Oppgangen i amerikanske langrenter har skremt aksjeinvestorer over hele verden den siste tiden.
På det meste, ved inngangen til uken, passerte tiårsrenten 4,53 prosent, og var dermed opp 1 prosentpoeng siden starten av august. Onsdag morgen var nivået litt ned, til 4,50 prosent.
Opp 1 prosentpoeng
Renteoppgangen reflekterer dels at markedet tror på Feds varsel om høy rente lenge, og dels høyere terminpremie. Bidraget fra terminpremien er stort på kort tid. New York Fed har gjort beregninger som viser at økningen her har bidratt betydelig til renteoppgangen. I juli var terminpremien minus 0,96 prosentpoeng. Mandag var premien positiv for første gang på over to år, 0,03 prosent. Dermed har terminpremien alene løftet langrentene med tett på 1 prosentpoeng på drøyt to måneder.
Terminpremien uttrykker kompensasjonen investorer krever utover løpende rente for å låne ut lenge, og måler i praksis differansen mellom lange renter og gjennomsnittet av korte renter.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets understreker at terminpremien er en beregnet størrelse, og beheftet med usikkerhet. Dessuten var premien når 0 flere ganger i fjor, for så å falle tilbake.
– Så det er ikke gitt at premien vil holde seg så høy som nå, sier Aamdal, men han ser minst to tunge faktorer som tilsier en fortsatt høy terminpremie.
– Den ene er demografien og den andre er deglobaliseringen. Dette reduserer spareviljen og gjør at investorer vil kreve ekstra premie utover løpende renter for å være villig til å låne ut langt.
Verre ved «shut down»
Akkurat nå er trolig også budsjettfeiden i USA med på å løfte terminpremien. USA risikerer «shut down» av offentlig sektor hvis det ikke raskt oppnås enighet om statsbudsjettet.
– Hvis man unngår «shut down, vil det da trekke terminpremien ned, i hvert fall kortsiktig?
– Det kan være. Men akkurat nå vil investorer ha ekstra betalt for å låne ut langt. De risikerer at en av de første tilbakebetalingene blir utsatt, og det trekker normalt renten opp, sier Aamdal.
– Det tyter ut i økt terminpremie. Grunnen til en «shut down» er å sikre at staten har penger nok til å stå ved sine forpliktelser, men det er en liten sjanse for at de ikke vil klare å overholde disse. Sjansen er liten, men også dette krever en ekstra premie.
USA ligger uansett an til fortsatt store budsjettunderskudd.
– Dette skal lånefinansieres, og det kombinert med at investorer og andre aktører er litt mindre sparevillige, så dermed endres sparebalansen. Dette kan være på med å trekke opp premien.
– Kommer ikke mye ned
– Reflekterer økningen i terminpremien også frykt for resesjon?
– Nei, oppgangen i tiårsrenten reflekterer blant annet frykt for resesjon, men oppgangen i terminpremien gjør det ikke.
– Hva skjer hvis Fed varsler at perioden med dagens rente blir kortere enn forventet?
– Hvis Fed gir signaler som får kortrentene til å trekke ned, så kan det også bli reflektert i lange renter, men hvis terminpremien holder seg oppe, kommer vi ikke ned til samme langrentenivå som vi har hatt.
Korte renter viktigst?
– Betyr det dårlige utsikter for aksjemarkedet lenge?
– Ikke nødvendigvis. Et spørsmål er hvor lenge aksjemarkedet priser inn høye langrenter, et annet er hvor viktige de lange rentene er i forhold til de korte, understreker Aamdal.
– Hvis premien holder seg høy, men korte renter trekker ned, kan det i sum slå positivt ut for aksjemarkedet.
Aamdal understreker at terminpremien er beregnet, og beheftet med støy.
– Men det er altså noen større trender som kan tilsi at premien skal opp, først og fremst demografien og deglobaliseringen, og dermed en endret sparebalanse.
