Stedet er blitt så kjent for dette at selve alleen ble skiltet “Egon Olsens allé” i 2017, etter et forslag fra eks-ordfører Peter N. Myhre (FrP).

Men også selve bygningen – det gamle Botsfengselet – er verdt oppmerksomhet. Fengselet lukket dørene samme år som hornmusikken markerte det nye veiskiltet. Da hadde bygningen holdt det gående i 166 år. Siden er den blitt stående tom, uten at eieren Statsbygg har hatt en genial plan for bygget. Mer om det senere.

Philadelphia-modellen

Idet Botsfengselet sto ferdig i 1851, begynte norsk kriminalomsorg. Istedenfor å bli buret inne i tukthus og det som kaltes “slaverier”, der fangene levde sammen i store saler og for øvrig måtte drive straffarbeid, skulle de nå låses inne på enkeltceller.

Fengselet var basert på den såkalte Philadelphia-modellen. Frihetsberøvelsen i seg selv skulle være straffen, og fangene skulle isoleres fullstendig så de ikke kunne påvirke hverandre negativt, samtidig som de fikk anledning til å reflektere over det gale de hadde gjort – det skulle bli bot og bedring.

Planen var egentlig å bygge syv botsfengseler i Norge, men sammenlignet med de gamle og enkle straffanstaltene var denne fengselsformen kjempedyr. I tillegg utviklet mange fanger psykiske lidelser av den strenge isolasjonen, og selvmordsforsøk var vanlig. Det ble med dette ene fengselet på Grønland.

Rent arkitektonisk er det spesielle med Philadelphia-modellen at den til en viss grad forutsetter cellefløyer som er panoptiske – altså at fangevokteren kan se alle fangene fra ett sted, men at hver fange kun ser fangevokteren, enten de var på cella, i kirken eller i luftegården. Opprinnelig var det den britiske filosofen Jeremy Bentham (1748–1832) som fikk ideen.

I Botsen kunne en vokter riktignok ikke se inn til alle fangene samtidig, men han kunne se hver cellekorridor, fordi fengselet er bygget i en stjerneform.

Isolert selv i kirken

Arkitekten bak Botsfengselet var ingen hvemsomhelst, men tyskfødte Heinrich Ernst Schirmer (1814–1887). Han assisterte Linstow under utformingen av Slottet, var ansvarlig for en restaurering av Nidarosdomen og tegnet en rekke kirker, i tillegg til Gaustad Sindssygeasyl (nå Gaustad sykehus), som åpnet fire år etter Botsen.

Det opprinnelige fengselet besto av en sentralhall og tre cellefløyer. I 1887 ble en fjerde fløy tilført med en fengselskirke i samme ånd – kirkegjengerne måtte sitte i enmannsbåser slik at de ikke kunne misbruke helligdommen til å samarbeide om nye brekk.

På 1930-tallet hadde man tydeligvis gitt opp ideen om total isolasjon. Fellesverkstedene som kom i fløy nummer fem må ha fått Bentham til å snu seg i graven, og har opplagt fasilitert flere av Egon Olsens kriminelle ideer.

På det meste hadde fengselet plass til 223 fanger. I 1970 ble det nedlagt som landsfengsel da det nye Ullersmo landsfengsel sto ferdig på Kløfta, men åpnet igjen som lokalt Oslo-fengsel i 1975.

Forbereder salg

Tomten mellom Grønlandsleiret, Åkebergveien og Klosterenga huser ikke bare gamle Botsen og Grønland politistasjon; det er fortsatt et fullt operativt fengsel her i bygningen kalt “Bayer’n”. Oslo fengsel, som det helt enkelt heter, har plass til 243 mannlige innsatte.

Mens Botsen opprinnelig var avdeling A frem til nedleggelsen i 2017, var Bayer'n avdeling B, mens avdeling C, Stifinner’n”, holdt til i det gamle fengselssykehuset.

At Bayer’n heter det det heter, er opplagt. Før bygget ble omgjort til fengsel i 1934, var det lokalene til Aktiebryggeriet i Oslo, som særlig var kjent for sitt landsøl og bayerøl. Bryggeriet ble lagt ned i 1931 som følge av en regelrett kartellavtale mellom eierne og de tre andre Oslo-bryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous.

Hva skal så skje med det opprinnelige fengselet? Seks år er gått siden nedleggelsen, og lite har skjedd.

– Vi forbereder oss på få lagt ut eiendommen på det åpne markedet, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.

Bygningsmassen er fredet, og altså omgitt av fengsel og politistasjon på to av tre kanter. Statsbygg forsøker på ingen måte å selge inn Botsen som et lett prosjekt med mulighet for kjapp gevinst.

– Hva kan det brukes til?

– Det er utfordrende, men man kan se for seg ulik bruk til kulturformål og kontorer. Kanskje hotell? Det er et bygg som krever veldig mye slik det står nå, innrømmer Aschim.

At det blir fengsel igjen, er i hvert fall utelukket.

– Det er uegnet både for innsatte og ansatte. Den avgjørelsen er tatt av Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi har sørget for at taket er tett og at vannet holdes ute, sier hun.

Oslo fengsel båndlegger rundt 100 mål, og flere har tatt til orde for å bruke den sentrale tomten til noe helt annet. Men etter flere år med diskusjoner og uklarhet er det nå startet et planarbeid for bygging av et helt nytt fengsel med 140 plasser på tomten der Bayer’n ligger i dag.

– Hvilket tidsperspektiv har dere for salget av Botsen?

– Det er veldig tidlig ennå. Vi har ikke fått klarsignalet før nå, og skal jobbe frem en god salgsstrategi. Vi skal sørge for at det kommer ut i markedet, sier Aschim.