– En viktig grunn til at lønnsomheten er lav i skjermet sektor er at Norges Bank har strupet etterspørselen gjennom sine rentehevinger, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Finansavisen omtalte tirsdag SSB-tall som viser at lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor er den beste siden år 2000, mens lønnsomheten er unormalt svak i skjermet sektor. Kronesvekkelsen har løftet lønnsomheten i industrien, og svekket den i skjermede næringer.
– Jeg har hele tiden hevdet at den høye inflasjonen kommer utenfra, dels gjennom økte importpriser, men også gjennom økte eksportpriser, som jo Norge tjener på. I tillegg har kronekursen forsterket prisveksten på eksportvarene, sier Bjørnstad.
– Norge tjener og taper samtidig på den høye prisveksten. Det er usikkert hvor raskt gjennomslaget fra høye eksportpriser til lønnsveksten er, men det er et gjennomslag, og jo lengre kronen er svak, jo større blir gjennomslaget. Denne inntekten vil frontfagsmodellen fordele, mener LO-sjeføkonomen.
– God lønnsevne
Den norske frontfagsmodellen skal sikre at lønnsoppgjørene gir stabil konkurranseevne over tid ved at andelen av verdiskapningen som tilfaller de ansatte også holdes stabil. SSBs tall viser imidlertid at lønnsandelen i industrien har stupt fra 85 prosent til 70 prosent på to års tid.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO understreker at det uansett er lønnsforhandlingene som avgjør lønnsveksten.
– Der fordeles verdiskapningen, men lønnsandelen er på ingen måte det eneste man legger vekt på. Blant annet spiller også ordresituasjonen og utsiktene også inn, sier han.
– Men vi har en lønnsmodell i Norge som innebærer at lønnsveksten i frontfaget bestemmes av lønnsevnen i industrien, og disse tallene tyder isolert sett på at lønnsevnen i den delen av næringslivet er god nå.
Dørum tar forbehold om SSBs tall:
– Driftsresultatet beregnes som en residual etter at kapitalslit, næringsavgifter og -subsidier og produksjonsskatter er trukket fra, og vi har opplevd til dels betydelige revisjoner i tallene over tid. Men sannsynligvis har SSB dekning for at lønnsandelen vil være lav i industrien og eierandelen tilsvarende høy, selv om dette foreløpig kun er indikative tall.
Samtidig peker Dørum på et stort sprik innad mellom industrinæringene og mellom industri og øvrige sektorer.
– I forhandlingene vil man også prøve å ivareta helheten. Og innenfor industrien har vi de siste årene sett at det særlig er de kapital- og energiintensive utekonkurrerende næringene som har gått godt. I verkstedsindustrien, som er mer arbeidsintensiv, har resultatene vært svake de siste ti årene. Når vi kommer til lønnsoppgjøret, så er situasjonen i den delen av industrien det vesentligste.
NOK eller lønn?
Over tid vil og skal lønnsandelene tilbake til «hovedkursen». Det kan kun skje ved at kronen styrker seg eller ved realappresiering, altså at lønninger og priser stiger mer i Norge enn i utlandet.
– Ut fra dagens situasjon må skjermet sektor heve sine priser, og dermed trekke inflasjonen og kanskje også rentene opp?
– Ja, dette utgangspunktet kan tilsi økte priser fra skjermet sektor, medgir NHOs sjeføkonom.
– Uansett hvor inflasjonen kom fra, må vel bedriftene i skjermet sektor svare på den lave lønnsomheten ved å prøve å heve sine priser?
– Absolutt, i tillegg til at de kan få hjelp av produktivitetsvekst, sier Bjørnstad, og fortsetter:
– Hvis kronen nå er for svak, har vi bare to alternativer for å gjenopprette en riktig konkurranseevne, enten gjennom en sterkere krone eller gjennom økt lønnsvekst. Det må vi tillate, ellers har vi en ulikhetsmaskin, der pengene kommer inn til Norge, men ikke blir fordelt.
Helst sterkere krone
Både LO og NHO mener det ville være en fordel om ulikhetene mellom sektorene ble utlignet gjennom kronekursen, ikke gjennom en periode med høyere pris- og lønnsvekst i Norge.
– Ja, det er en fordel om kronen er relativt stabil. Å ta tilpasningen over lønnsveksten er en utfordring, som gir spenninger mellom sektorene, mener Bjørnstad.
– Et klart flertall av våre medlemsbedrifter betrakter den svake kronen som en ulempe. Den bidrar til økte kostnader, som ikke uten videre lar seg velte over i prisene, sier Dørum.
– Om kronen skulle styrke seg, vil det kunne dempe den innenlandske prisveksten og gjøre det lettere å sikre kjøpekraften i oppgjørene. Slik sett vil en sterkere krone hjelpe. For eksportbedriftene i frontfaget, der lønnen i prinsippet settes, er dette langt mindre opplagt. I de omstillingene Norge skal gjennom, er en svak krone isolert sett en fordel.
