I 2020 og 2021, da euforien rundt grønne aksjer og vekstaksjer preget aksjemarkedet, ble det notert flere selskaper på Oslo Børs enn i de åtte foregående årene til sammen.
Pengene satt løst og aksjekursene føk til himmels, godt hjulpet av superoptimistiske analyser fra meglerhusene som tok selskapene på børs. De aller fleste av selskapene ble notert på Euronext Growth – markedsplassen for mindre vekstselskaper med lettere opptakskrav og rapporteringskrav.
Fasiten nå, tre, fire år etter boomen startet, er at 99 av selskapene har falt i kurs siden børsdebuten, tilsvarende 82 prosent. Gjennomsnittlig avkastning er minus 37 prosent. 68 av selskapene, altså over halvparten, har falt mer enn 50 prosent i kurs.
Ni av ti vekstselskaper i minus
Enda verre blir det hvis man luker vekk de få noteringene innen olje, bank og shipping som skjedde i samme periode, og kun fokuserer på vekstselskapene.
Da har ni av ti selskaper falt i kurs, og gjennomsnittlig avkastning er minus 47 prosent. Fallet fra kurstoppen er i snitt på 68 prosent.
Til sammenligning har Oslo Børs' hovedindeks steget 37 prosent siden januar 2020. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen i USA er opp 47 prosent, målt i dollar. Riktignok har mange høyt prisede vekstselskaper i USA falt kraftig de seneste par årene.
Forsvarer markedsplassen
– Hva synes Oslo Børs om disse tallene?
– Gjennomgangen av selskapenes avkastning har i utgangspunktet ingenting med kvaliteten på markedsplassen å gjøre. Når vi ser på utviklingen i avkastningen til selskapene på Euronext Growth må det gjøres i lys av markedsutviklingen i verden for øvrig, sier direktør Øivind Amundsen ved Oslo Børs, og fortsetter:
– Ser du på tilsvarende markedsplass i Sverige, First North, falt verdien på selskapene der med 47 prosent i 2022 og den er ned med 11 prosent pr. utgangen av september i år. Vi vet at under turbulente markedsforhold som vi har hatt i 2022 og 2023, så går ofte kapitalen til større og mer likvide aksjer.
Amundsen legger til at Euronext Growth er i tråd med lignende markedsplasser i andre europeiske land og var et ønske fra myndighetene.
– Det betyr at som investor kan man få ta del av veksten i et selskap fra et tidligere tidspunkt, men det betyr også at det ofte er en større risiko forbundet med investeringen. Det er det viktig å være klar over, sier han.
Fem grønne aksjer i pluss
Det er kun tolv selskaper som har levert avkastning på over 10 prosent på vår liste. De eneste «grønne» aksjene som har steget siden debuten er Cadeler, Zaptec, Aker Carbon Capture, Envipco og Teco 2030. I fire av disse fem selskapene har imidlertid pilene pekt nedover i år. Teco 2030-aksjen har halvert seg bare i år, og nylig måtte de sikre krisefinansiering fra storeieren Tore Enger.
Andre lyspunkt er slamselskapet Cambi, som fra 2021 til 2022 falt 70 prosent, men i år har aksjekursen steget kraftig på god ordreinngang og resultatvekst. Kursen er nesten tilbake på nivået fra de glade dagene i februar 2021 – da den grønne boblen i aksjemarkedet var på sitt største.
Blant de aller verste investeringene man kunne gjøre i 2020 og 2021 var i Flyr, Kalera, Atlantic Sapphire og Nordic Unmanned. Totalt var det 17 selskaper som falt mer enn 90 prosent, og 29 selskaper som falt mer enn 80 prosent – tilsvarende en fjerdedel av alle børsbabyene.
– Det er ikke vår oppgave å overprøve et selskaps kommersielle planer og gjennomføringsevne. Vi skal sørge for at investorene har tilstrekkelig informasjon til å gjøre sin vurdering av risikoen. Hvis kravene og forpliktelsene oppleves som utilstrekkelig eller for risikofylt for investorer, bør de vurdere andre investeringsalternativer. At noen selskaper kommer til å lykkes og andre ikke, det er åpenbart, sier Amundsen.
