Det er snakk om to ulike bygg, med med like snodige navn. Dronningen, som ligger på Bygdøy-siden, er oppkalt etter et skjær man kunne treffe med båten sin nettopp her frem til 1901, uten at skjæret nødvendigvis var rojal eiendom.

Navnet kan ifølge Oslo Byleksikon være avledet av ordet “drått”, det gammelnorske ordet for å dra, ettersom det ble brukt av fiskere for å hale inn not – uten at det helt kan utelukkes at den svensk-norske dronningen på ett eller annet tidspunkt har befunnet seg på skjæret. På gamle kart skal det ha vært omtalt som “Dragningen”.

Da bygget på motsatt side av kilen kom i 1924, fikk det naturlig nok navnet Kongen – helt uavhengig av monarkens humør, skjær eller andre hindringer.

Dronningen

Av byggene er det likevel bare Dronningen som kan skryte på seg noe kongelig – i kraft av å være oppført som klubbhus for Kongelig Yachtklub Kristiania (KYK), som slo seg sammen med Kongelig Norsk Seilforening (KNS) i 1906. Dagens funkisbygning er fra 1931, etter at den opprinnelige jugendbygningen fra 1902 brant ned i 1929.

Nybygget ble tegnet av Andreas Bjercke og Georg Eliassen, som sammen drev et velrenommert arkitektfirma.

Blant annet utformet de Oslo Lysverkers hovedkontor på Solli plass, nå kjent som Sommerro etter en svært grundig og kostbar rehabilitering i regi av Petter Stordalens Strawberry Brothers og Aspelin Ramm. Også Sjømannsskolen på Ekeberg og Den norske Amerikalinjes hovedkontor (nå Stordalen-hotellet Amerikalinjen) på Jernbanetorget ble tegnet av Bjercke og Eliassen.

Disse byggene er noe av det bedre Oslo har å by på av arkitektur, men i 1931 fantes det plenty med kritikere som ikke likte erstatningen for den opprinnelige Dronningen. Arkitektene kalte konseptet “Havn og hus”, men istedenfor ble det av noen omtalt som “krigsskipet i Frognerkilen”.

At funkisstilen ikke var alles kopp te, forhindret likevel ikke at Dronningen raskt ble Oslos mest populære sommerrestaurant gjennom 1930-årene – en status som brått ble avsluttet da krigen kom.

Dronningen ble stående tom og forfalle, og én dag holdt bygget på å gå i lufta.

Rammet av ekspolosjon

Søndag 19. desember 1943 ble det losset tysk ammunisjon fra dampskipet “Selma” på Filipstad. Plutselig eksploderte deler av lasten, noe som umiddelbart førte til brann i et kullopplag og deretter flere eksplosjoner utover ettermiddagen. Totalt eksploderte rundt 1.200 kilo sprengstoff. 60 dekar av havneområdet og mye av bebyggelsen langs Munkedamsveien ble utslettet.

En av eksplosjonene var så sterk at vinduene på Skjennungsstua i Nordmarka, over en mil unna, knuste. I alt ble 405 bygninger ødelagt. 38 nordmenn og anslagsvis 75 tyskere mistet livet i katastrofen, som det aldri ble klarlagt om skyldtes et uhell eller sabotasje.

Når vinduer knuses i Nordmarka, er det ikke annet å vente enn at det samme skjer noen få hundre meter unna åstedet. På Dronningen ble samtlige vinduer blåst ut, mange dører ble kylt ut av karmene, og det markante tårnet på taket ramlet ned.

Etter krigen ble Dronningen reparert, og fungerte igjen som restaurant og selskapslokaler. Noen lukrativ affære ble det likevel ikke, og dyrt vedlikehold gjorde at KNS ble stadig mer lysten på å selge bygget. I 1981 ble det gjort – med en evigvarende leiekontrakt til foreningen i toppetasjen. Dessverre for byen ble de to etasjene med restaurantlokaler omgjort til kontorlokaler. Eiendommen er siden 1994 eid av Sundt AS, som selv holder til i bygget.

Kongen

Om folk med seilbåt og yacht kunne ha et staselig klubbhus på en grunne i innerste Oslofjord, kunne ikke roerne være dårligere. Det må ha vært tanken i 1906, da pengeinnsamlingen til et forsamlingslokale startet.

Det gikk trått med bidragene til de verdig trengende inntil 1917, da byens mest markante finanskjendis, Christoffer Hannevig, donerte 100.000 kroner – en fyrstelig sum på den tiden.

Heldigvis for Christiania Roklub var arkitekt Ole Sverre medlem, og attpåtil president i Norges Roforbund. Helt uten vederlag påtok han seg jobben med å tegne det nye klubbhuset. Hverken blant roerne eller arkitektene var Sverre noen smågutt. Nylig hadde han omskapt Grand Hotel i Oslo sammen med Arnstein Arneberg, og noen år senere skulle han tegne Steen & Strøms nye varemagasin.

“Kongen”, som klubbhuset raskt ble hetende, ble også oppført på et slags skjær. Det hviler på betongpæler støpt fast i Lahellegrunnen, og er forbundet til fastlandet med en gangbro.

Tidens ånd skulle snart snu, men da klubbhuset åpnet med kong Haakon VII som gjest i 1924, var nordisk nybarokk ennå på moten. Kongen ligner derfor lite på “hustruen” på motsatt side av kilen.

Fra klubb til kontor

Med sentral og fuktig beliggenhet var det også her naturlig å starte restaurant. I tillegg kom en musikkpaviljong, etter hvert opplyst av et digert neonskilt med reklame for Frydenlunds Bryggerier, inntil sånt ble forbudt en gang på 1970-tallet.

Også Kongen ble skadet under Filipstad-eksplosjonen, og gjenoppbygget etter krigen. Men på tross av sin enda mer bynære beliggenhet ble det også her vanskelig å drive restauranten, og i 1966 ble lokalene overtatt av legendariske Club 7, som flyttet videre noen år senere.

I dag er det ofte fulle hus og udiskutabel stemning noen meter unna på Kongen Marina, en kombinert strandbar, restaurant og bensinstasjon for båter. Selve Kongen har dessverre fungert som kontorbygg siden 1980-tallet. Om man er medlem av Christiania Roklub, er det likevel mulig å leie deler av det godt vedlikeholdte bygget til festlige anledninger.