I et brev til Finanstilsynet går småaksjonær Bjarte Brønmo hardt ut mot refinansieringen i Solstad Offshore.
Han mener den er til stor fordel for Aker – hovedeieren i Solstad Offshore – på bekostning av de mindre aksjonærene.
«Aker-systemet sitt forslag om å flytte hoveddelen av den kostbare flåten over i et nytt selskap der andre aksjonærer får ekstremt kraftig redusert sin mulighet til å opprettholde sin eierandel, bryter med forutsetninger om likebehandling,» skriver han.
Derfor forutsetter han at Finanstilsynet «avslår det fremsatte og andre refinansieringsforslag».
Brønmo var sentral i aksjonæropprøret i DOF. Også her kjempet han for en mer rettferdig fordeling av verdiene i selskapet og likebehandling av aksjonærene.
Som Finansavisen har skrevet tidligere, skal flere av aksjonærene i Solstad Offshore være kritiske til refinansieringsforslaget. Få har imidlertid ønsket å uttale seg. Brønmo, som sitter med knappe 0,4 prosent av aksjene i rederiet, ønsker ikke å kommentere brevet overfor Finansavisen.
Vil ha fortrinnsrettsemisjon
23. oktober ble det kjent at Solstad Offshore vil refinansiere selskapets flåtelån på drøyt 11 milliarder kroner, der det blant annet hentes inn ny kapital. Kapitalen skal hentes i et nytt selskap, Solstad Newco, hvor det børsnoterte Solstad-rederiet får en eierandel på 27,3 prosent. Dagens aksjonærer får rett til å tegne aksjer for 750 millioner kroner, noe som kan gi dem ytterligere 13,6 prosent.
Resten – cirka 60 prosent – vil Aker-systemet eie. Kjell Inge Røkkes Aker bidrar med minimum 2,25 milliarder i friske penger. Samtidig går det Aker-dominerte rederiet AMSC inn med skipet «Normand Maximus» – verdsatt til 1 milliard kroner – med oppgjør i aksjer.
I brevet til Finanstilsynet skriver Brønmo at et refinansieringsforslag må «stille krav til en fortrinnsrettet emisjon med omsettelige tegningsretter og lik rett for alle aksjonærer til å tilføre selskapet ny kapital».
Han mener fortrinnsrettsemisjonen bør gjøres i morselskapet, og at opprettelsen av Newco er et forsøk på «misbruk og omgåelse av lovverket som hundrevis av aksjonærer vil kunne vise til de kommende år når nye kraftige forbedrede resultattall samt tilbakeføring av ekstraordinære nedskrivninger under COVID vil bli tilbakeført i regnskapene».
Lobbyister og advokater
Aksjonæren skriver at «aksjonærer i hele verden vet veldig godt at subsearatene og subseaskip-verdiene har mangedoblet seg og vil bli meget sterke de neste årene», og han mener det ikke er noen fare for at tegningsrettene ikke vil bli priset riktig om alle aksjonærer likebehandles.
«Vi vet at hovedeier bruker hundrevis av millioner på lobbyister, tilretteleggere og advokater for å argumentere for sin fordelende løsning. Finanstilsynet er den etaten som har kompetanse, plikt og evne til å stå mot slik påvirkning, samt hindre forskjellsbehandling som ikke vil tåle dagens lys de neste årene.»
Lovens hovedregel er at alle aksjonærer skal likebehandles. Det innebærer at selskapene ikke skal utsette aksjonærene for usaklig forskjellsbehandling eller gi enkelte aksjonærer en urimelig fordel.
Finanstilsynet opplyser til Finansavisen at det er Oslo Børs som følger opp likebehandlingsspørsmål. Børsdirektør Øivind Amundsen sier det er selskapene selv som skal vurdere om det er saklig grunn til forskjellsbehandling. Han ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier Oslo Børs gir veiledning, kritikk og i særlig grove tilfeller ilegger overtredelsesgebyr.
– Vi har samtidig satt terskelen høyt for å overprøve selskapenes beslutninger og de vurderingene som er gjort knyttet til kravet om likebehandling. Vi følger opp de groveste tilfellene, men vil aldri kunne reversere en transaksjon.
– Balansert
Finansavisen har vært i kontakt med Aker, som mener rette adressat for kritikken er selskapets styre og ledelse.
Konsernsjef Lars Peder Solstad har ingen kommentarer å gi, ut over at han mener svarene som Solstad Offshores styreleder Harald Espedal ga til Finansavisen 25. oktober, er dekkende.
– Vi har balansert dette alternativet opp mot andre mulige alternativer, både ut ifra eksisterende verdier, verdistigningspotensial og risiko, og funnet at den valgte løsningen helhetlig er balansert, sa Espedal.
– Situasjonen var kompleks, også fordi konsernet har et betydelig usikret krav som hadde forfall samtidig med utløp av eksisterende finansiering, og som derved måtte adresseres parallelt med refinansieringen av dagens gjeld, sa han videre.
