
Kunstsamler Erling Nebys beste julegavetips
Kunstplakater har et ufortjent dårlig rykte. Plakater fra museer og utstillinger er den beste måten å lære om kunst og investeringer på når du ikke har råd til å kjøpe kunst av god kvalitet.
Hifi-gründer og kunstsamler Erling Neby var klokkeklar da Kapital tidligere i år spurte ham hvilket tips han ville gi til unge som vil begynne å kjøpe kunst:
– Kjøp plakater på Henie Onstad eller et annet museum. Da lærer man seg å skille skitt fra kanel. Det finnes nok av dem som har tjent seg rike på folks dårlige smak. Uten å nevne navn, sa Neby.
Vi følger Nebys oppfordring og tipser leserne om å kjøpe en plakat nettopp fra et museum eller en etablert institusjon i julegave. Disse kan du få fra et par hundrelapper og opp til rundt en tusenlapp. Ramme kommer som regel i tillegg.

Gjenopplev Bergman
De fleste museer i Norge har egne butikker med et rikt utvalg av plakater, enten laget i forbindelse med utstillinger eller rett og slett reproduksjoner av originalverk, og som selvfølgelig ikke er verdt mer enn papiret det er trykket på, eller knapt det. Men oppsiden er nettopp at man får noe å se på som holder høy kvalitet og som er oppnåelig i pris.
Kunsten til Anna-Eva Bergman blir for eksempel stadig mer populær. Det er ikke lenge siden Blomqvist solgte et av hennes trykk fra 1953 for 95.000 kroner pluss omkostninger. I 1979 stilte kunstneren ut hos Henie Onstad Kunstsenter. I nettbutikken tilbyr museet en reproduksjon av utstillingsplakaten med et motiv og litt skrift. Kunstplakaten koster 300 kroner, og er for de fleste et mer håndterlig beløp.

Institusjonen i Bærum selger også originale utstillingsplakater og ny-trykk av utvalgte plakater fra arkivet. Ja, et slags lagersalg om man vil, men jammen får man mye for pengene: Under det som sorterer som vintage, ligger prisene på mellom 150 og 900 kroner.
Sjekk museumsbutikkene
Astrup Fearnley Museet lokker med at man kan “kuratere sin egen kunstvegg med museets utvalg av kunstplakater”, en blanding av enkeltverk og andre som er laget til utstillinger. De koster 200 kroner pr. stk.
Kapital kjøpte en plakat av et Raymond Pettibon-motiv i sommer. Maleriet selges for opptil 30 millioner kroner i det globale auksjonsmarkedet. For 200 kroner fikk vi en smakebit. Plakaten hadde også et synlig vannmerke og føltes dermed hakket mer eksklusiv enn en “pikeroms”-plakat.

Ta også en titt i nettbutikkene til Munch- og Nasjonalmuseet hvor prisene ligger på mellom 150 og 300 kroner for plakatene. Vil du overraske noen før jul, kjøp en adventskalender fra Nasjonalmuseet, da vel. 149 kroner og 24 verker fra Nasjonalmuseets samling.
Chagall hadde egne plakater
Utstillingsplakater har lange tradisjoner. Kapital fikk nylig en liten bok fra en tidligere utstilling med Marc Chagall på Louisiana Museum of Modern Art utenfor København. Vi gjengir her en liten passasje fra et intervju med den russiskfødte franske kunstneren i 1958:
“På veggene i studioleiligheten i Quai de Bourbon på L’lle Saint-Louis i Paris ... var ikke et eneste lerret av mesteren. Kun noen plakater for hans seneste utstillinger var satt opp med tegnestifter her og der, som i et værelse hos en kunststuderende, der man ikke kan unne seg luksusen å eie verker av malere han (sic!) beundrer.”
Unntakene
Men hva med investeringspotensialet? Den utstillingen som kanskje får mest oppmerksomhet i verden nå, er en retrospektiv mønstring av den abstrakte ekspresjonisten Mark Rothko (1903–1970) hos Fondation Louis Vuitton i Paris. Maleriene til Rothko har blitt solgt for opptil nesten 90 millioner dollar på auksjon. På onlineplattformen Artsy ligger det ute noen tidligere plakater fra utstillinger med Rothko for salg. De er priset fra 50 til 850 dollar for den eldste fra en retrospektiv utstilling i L.A. i 1979.

– Vi selger sjelden kunstplakater hos Blomqvist, fordi verdien som regel er for lav, sier senior kunstekspert Gunnar Krohg-Hansen hos Blomqvist.
– Det hender det kommer inn plakater som er laget til utstillinger, men da er det gjerne snakk om original-litografier eller serigrafier, eller at kunstnerne har påført noe for hånd på plakaten. Vi har solgt plakater av utenlandske kunstnere som Joseph Beuys, Andy Warhol og Robert Rauschenberg. Av de norske jeg kommer på i farten er det utstillingsplakater av Nupen, Gunnar S og Johs. Rian hos Galleri Haaken og som har blitt solgt for noen tusenlapper. Problemet med plakater er at papiret er for dårlig, sier Krohg-Hansen.
Ved et søk på “plakat” paret med “utstilling” i prisdatabasen Artprice dukker et verk av Salvador Dalí opp blant de dyreste. “1934 Dalí Exhibition” ble klubbet for 40.000 dollar pluss omkostninger hos Sotheby’s i New York tilbake i 2005. Det var originalverket som ble brukt som “underlag” da de laget plakaten til utstillingen. Altså noe helt annet.

“Prisen av verdenskunst”
Vi gjentar Nebys “advarsel” om at “det finnes nok av dem som har tjent seg rike på folks dårlige smak”. Hvis du ikke har fått med deg hva Morgenbladets kritiker Espen Hauglid skrev om David Yarrow-salget av Erling Haaland fremstilt som viking, gjengir vi det her:
“Fineart selger gutteromsplakater til prisen av verdenskunst ... Yarrow har spesialisert seg på teknisk kompetente svart/hvitt-foto av ville dyr og kjendiser, noen ganger begge på en gang ... Estetikken er likevel ikke det viktigste ankepunktet. Dårlig smak er en menneskerett. Prisene er det verre med ... (De minste fotografiene har et opplag på) 250 stykker på 50 ganger 75 centimeter, til 13 960 kroner hver ... I Norge er det vanlig å trykke kunstfoto i opplag på fem eller seks eksemplarer. Størrelsen på opplaget kan virke som en teknikalitet, men sjeldenhet er en sentral verdi i kunstbransjen ... Et opplag på 250, som for den minste versjonen av bildet, er så stort at man i praksis kjøper en velprodusert plakat.”



