«Politikerne har funnet hva vi skal drive med. Det er subsidierelaterte næringer som batteri og flytende vind. Det er gigantiske beløp som skal ut i subsidier».

Det utbasunerte investor Harald Moræus-Hansen i et intervju med Finansavisen forrige uke.

Selv tjener han milliarder på å satse på politiske ukorrekte bransjer som olje og shipping.

Milliardæren er ikke den eneste som kritiserer regjeringens næringspolitikk.

«Norge trenger politikere som forstår næringslivet og som ikke pøser milliarder inn i næringer som ikke vil vinne», skrev gründer Øyvind Gedde i et avisinnlegg i andre halvdel av oktober.

– Må være villige

– Hvordan vil du svare på kritikken?

– Målet for næringspolitikken er høyest mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer, og omstillingen må være lønnsom, svarer næringsminister Jan Christian Vestre.

– Omstilling kan ikke være basert på subsidier eller på at skattebetalerne skal ta regningen. Samtidig må vi erkjenne at vi skal gjennomføre en grunnleggende transformasjon av hele vår økonomi. Det krever masse investeringer, og det er stor teknologirisiko. Da må vi som en rik stat være villige til å ta ned noe av den risikoen i en overgangsperiode.

– Kan man da ende opp med å støtte prosjekter som likevel ikke blir lønnsomme?

– Ja, det er en risiko. Men å lene seg helt tilbake og håpe at omstillingen skjer av seg selv, det er også en risiko. Og jeg mener vi har klart å finne en relativt god balanse på dette, som ikke er den amerikanske måten å gjøre det på.

– Jeg mener jo for eksempel at det amerikanerne gjør i Inflation Reduction Act har noen nedsider. De gir store skattekreditter og subsidier på driftssiden. Vi avskaffet produksjonssubsidier i Norge på 1970-tallet, og det var med Arbeiderpartiet i regjering.

– Privat kapital er best

– Du snakker mye om batterier og havvind. Hvordan vet du hvilke næringer som er mest lønnsomme?

– Det er det privat kapital som er best til å vurdere. Målet må være minst mulig statlig risikoavlastning for å gjøre mest mulig private investeringer. I batterinæringen er det de to siste årene mobilisert 18 milliarder kroner fra private investorer. 

– Det må jo være fordi det er en del private kapitalister der ute som tror de får god avkastning på de investeringene i Norge.

– Kina satser enormt på batterier, og i USA er det enorme beløp i spill. Hvordan skal norsk batteri- og havvindindustri klare seg utelukkende med det du kaller risikoavlastning?

– Dette er en verdikjede drevet av etterspørsel, og anslagene EU går ut på at etterspørselen etter batterier globalt vil tyvedoble seg de neste syv årene. Alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres.

– Punkt to er behovet for produksjonskapasitet i Europa. Det er ikke noe mål for meg at vi skal bygge flest mulig batterifabrikker i Norge. Men hvis vi kan legge et rette for at det investeres i lønnsomme batteriprosjekter i Norge, så er private investorer hjertelig velkommen.

– Vi trenger kapitaleiere

De seneste to årene har det vært en massiv utflytting av velstående nordmenn sørover. 

En opptelling Finansavisen gjorde i mai, viste at det finnes 350 nordmenn i Sveits med norsk millionformue.

– Hva tenker du hver gang du ser en investor som flytter til Sveits?

– Jeg blir lei meg. Jeg ønsker at Norge skal være et land der alle som har lyst til å være med å bygge landet bidrar. I det ligger det ingen kritikk eller moralisering, men en erkjennelse av at vi trenger alle med på laget. Vi trenger både arbeidsfolk og kapitaleiere, og vi trenger dem som har mye ressurser og dem som har mindre ressurser.

– Tenker du at investorene en dag kommer tilbake til Norge?

– Det er jo opp til den enkelte, men historien har jo vist oss at noen flytter ut og noen kommer hjem. Jeg vil gjerne at alle som kan bidra til å bygge Norge, er i Norge. De kan bidra med kreativiteten sin, risikovilje og stå på-evne. Mange av dem som har skapt store verdier er jo arbeidsjern og kreative mennesker. Det har tatt en for laget, og de har hatt med seg et lag av dyktige kolleger, medarbeidere.

– Vi kan gjerne diskutere det skattenivået, men det jeg tar avstand fra, er polarisering og merkelapper. Det er unorsk å sette merkelapper på hverandre.

– Det er ikke baroner i Norge som har skapt verdier på bekostning av andre. De som har skapt havbruksnæringen er fantastiske entreprenører som vi skal takke.

– Blir knyttet til ting vi ikke mener

– Det høres bare ikke sånn ut, når du hører på samarbeidspartnerne dine i LO og lignende?

– Både regjeringen, Arbeiderpartiet, og LO blir tidvis knyttet til ting vi ikke mener. I debatten mener jeg vi skal se hverandre i øynene, lytte og prøve å forstå hverandre. Jeg kan ikke love å innfri alle kravene fra næringslivet, men vi må snakke med hverandre og ikke om hverandre.

– Bendelormer er et begrep som er brukt om private næringsdrivende, i velferdssektoren?

– Jeg har også hørt at det begrepet er blitt brukt, men ikke fra ledere i fagbevegelsen. Arbeiderpartiet er et parti for privat verdiskaping, og det har vi vært siden krigen. Vi hadde ikke hatt verdens beste velferdsstat uten private bedrifter. 

– At enkelte på venstresiden og halvkommunister i Rødt ikke skjønner det, det er deres problem. Men det er ikke de som styrer Norge.

– Hører gjerne på innspill

– Du har sagt at du er åpen for forslag til forbedring i formuesskatten. Har du fått noen forslag?

– Det har vært et omdiskutert tema under skiftende regjeringer. Åtte år med borgerlig flertall bidro heller ikke til at formuesskatten ble fjernet. Det har noen åpenbare nedsider å ta den helt bort. 

– Men ja, også som nestleder i Arbeiderpartiet, mener jeg at vi må være åpne for konkrete forslag til hvordan skattesystemet justeres for å fremme enda mer investeringer, og enda mer norsk eierskap.

– Så jeg hører gjerne på innspill, men det er for lett å si at den bare skal fjernes over natten. Det skjedde heller ikke under den blå regjeringen.