
– Har Norges Bank foretatt en kuvending i vurderingene av hvilke faktorer som tilsier at renten må settes høyere enn dere tidligere antok?
– Nei, vi har ikke foretatt noe brått kursskifte, sier Ole Christian Bech-Moen, Norges Banks sjeføkonom.
Renteregnskap vs. rentebane
– I renteregnskapet ser vi på hvor mye ulike faktorer slår ut i forhold til forrige rapport i modellbanen for renten. Og denne modellbanen er ikke nødvendigvis lik selve rentebanen, altså vår prognose for hvordan renten vil bli endret fremover, understreker han.
Han er uenig i at «alt som trakk renten opp i vår og sommer, nå er blitt uviktig», slik Finansavisen skrev.
– Det er mye som ikke synes i renteregnskapet som er viktig for om renten skal opp eller ned, og det som ikke vises, er ikke uviktig. Renteregnskapet illustrerer hva som har bidratt til endring, men det er forhold som er viktige for pengepolitikken selv om de ikke har bidratt til endring i banen fra sist, sier han.
– Modellbanen og renteregnskapet er en del av beslutningsgrunnlaget for komiteen, sier Bech-Moen, og viser til Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som faktisk beslutter renten.
– Er det god kommunikasjon når renteregnskapet gir et annet inntrykk av hva som er viktig, enn hva komiteen mener?
– Endringene i rentebanen er godt i tråd med endringen i modellbanen. Faktorene som komiteen trekker frem i sine pengepolitiske vurderinger er de samme faktorene som renteregnskapet viser, sier Bech-Moen.
– Rentebanen er fortsatt et godt pedagogisk middel for å kvantifisere faktorene som er viktige, men det er ikke en en-til-en-sammenheng mellom renteregnskapet og rentebanen Norges Bank legger frem.
Nivå vs. endring
Et viktig poeng for Norges Bank er forskjellen mellom nivået på og endringen i de ytre faktorene som påvirker rentevurderingene.
Forenklet: Hvis alle ytre faktorer har utviklet seg som Norges Bank ventet ved forrige vurdering, vil renteregnskapet vise null endring i hva som dytter rentebanen opp eller ned. Men så lenge det er utsikter til at inflasjonen holder seg på et allerede høyt nivå, vil Norges Bank fortsatt legge stor vekt på det i rentebeslutningene, på samme måte som høy arbeidsledighet.
– Så du advarer mot å lese renteregnskapet for å forsøke å forstå hvordan Norges Bank vil reagere på ulike ytre hendelser?
– Renteregnskapet er en indikasjon på en viktig del av beslutningsgrunnlaget for komiteen, og du vil langt på vei se Norges Banks reaksjon ut fra endringene i denne modellbanen. Men Pengepolitisk rapport gjenspeiler komiteens vurdering, og ikke bare endringene som kommer ut av modellberegningene i NEMO.
– Hvis man av renteregnskapet får inntrykk av at økt oljeaktivitet er hovedgrunnen til at Norges Bank hever rentebanen, så har man fått feil inntrykk?
– Ikke nødvendigvis feil inntrykk, men komiteen kvantifiserer ikke hver enkelt faktor. Derfor må man lese de pengepolitiske vurderingene for å se hva komiteen har vektlagt.
Oljeaktivitet gir lønnsvekst
I det ferskeste renteregnskapet «forklarer» økte oljeinvesteringer og økt oljepris halvparten av Norges Banks heving av modellbanen. I artikkelen mandag kom Finansavisen i skade for å skrive at Norges Bank har doblet sine investeringsanslag. Det riktige er at veksten i investeringene er doblet. Når Norges Bank senker sitt anslag for oljeinvesteringsveksten for 2026, er det dermed fra et høyere utgangspunkt.
– Dette er i stor grad basert på SSBs oljeinvesteringstelling. Den ferskeste tellingen viser betydelig høyere planer enn den forrige, kanskje særlig for felt i drift, sier Bech-Moen.
– Økt oljepris betyr ikke stort for oljeinvesteringene for de neste par årene, men slår ut lengre ut i tid.
Den høyere oljeaktiviteten forklarer, som en av flere faktorer, hvorfor Norges Bank har justert opp sitt anslag for lønnsveksten de neste par årene.
– Man kan alternativt se på kapasitetsutnyttelsen i økonomien sammen med høyere oljeprisanslag enn vi hadde i juni. De to faktorene går vanligvis hånd i hånd med noe høyere lønnsvekst, sier Bech-Moen.