De seneste ukenes bratte stigning i amerikanske langrenter har ført til en debatt om hva som ligger bak. Skyldes renteoppgangen primært høyere forventet styringsrente fra Federal Reserve, eller er det «resten», terminpremien, prisen på motviljen mot å låse inn pengene lenge, som har steget?
New York Feds analyse tilsier at minst halvparten av renteoppgangen skyldes økt terminpremie. En årsak er den økte amerikanske statsgjelden og nedgraderingen av denne, en annen er demografiendringene fremover.
– Rentesignaler viktigst
DNB Markets’ seniorøkonom Ingvild Borgen har i Finansavisen tatt til orde for at det primært er økte renteforventninger som ligger bak. De seneste ukene har troen på rentekutt fra Fed utover i 2024 avtatt, slik at markedet nå forventer en høyere styringsrente de neste par årene enn tidligere.
Sjefanalytiker Jan von Gerich i Nordea Markets mener, tvert imot, at det er mye som tilsier at økte terminpremier ligger bak økningen i langrentene.
– Vi tror at terminpremiene vil øke videre, mener han.
Men:
– Hovedretningen for endringer i markedsrenten vil likevel komme fra endringer i inflasjonen og vekstutsiktene, og fra sentralbanksignaler.
Inflasjon ga rentehopp
Torsdag viste amerikanske tall litt høyere inflasjon enn ventet. Dermed er månedsveksten i inflasjonstallene på vei opp, og langt høyere enn hva som er forenlig med Feds inflasjonsmål på 2,0 prosent. Kanskje viktigere: «Super core»-inflasjonen, som måler kjerneprisveksten for tjenester utenom husleier, steg markant. Dette har over tid vist seg å være en av Feds absolutte favoritter i jungelen av inflasjonsindikatorer.
Med en månedsvekst på 0,6 prosent, viste «super core» høyeste månedsvekst på ett år.
Disse tegnene på økt inflasjon ga store utslag i amerikanske langrenter. På det meste var tiåringen opp 20 basispunkter, før den roet seg noe fredag morgen.
Dette er en indikasjon på hvor viktige renteforventningene er for langrentene.
Ferdig med QE
Von Gerich og Nordea Markets tror ikke at langrentene vil stige særlig mye fra dagens nivåer.
«Under panseret» vil det likevel være minst én viktig faktor som holder langrentene oppe, terminpremien.
Von Gerich viser til hvordan Feds store obligasjonskjøp gjennom perioden med kvantitative lettelser (QE) presset terminpremiene ned i negative verdier.
«Derfor er det naturlig å vente at terminpremiene øker nå som sentralbankene reduserer sine obligasjonsbeholdninger,» skriver han i en analyse.
Fortsatt er nivået på terminpremiene lave, sammenlignet med de foregående 30 årene. Veien opp til mer «normale» nivåer på terminpremiene vil imidlertid være gradvis og langsom, tror von Gerich. En grunn er at Fed har satt på autopiloten i nedtrappingen av sin obligasjonsbeholdning, slik at det ikke kommer brå skifter herfra.
– Langsomt opp
De neste årene vil det amerikanske budsjettunderskuddet kreve store låneopptak i obligasjonsmarkedet, som vil drive terminpremien opp. Heller ikke herfra kommer store overraskelser eller endringer.
«Derfor vil terminpremiene fortsette opp langsomt, heller enn i et jafs, og derfor vil økonomien, inflasjonen og nye signaler fra sentralbankene være den viktigste driveren bak endringer i langrentene,» tror von Gerich.
Men når terminpremien stiger, er én av to byggeklosser som danner langrentenivået varig høyere. Selv om renteforventningene skulle synke, vil derfor det andre elementet varig og økende bidra til at langrentene holdes oppe.
