Harald Moræus-Hanssen hadde et fantastisk 2022. Hans Uthalden rapporterte et overskudd på mer enn 1,15 milliarder kroner. I tillegg tjente han litt i Uthalden Eiendom. Året før tjente han 498 millioner.
– Det meste av det jeg har, er relatert til olje og gass, og det var medvind for alt som har med dette å gjøre, uansett om det skal fraktes, bores eller utvikles. Men så var det en ting jeg virkelig ikke hadde regnet med, nemlig at kronen skulle starte et så brutalt fall, sier Harald Moræus-Hanssen.
– Men hvis jeg hadde gjort opp mitt regnskap i sveitsiske franc, som er en valuta som er blitt populær i det siste, har jeg lagt merke til, da ville ikke tallet vært det samme i det hele tatt.
Moræus-Hanssen mener oppriktig at milliardoverskuddet ikke var så bra, og at fallet i kronekursen plager ham.
– Valutapolitikken har vært et hjertesukk for meg lenge. Det var en av de få tabbene jeg hadde i fjor, sier Moræus-Hanssen.
– Du har da mye dollareksponering?
– Ja, sånn sett har det gått greit. Men jeg har også kroneverdier og skulle gjerne sett at det ikke var sånn. Min reelle formue bør beregnes i de store valutaene. Nå lurer man seg selv bare ved å regne i kroner.
Uthalden
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 1.160,6 | 498,7 |
| Driftsresultat | 1.159,1 | 497,8 |
| Resultat før skatt | 1.153,6 | 498,3 |
| Årsresultat | 968,4 | 459,4 |
Pessimistisk
– Det er mulig man blir for pessimistisk i Norge når man sitter med politikere som har fokus på subsidienæringer og er så negative til lønnsomme næringer. Jeg synes ikke det er mye vekstmodus i dette landet.
– Politikerne har funnet hva vi skal drive med. Det er subsidierelaterte næringer som batteri og flytende vind. Det er gigantiske beløp som skal ut i subsidier. Det er mulig det er bærekraftig for klimaet, men det er neppe økonomisk bærekraft i det. Hva vet politikerne som styrer disse enorme beløpene om hva som er lønnsomt? Hva vet de om verdiskapning og næringer som har livets rett? Det er ikke så lett, men sånn holder de på. Det er mulig jeg også er for nostalgisk, men jeg husker Gro og Kåre – de overlot næringsliv til næringslivet og konsentrerte seg om rammebetingelser. De drev ikke og styrte næringspolitikken, men det skal man nå, sier Moræus-Hanssen.
– Skal du til Sveits?
– Jeg har ikke noen plan om å dra av den grunn, men jeg tror man har gått for langt i skattepolitikken med nær 40 prosent utbytteskatt og 1,1 prosent formuesskatt. Det betyr at det meste av kapital blir samlet på offentlige eller utenlandske hender.
Det blir som tobakk, som virkelig ble lønnsomt etter at man fant ut hvor farlig det varHarald Moræus-Hanssen
– Si at du har en langsiktig avkastning over 100 år på 3–4–5 prosent. 1,1 formuesskatt betyr at 20–30 prosent av nordmenns avkastning forsvinner. Det er et stort handicap ved å eie fra Norge fremfor fra utlandet. Så mye bedre er vi ikke over en lang periode. Langtidseffekten blir som Sverige opplevde for 30–40 år siden. Men når statskassen er så gigantisk, kan man plastre over problemene i mange år.
– Jeg håper og tror fremdeles at politikken vil innse at de har gått for langt. I hvert fall etter neste stortingsvalg, eller enda bedre, hvis Ap innser det før den tid. Jeg tror det er verdt å kjempe for synspunktene sine fremfor å gi opp. Men noe må skje, for miljøene utarmes.
Satser på fossil energi
– Hvordan innretter du deg?
– Jeg er mer forsiktig enn jeg har vært en stund. Jeg har litt mer reserver. Endelig er rentene høyere enn formuesskatten. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Det er en stund siden, sier Harald Moræus-Hanssen.
– Jeg føler energi er et bra sted å være fordi jeg tror det sentrale er om verden trenger mer eller mindre energi. Det er ikke viktig om energien kommer fra stikkontakt eller bensinpumpa. Elektrifiseringen forhindrer bare lokal forurensing der du har lagt over til elektrisk, men den gjør ikke så mye med energibehovet. 71–72 prosent av energiforbruket er uansett fossilt. Jeg kan påstå at min stikkontakt leverer 100 prosent fornybar energi, men hvis man ser på markedet globalt, så er den energien 70 prosent olje, gass og kull.
– Nå blir det sånn at man driver enorme subsidier til fornybart fordi politikerne tror det er smart og lønnsomt, eller lønnsomt vet jeg ikke om de tror, men det å flytte nålen mellom fornybar energi og fossil energi globalt har vist seg å være vanskelig. De neste 10–20 årene vil miksen øke noe for fornybar på bekostning av fossilt, men du trenger begge i stort omfang, sier han.
– Energibehovet i verden vokser sikkert. Global velstandsutvikling og energibehov har utviklet seg parallelt. Selv om du flytter noe til rent og grønt, trenger du mer av alt. Det interessante er at noen har overdreven tiltro til å gjøre skiftet fort, hvilket gjør at du ender med underinvestering i den delen som er nødt til å bære det meste av globalt energibehov de neste 30 årene.
– Det er verdt å investere mot. Det er bra for Norge, selv om vi later som det ikke er det. Hvis vi ikke skyter oss i foten og sier vi ikke kan investere.
Upopulært er lønnsomt
– Hvordan har du fordelt investeringene dine?
– Jeg har 67 prosent av mine investeringer knyttet til olje og gass. Så har jeg 20–25 prosent i shipping og 10 prosent i eiendom, sier Moræus-Hanssen.
– Jeg tror mye av det jeg har vil merke globalt lav vekst og høyere renter som biter både i form av lavere verdi på ting med kontantstrøm gjennom høyere diskonteringssatser, men jeg tror også jeg er robust med hensyn til høyere renter og en lavere global vekst fordi fossil energi er blitt så upopulært å være assosiert med. Det blir som tobakk, som virkelig ble lønnsomt etter at man fant ut hvor farlig det var. Det var fordi konkurransen opphørte – uten at jeg skal forfekte tobakk.
– Fjorårsresultatet mitt var en god blanding av alt mulig. Det handlet om aksjer innen olje og oljeservice som gikk opp. Det var noe shipping og ikke minst en god dose valutaeffekter. Da snakker jeg ikke om trading, men at jeg tilfeldigvis gjør opp regnskapet i norske kroner, og ikke den valutaen jeg burde ha brukt. Likevel ble det en hyggelig bieffekt, sier Moræus-Hanssen.
– Hva med i år?
– Hadde du spurt meg for tre til seks måneder siden, ville jeg vært mer sikker. Jeg synes det er store svingninger, så det er ikke så lett å si, men noen gjentagelse av fjoråret blir det ikke. Men time will show, som Blodstrupmoen sa det i «Flåklypa».
