Etter å ha luktet på toppen etter finanskrisen i forrige uke, snudde amerikanske langrenter ned denne uken. Tirsdag sank renten på toårige amerikanske statsobligasjoner på det meste med 16 basispunkter, før noe av fallet ble reversert.
Tiåringen falt 8 basispunkter, og er etter en liten oppgang onsdag morgen fortsatt ned 22 basispunkter på en ukes tid, på 4,14 prosent.
Den utløsende faktoren tirsdag var JOLTS-tallene, som viste færre nye, ledige stillinger i USA.
– Fall og fall, fru Blom, sier Stein Bruun, sjeføkonom i Arctic Securities, om langrenteendringen de seneste dagene.
– Vi må huske hvor vi kom fra. Tiåringen er opp 95 basispunkter fra mai, til høyeste nivå siden november 2007, understreker han.
Bruun peker på særlig fire årsaker til denne oppgangen. Konsensus forventer ikke lenger en amerikansk resesjon, men en myk landing, noe som gjør at Fed neppe kommer med raske rentekutt. Dessuten har Bank of Japan myket opp sin «yield curve control», og etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner synker tilsvarende. Videre teller Moody’s' nedgradering av amerikansk statsgjeld, selv om S&P-nedgraderingen i 2013 ikke ga langvarige utslag. Endelig peker Bruun på det økte lånebehovet for den amerikanske staten.
– Men stort sett har konsensus vært at langrentene ikke blir liggende permanent så høyt som nå.
– Rebalansering
Tirsdag viste JOLTS-rapporten færre ledige stillinger i arbeidsmarkedet enn ventet.
– Tallet er nå lavere enn våren 2021. I sin Jackson Hole-tale fredag pekte Fed-sjef Jerome Powell på behovet for fortsatt rebalansering i arbeidsmarkedet. JOLTS-tallet tolkes som en slik rebalansering, og gjør at markedet ikke lenger priser inn sannsynlighetsovervekt for at Fed hever renten i september.
Bruun understreker at det fortsatt prises inn 50/50 for en heving i november.
Bruun mener at fallet i JOLTS ikke burde overraske, etter at små og mellomstore bedrifter lenge har meldt om kjøligere etterspørsel etter arbeidskraft.
– Så JOLTS-rapporten er ingen gamechanger for lange renter?
– Nei. Vi må huske hvor vi kom fra, med den store oppgangen i langrentene fra mai til nå. Hvis du for tre måneder siden ville sagt at tiåringen skulle over 4 prosent, ville folk trodd at du var på bærtur.
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, selv etter et fall i JOLTS.
– Og JOLTS viser heller ikke at bedriftene har begynt å si opp folk. Fredagens sysselsettingsrapport blir viktig for å se utviklingen i lønnsveksten.
Inflasjonen saktere ned
Dessuten peker Bruun på torsdagens PCE-måling, inflasjonen basert på hva folk fortsatt kjøper.
– PCE er viktigere enn JOLTS og fredagens payrolls, og lønnsvekst er viktigere enn JOLTS, slår han fast.
I rentemarkedet prises det inn 108 basispunkter lavere kortrente ved utgangen av 2024 enn ved utgangen av 2023.
– Ved rentemøtet i september får vi nye renteprognoser fra Fed, inkludert «dot plot» for utgangen av 2024.
Etter signaler fra blant andre Powell og Loretta Mester i Cleveland Fed under Jackson Hole-symposiet tror Bruun at Fed neppe vil signalisere 100 basispunkter nedgang gjennom 2024, slik de gjorde i juni.
Inflasjonen er på vei ned, men det forventede fallet i husleieveksten teller halvparten så mye i PCE-målingen som i konsumprismålingen.
– Derfor er det ikke gitt at det nedadgående momentumet vi har sett i kjerneinflasjonen vil holde seg, tror Bruun.
– Langrentene mindre ned
– Blir et langsommere fall i langrentene en større brems for aksjemarkedet enn de fleste ser ut til å ha trodd?
– Det var særlig «mega tech»-selskapene som steg tirsdag. Tesla var opp 7,7 prosent og Nvidia 4,2 prosent. Men utenom de åtte største var ikke børsen mye opp. Det var også i «mega tech» korreksjonen var klarest da lange renter steg, så da lange renter falt mye tirsdag, var det ikke rart at disse leder an, mener Bruun.
– Men det er ikke gitt at langrentene skal falle like mye som Feds styringsrente, advarer han.
– Gitt at Fed gjennom 2024 kutter med 100 basispunkter, slik markedet forventer, og du unngår en resesjon og har en stigende yield-kurve, skal ikke lange renter nødvendigvis ned så mye som 100 basispunkter. Får vi en resesjon, kan alt skje, men med en myk landing, vil neppe lange renter falle like mye.
