1.445 milliarder i skjulte tap – Oljefondet er eier
Fiffig regnskapspraksis gjør at storbanken omgår enorme tap. – Tåler ikke mye mer før hele banken er utradert, sier Robert Næss i Nordea Markets.


Denne uken leverte Bank of America tredjekvartalstall godt over markedets forventning ettersom banken fortsatte å dra nytte av økte renter. Det som ikke kommer like tydelig frem er hvordan rentene også slår hardt ut på verdien av obligasjonsbeholdningen, men med et stort negativt fortegn.
Bank of America har som mange andre amerikanske banker investert store summer i obligasjoner som skal holdes til forfall. Disse kalles hold-til-forfall-obligasjoner, eller HTF-obligasjoner. Bankene får lov til å føre obligasjonsinvesteringene til kostpris og ikke til virkelig verdi, noe investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Markets problematiserte i sommer.
Skjuler tap
Ved utgangen av tredje kvartal var verdien av Bank of Americas HTF-obligasjoner 603 milliarder dollar. På samme tid var tiårige amerikanske statsrenter, den såkalte tiåringen, på 4,5 prosent – en betydelig økning fra 3,8 prosent ved utgangen av andre kvartal. Siden har tiårsrenten steget videre, og var onsdag over 4,85 prosent, noe som forsterker problemene
På grunn av økte renter har markedsverdien på HTF-obligasjonene falt til 472 fra 508 milliarder dollar, og det urealiserte tapet steg til 132 fra 106 milliarder dollar. Det gir økte tap på 26 milliarder dollar – langt mer enn 9,3 milliarder dollar som ble lagt frem i resultat før skatt.
Sammenlignet med bokførte verdier er 46 prosent tapt.
Dersom banken hadde brukt europeisk eller norsk regnskapsstandard ville den hatt et underskudd på 17 milliarder dollar i kvartalet – eller 186 milliarder kroner.
Banken kan utraderes
En ting er tapene, men hva ville egenkapitalen vært? På førstesiden i presentasjonsmaterialet sitt oppgir Bank of America en egenkapitalandel på 11,9 prosent, som er betryggende 2,4 prosentpoeng over kravet.
Ifølge Næss i Nordea har Bank of America en risikovektet egenkapital etter den europeiske bankstandarden Basel 3 på 194 milliarder dollar. Om man tar med tapet på 132 milliarder, så gjenstår bare 62 milliarder dollar.
Det gir en egenkapitalandel på 3,9 prosent, som er langt under minimumskravet på 9,5 prosent.
– Hadde de ført obligasjonen til markedsverdi så hadde de vært langt under minstekravene og dermed ville banken blitt stengt ned, sier Næss.
Den virkelige egenkapitalen, med anleggsmidler justert for goodwill, er på 189 milliarder dollar. Trekker man fra HTF-obligasjonene på 131 milliarder dollar, så kommer man frem til 58 milliarder. Det betyr at den reelle egenkapitalen kun er på 1,9 prosent.
– Det er latterlig lite. Det betyr at de ikke tåler mye tap før hele banken er utradert. Jeg er forundret over at amerikanske myndigheter tillater et så ustødig selskap, sier Næss.
Han påpeker at Bank of America sannsynligvis er for stor til å gå dukken.
– Dersom det blir bekymring rundt den lave reelle egenkapitalen så tror jeg banken raskt vil hente inn penger, sier Næss, og utdyper:
– Hvis det først oppstår en krise som gir høye utlånstap vil nok nye investorer fokuserer på mindreverdiene i HTF-obligasjonene og dermed kreve betydelige rabatter for å gå inn. Det at den reelle egenkapitalen er lavere enn den burde være gjør jo banksystemet mindre robust, sier han.
Oljefondet vikles inn
Ved utgangen av juni var amerikanske statsobligasjoner den desidert største obligasjonsbeholdningen til det norske Oljefondet (NBIM) med verdier for 1.117 millioner kroner. Bank of America utgjorde 33,7 millioner, mens JP Morgan og Morgan Stanley var på 20,5 og 19,7 millioner.
NBIM sitter selv med mange av de samme obligasjonene, men siden de fører dem til markedsverdi så har de ikke den samme risikoen. Risikoen er derimot investeringen i obligasjonene til Bank of America og andre tilsvarende amerikanske banker.
Finansavisen har henvendt seg til NBIM og NBIM-sjef Nicolai Tangen med flere spørsmål rundt eierskapet i Bank of America. Blant annet har vi spurt om fondet også burde føre obligasjonene til kostpris, hvordan de følger utviklingen i obligasjonene til amerikanske banker og om de er bekymret for utviklingen.
Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i NBIM svarer på mail:
«Fondet følger selvsagt nøye med på selskapene det er investert i og deres evne til å møte sine økonomiske forpliktelser. Dette inkluderer vurderinger av markedet og hvordan selskapene bokfører verdien av sine verdipapirporteføljer, inkludert HTF-obligasjoner».
