Også onsdag steg den amerikanske tiårige statsrenten markant, og nådde 4,88 prosent på det høyeste. Siden starten av juni er renten opp 120 basispunkter, hvorav hele 80 basispunkter den siste måneden.
Renteoppgangen har gitt stor børsuro verden over den siste tiden.
Onsdag ettermiddag falt imidlertid tiåringen til litt over 4,72 prosent, trolig mye på grunn av svake arbeidsmarkedstall.
Det er særlig forventningen om Feds styringsrente om to–tre år som nå styrer de lange rentene, mener Ingvild Borgen, seniorøkonom i DNB Markets. Hun tror at renteforventningene, og ikke terminpremien, vil forbli hoveddriveren bak tiårsrenten.
Venter en heving til
I praksis er det mindre tro på rentekutt de neste årene som svikter, ikke at markedet tror styringsrenten skal mye mer opp.
– Vil renteforventningene stige mye videre?
– Vi har landet på at Fed er ferdig med sine hevinger nå, men personlig tror jeg det er en høy risiko for at de kan heve mer og så holde renten på disse nivåene i lang tid fremover, sier Borgen.
– Hvis Fed tydelig slår fast at rentetoppen er nådd, vil da renteforventningene stabilisere seg?
– Ikke nødvendigvis. Forventningen til Feds topprente har lenge vært ganske stabile. Det er derimot stor endring i synet på hvor Feds rente vil være om to–tre år. Så selv om Fed sier at toppen er nådd, kan renteforventningene stige videre i en periode fordi det er mindre tro på rentekutt de neste par årene.
Borgen viser til at markedet nå priser inn en styringsrente på over 4 prosent i to år fremover.
– Disse forventningene har kommet ganske mye opp, så det er nok begrenset hvor mye mer renteforventningene kan stige, understreker hun.
– Opp til 5 prosent
– Fortsatt er tiåringen 30–40 basispunkter lavere enn toppen rett før finanskrisen. Hvor høyt tror du den kommer nå?
– Den kan definitivt komme opp til 5 prosent, men jeg har vanskelig for å se for meg at den kommer særlig mye høyere. Når man kan låse inn en rente på 5 prosent i ti år, så er det attraktivt for veldig mange kjøpere.
Borgen understreker at bildet endrer seg hvis inflasjonen tar av igjen eller hvis amerikansk økonomi «boomer» voldsomt.
– Da må kanskje Fed heve videre til 6 prosent styringsrente, og da kan også renteforventningene lenger frem stige, og drive 10-åringen videre opp. Men vi tror ikke det er så sannsynlig, når inflasjonen har kommet mye ned, og veksten vil trolig avta noe.
– Ikke terminpremie
Utover økte renteforventninger, er økt terminpremie den eneste andre mulige årsaken bak oppgangen i lange renter.
New York Feds analyse tyder på at oppgangen den siste tiden i sin helhet har vært drevet av økt terminpremie. Ifølge disse analysene ble terminpremien i forrige uke positiv for første gang på over to år, og det normale har i lang tid vært en negativ terminpremie.
Dette er ikke Borgen helt enig i.
– At 10-årsrenten har beveget seg så tett i takt med markedets forventning til Feds styringsrente forteller meg at det i hovedsak er økte renteforventninger som ligger bak oppgangen nå.
Terminpremien er den ekstra avkastningen investorer krever for å kjøpe lange heller enn korte obligasjoner, og er i prinsippet drevet av høy eller lav etterspørsel etter disse obligasjonene. Derfor skulle Feds mangeårige kvantitative lettelser (QE) ha senket terminpremien, og den nåværende kvantitative tilstrammingen (QT) skulle ha gitt økte terminpremier. I hvert fall inntil de siste månedene har imidlertid terminpremien vært stabil på rundt minus 0,6 prosent, enten Fed har kjøpt obligasjoner i stort volum eller, som nå, redusert obligasjonsbeholdningen.
Statsgjeldtaket
– De siste månedene har terminpremiene økt, i hvert fall ifølge New York Fed. Hva har skjedd, som gjør at overgangen fra QE til QT nå slår ut?
– En mulig forklaring er at det i lang periode ikke har vært lagt ut ny statsgjeld på grunn av gjeldstaket. Når man så hevet gjeldstaket, var kontoen til finansdepartementet skrapet, så hittil har det bare vært lagt ut kort gjeld, sier Borgen.
Hun understreker at det ennå ikke foreligger data over amerikanske låneopptak i september.
– Derfor kan det ha kommet ny lang statsgjeld den siste måneden, og det er i hvert fall ventet at det kommer ut året. Dette kunne forklart en økt terminpremie den siste tiden.
Borgen peker også på det økte fokuset på veksten i amerikansk statsgjeld, som blir tyngre å betjene med økte renter.
– Hvis folk virkelig var redd for at USA ikke ville klare å betjene sin statsgjeld, skulle tiårsrenten ikke vært under 5 prosent, men 10 eller kanskje 20 prosent. Derfor mener jeg det er vanskelig å argumentere for at frykten for mislighold har drevet de lange rentene.
