– Denne menyen samsvarer ikke med det som står på nett. Her er det en egen lunsjmeny med hovedvekt på smørbrød og omeletter, sier Short skuffet. Hun kunne tenke seg noe annet enn rekesmørbrød eller laksesmørbrød, og spør om det er hele lunsjmenyen.

– Ja, svarer servitøren.

Long hiver seg på og spør om det er mulig å bestille noe annet enn det som står på lunsjmenyen. Og svaret gjorde henne verken klokere eller mindre klok. Snarere tvert i mot.

– Sier du at vi kan velge noe annet enn det som står på lunsjmenyen?, spør hun igjen.

Og svaret er at alt som står på menyen, uansett om det er en liten forrett eller en tung middag, kan bestilles til lunsj.

Forvirrende utvalg

De blar i de forvirrende plastmappene som inneholder alt fra pizza, hamburger, sjømat, kylling, oksekjøtt, lam, supper og salater til pasta og fisk, klager over innetemperaturen og synes heller ikke at akustikken fungerer. Harde gulvfliser gir en Halloween-lignende lyd når stolen uheldigvis ikke løftes på propert vis.

Long bestemmer seg for å gi risottoretten med marinert scampi, asparges og Grana Padano en sjanse.

– Pizzaen bakes i vedovn, så jeg tester den med trøffelkrem, mozzarella, trøffelsalami, ruccola og trøffelolje. Håper bare kokken skjønner at litt trøffel er nydelig og mye trøffel er uspiselig, sier Short.

Det kommer en håndfull nye kunder. En ung mann i hettegenser, et pensjonistpar og et par venninner. Ikke en antatt forretningsspisende er å se.

Et kvarter senere kommer maten med matheisen.

– Det er gøy med vertikal transport på den måten. Ikke ofte jeg ser det rett ved bordet, sier Short, som ikke kjenner et snev av trøffellukt. Longs ostetopping overdøver det meste, bortsett fra den nydelige bakgrunnsmusikken. Og nei, det er ikke ironisk ment.

– Den er varm og lukter ost, men smaker ingenting. Retten fremstår som overkokt grøt. Og det er vanvittig irriterende å måtte lirke ut scampi med skall fra den varme risottogrøten. Dette blir bare gris. Her skulle jeg hatt en bolle med vaskevann til hendene, sier Long, som etter hvert tar hendene til hjelp når scampiene skal fortæres.

Pizzagrøt

Short rører rundt i midten av sin pizza med kniv og gaffel. Ja, du leste riktig: Rører rundt.

– Det er første gang jeg spiser pizza og ønsker meg en skje. Her har de fylt på med så mye ost at den nærmest har gått gjennom den klissvåte bunnen. Det byr på problemer å skjære et helt stykke.

Short har nylig sett et TV-program med den italienske kjendiskokken Gino D’Acampo, men det har neppe Riviera-kokken. D’Acampo er nemlig krystallklar: De fleste bommer når de lager pizza. De er for rause med toppingen, og det fører til soggy deig og at pizzaen ikke blir stekt.

– Men trøffelsmaken er ikke fullstendig krise selv om salamiskivene ikke falt helt i smak.

Etter å ha dissekert scampiene og spist et par gaffelbiter med dørgende kjedelig risotto med et par umotiverte biter asparges, gir hun opp:

– Det beste med hele måltidet var faktisk min kalde Coca-Cola Zero på glassflaske og den nydelige bakgrunnsmusikken.