Certina DS Super PH1000M

Ny budsjettkonge fra Certina. For i en tid hvor alle priser virker stigende, høyere og høyere, ble vi positivt overrasket over relativt fornuftig antallet tusen kroner sveitserne krever for denne nye dykkerklokken.

 Oppgitt pris er 12.000 kroner. 

For dette beløpet får man skikkelig kvasivintage-gefühl. Klokken er ikke minst oppgradert siden forrige gang den ble lansert for 50 år siden. Nå har 1.000-meteren heliumsventil – i all realitet en totalt ubrukelig funksjon for den moderne klokkekjøper. Dernest fiffig. Kommer også med oransje-gul urskive, dessverre da påstemplet “Limited Edition”, hvilket gir oss vibber av fotballkort og påtatt sjeldenhet. For øvrig, størrelsen på 43,5 mm høres kanskje mye ut, men fremstår mindre på håndleddet, noe hjulpet av at urskiven er såpass liten. 

Bransjefolk vi har snakket med er enige: Dette året har bydd på flere gode budsjettklokker. 

• Pluss: Retro bruksklokker til de fleste, dagligdagse anledninger.
• Minus: Gummiremmen matcher klokken dårlig. Stor for noen. For svak børstet finish på urkassens overflate.  

Raymond Weil Millesime

Her er et uskrevet blad, et merke som i åresvis har vært avskrevet hos mange samlere og entusiaster. Men ikke i år. For i november vant Raymond Weil pris under klokkeindustriens Oscar-utdeling, Grand Prix d’Horlogerie de Genève. Prisvinnende ble deres nylansering kalt Millesime. En forsåvidt nokså enkel klokke, med timer, minutter og en desentralisert sekundviser. Her ligger det imponerende i et helhetlig design. Alt fra urkasse til visere og finish harmonerer, og gir oss flashback til vesentlig dyrere klokker fra slike som Patek Philippe. 

• Pluss: Ser ut som en vintage Patek Philippe fra 40-tallet, men koster under 20.000 kroner. 
• Minus: Raymond Weil klinger ikke like bra som Rolex, Patek Philippe eller Longines. Litt for kjedelig for den jevne Breitling-kunde. 

Audemars Piguet Royal Oak Offshore

En ny Royak Oak Offshore til flere hundre tusen kroner er ikke en overraskelse i seg selv. Ei heller imponerende. 

Det som faktisk er imponerende, er Audemars Piguets tilbakeholdenhet i lanseringen. Virkelig en dyd for dem å være, om man tenker på hva de finner på om dagen. I 2023 har de lempet ut en overflod av overdådige kreasjoner, som Spider Man-klokken, en kronograf i gull gjort i samarbeid med hypebrandet1017 ALYX 9SM og Royal Oak Perpetual Calendar “Cactus Jack”. De vant også i november GPHG-gull i kategorien “mekanisk fortreffelighet”. Da med en nyhet fra deres elsk/hat-serie kalt Code 11:59, med en referanse hvor de regelrett har kastet nær alle kjente komplikasjoner i en og samme klokke. Blant annet: månefase, flyback-kronograf som kan ta tiden med presisjon ned til tiendedels sekund, evighetskalender, minute repeater og sonnerie. Overdådig? Ja. 

Så, derfor likte vi godt nye Royal Oak Offshore, lansert i anledning modellens 30-årsjubileum. 42 mm, back to basics-design (til Offshore å være) og en ypperlig urskive med vaffelmønster. 

• Pluss: Tøff. Tøff. Litt retro.
• Minus: Pris. Pris. Pris.

Simon Brette

Her er enda en kandidat som vant pris under GPHG. 

Først, litt kontekst: De siste årene i klokkeverdenen har vært preget av fremvekst og fremsnakking av mindre, uavhengige urmakere. Seriøse samlere ble lei av jaget på hypeklokkene og fokuserte i stedet på produsenter de kunne knytte et bånd til, nerde over og være litt mer alene om – ikke bare kaste penger etter og håpe på å få kjøpe en klokke som også alle andre står i kø for. Litt satt på spissen, naturligvis, men dette er noe av grunnen til at urmakere som Kari Voutilainen, Laurent Ferrier, Philippe Dufour, MB&F, Akrivia og andre er blant de aller største stjernene i dag. 

Flere av disse merkene, som oftest bærer navnet til sine grunnleggere, begynner å dra litt på årene. Og en ny generasjon er på vei inn. Blant andre brødrene Rexhep og Xhevdet Rexhepi (begge med hvert sitt respektive merke), Rémy Cools og Simon Brette. Navn som trolig ikke sier deg noe nå, men verdt å følge med på. 

Sistnevnte var altså vinneren i GPHG-kategorien beste herreklokke, og vant dermed over vesentlig større merker som Audemars Piguet og Parmigiani Fleurier. Chronomètre Artisans, som modellen heter, er hans første klokke under merket med eget navn, laget sammen med en rekke andre talenter på leverandørsiden (derav navnet). Komplisert hva gjelder komplikasjoner er den ikke, den viser kun sekunder, minutter og timer. Men en fryd for øyet, og mekanisk sett imponerende uansett. Flotte og særegne detaljer og nitid finish, uten at den ser ut som alle andre klokker i samme kategori. 

Klokken koster 53.850 sveitserfranc. Nesten 700.000 norske penger. Mye penger, men ikke uhørt i den kategorien av klokker vi nå skriver om. 

• Pluss: Fint indy-design og ekstremt veldekorert urverk – den nye vinen. 
• Minus: Svært begrenset tilgjengelighet (12 eksemplarer), en konsekvens av håndverkets natur. Og prisen da. 

PS: Noen håper sikkert at hypegreia Swatch x Blancpain skulle være på denne listen. Til dem: Åneida. Swatch spilte på samme strenger som med Moonswatch, unektelig en av tiårets største klokkehappeninger, men denne gangen ble det ikke samme futt i sausen. Kun medium. Og her er det ingen trøstepremier.