I andre kvartal betalte den amerikanske staten 970 milliarder dollar i brutto renteutgifter. Det er nesten en dobling på to år. I andre kvartal 2021 utgjorde brutto renteutgifter 13 prosent av det føderale budsjettet. Nå er andelen 20 prosent.
Og innen få år vil nesten hver tredje budsjettdollar måtte gå til rentebetaling, anslår Ole André Kjennerud, kredittstrateg i DNB Markets.
Optimistiske anslag
Anslagene er basert på Congressional Budget Offices anslag, og er på ingen måte «worst case».
CBO legger i sine prognoser blant annet til grunn at de midlertidige skattelettene som ble gitt under president Trump vil bli avsluttet i 2025, noe som ikke virker spesielt sannsynlig, gitt den nåværende politiske diskusjonen, mener Kjennerud.
Kjennerud tror heller ikke stort på CBO-prognosen om beskjeden utgiftsvekst over statsbudsjettet. Økte klimarelaterte utgifter og voksende forsvarsbevilgninger er to viktige faktorer.
Libby Cantrill, sjef for politikkanalyse i obligasjonsforvalteren Pimco, tror, i motsetning til Kjennerud, at den amerikanske staten vil bremse på utgiftsveksten.
VIL SPARE: Libby Cantrill i Pimco tror at republikanerne og demokratene vil klare å enes om noen budsjettgrep. Foto: Bloomberg
– Nå er det fokus på sparing, på underskuddet og på effektene finanspolitikken har på inflasjonen, sa Cantrill nylig under et Pimco-arrangement i London.
Hun tror dette vil bidra til en avtale om utgiftsbrems mellom republikanerne og demokratene i Kongressen.
Problemet er at avtalen kun vil berøre diskresjonære utgifter, uten å ta tak i «elefanten i rommet», de store, regelstyrte utgiftene over statsbudsjettet.
– Høyere budsjettandel
Men selv CBOs optimistiske forutsetninger hindrer ikke en klar gjeldsvekst for USA. En grunn er at budsjettunderskuddet dobles til 6 prosent fra årene 1973–2019 til 2024–2033.
Dette vil løfte offentlig sektors gjeld til 118 prosent av BNP.
Dette er i seg selv ikke spesielt høyt blant industrialiserte land, men bildet blir verre av at det amerikanske statsbudsjettet utgjør en svært lav andel av BNP, sammenlignet med andre land.
«Følgelig betaler USA en langt høyere andel av statsbudsjettet til renteutgifter enn de fleste andre land», understreker Kjennerud.
Renteoppgang svir
For eksisterende statsgjeld vil renteoppgangen bety lite, men alle nye låneopptak vil skje til klart høyere renter, stort sett over 4 prosent. Dette alene løfter renteutgiftene med 160 milliarder dollar i år, og nesten like mye neste år. Selv med CBOs optimistiske prognoser, øker renteutgiftene fra 20 prosent av statsbudsjettet i år, via 25 prosent i 2025 og så til 30 prosent i 2032.
Spørsmålet er om dette er nok til at USA havner i en gjeldskrise. Kjennerud er ikke sikker på det.
En heldig faktor er at etterspørselen etter amerikansk statsgjeld har økt, ikke sunket, til tross for nedstengninger av offentlig sektor, voldsomme utgifter under pandemien, angrepet på kongressen og fullstendig fravær av vilje til å angripe årsakene til budsjettunderskuddet.
Neppe Kina-angrep
Det hjelper lite hvis Kina bestemmer seg for å bruke sin enorme beholdning av amerikansk statsgjeld taktisk. Kjennerud tror ikke dette er en stor fare. Kina har redusert sin beholdning av amerikansk statsgjeld. Skulle Kina bruke gjelden som et våpen, vil dessuten Fed svare. Og hvis Kina ikke lykkes med et eventuelt «angrep», vil finansuroen som utløses ramme Kina hardt.
Likevel er ikke Kjennerud i tvil: Den amerikanske gjeldsutviklingen er ikke bærekraftig, og med renteoppgangen er situasjonen blitt enda verre. Kanskje gjør rentebelastningen i seg selv at Fed må senke sine renter igjen.
«Alternativet er at Washington endrer politikken, og hever skattene, men vi tror dette vil være utfordrende uten å skade økonomien på kort sikt», konkluderer Kjennerud.
