Den norske kronen har ikke vært så svak mot amerikanske dollar siden pandemien. Torsdag ettermiddag kostet én amerikansk dollar tett opp mot 11,20 kroner, et knepp over den forrige toppen i fra i vår.
Den seneste svekkelsen er trolig som følge av lavere risikoappetitt i markedet, internasjonal uro og at tiårige amerikanske statsrenter, den såkalte tiåringen, brøt gjennom 5 prosent. Men samtidig har oljeprisen steget, noe man skulle tro ville føre til kronestyrkelse.
– Den bittelille uroen i aksjemarkedet var nok til å slå kronen i bakken. Dette er noe som bør bekymre både sentralbanken og myndighetene. Har du ikke kronen under kontroll, så har du ikke inflasjonen under kontroll heller, sier Storebrand-forvalter Olav Chen.
Aksjemarkedet har imidlertid pekt oppover de seneste dagene. Det skulle tyde på at investorene anser risikoen som lavere. Til tross for dette er kronekursen svak.
– Det burde vært en positiv faktor at risikoen anses som lavere. At tiåringen stiger, som igjen slår ut på rentedifferansen, er nok en forklaring. Lange norske renter har ikke fulgt etter amerikanske renter. Det har vært et tidligere argument for at kronen er svak.
– Hva har dette å si for norske husholdninger?
– Jeg har vært bekymret og ment at man bør snakke opp kronen mer. Det jeg frykter, er at i den grad man tror på resesjon i USA innen to år, lavere risikoappetitt og svak krone, så er faren at Norges Bank må holde på renten, eller følge opp enda mer, for å styrke kronen. Det kan knekke norske husholdninger, sier Chen.
En dyr løsning
Chen påpeker at Norge har god troverdighet internasjonalt, ikke bare med tanke på tillit til sentralbanken, men vi sitter også på en av verdens største valutareserver i form av Oljefondet.
– Jeg har argumentert for at Finansdepartementet bør definere et intervall der de ønsker at kronen kan ligge, slik at de kan true med intervensjoner. Det er kontroversielt, men motsatsen er at kronen blir enda svakere, at inflasjonen biter seg fast og blir enda høyere i Norge, og at renten må enda høyere. Det er en dyr løsning for norsk økonomi når man sitter med verdens største valutareserver.
Han mener det er «noe som skurrer».
– Det er for lite snakk om kronen og dens effekter. På samme måte som man ønsker at inflasjonen skal være stabil, så bør man i en liten åpen økonomi ha en valuta som er stabil. En ustabil valuta fører til stor usikkerhet for bedrifter og investeringer.
– Vi kan ikke stikke hodet i sanden og tro at ting løser seg med rentedifferanse, og at det går seg til. Jeg tror dette er noe som vil vende tilbake. Det kan roe seg nå, men vil være med oss fremover.
Skråsikker på renteheving
I sommer uttalte Chen at Norges Bank burde heve renten for å forsvare kronekursen. I september ble styringsrenten satt opp fra 4,0 til 4,25 prosent, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache var klar på at det sannsynligvis blir en ny heving i desember. Markedet priser nå inn rundt 50 prosent sannsynlighet for at det skjer.
Chen mener det er der vi ender, ettersom importert inflasjon vil holde prisene på varer oppe.
– Dette er spikeren i kista. Flere har vært ute å sagt at det ikke kommer en ny renteheving, men jeg tror de blir stumme nå med tanke på den seneste tidens kronesvekkelse. Jeg har sagt at det blir renteheving i desember, og dette gjør meg enda mer sikker.
Han tror Norges Bank vil stoppe etter hevingen i desember.
– Tusenkronersspørsmålet er hvor mye norsk økonomi bremser fra rentehevingene og hvordan kronekursen er. Jeg har vært bekymret for kronekursen lenge. Det er en joker som man ikke har helt kontroll på i Norge, fordi den bestemmes av risikoappetitten internasjonalt.
– River de seg i håret i Norges Bank nå?
– Ja. Kronen er svakere nå enn Norges Bank har lagt til grunn i utviklingen fremover. Med det synet jeg har på markedet, med en resesjon i USA innen to år, så vil ikke risikoappetitten øke. Bare den lille økningen i risiko vi nå har sett i markedet, så har kronen svekket seg til lave nivåer – til tross for at oljeprisen er så høy som den er.
