Ber Norge satse på vindmøller:– Kjernekraft er illusorisk
Svein Harald Øygard langer ut mot Norsk Kjernekraft. – Står ikke et ord om økonomi. Vet de hva IRR er? spør han. – Norsk kjernekraft er norske industribygders verste fiende.


Jonny Hesthammers kamp for norsk kjernekraft har fått Svein Harald Øygard til å reagere kraftig, og kaller initiativet en distraksjon.
– Såvidt jeg kan se er det ikke ett ord om kostnaden ved dette alternativet, balanseprisen for kjernekraft og så videre. Jeg har sett i andre rapporter at teamet i Norsk Kjernekraft ikke har lært NPV-kalkylenes (net present value, nåverdiberegninger) edle kunst, fnyser Øygard.
Han var statssekretær i Finansdepartementet i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid på 1990-tallet. Senere ble han McKinsey-konsulent og deretter sentralbanksjef på Island under finanskrisen før han returnerte til McKinsey som oljeekspert. Senere har han vært svært aktiv investor innen olje i tillegg til å være styreleder i Norwegian.
Øygard mener svaret i Norge handler om landbasert vind til en brøkdel av det kjernekraft kommer til å koste.
– Står ikke et ord om økonomi
– Kjernekraftdebatten utspilles av Norsk Kjernekraft med en leder med professortittel. I geofysikk. Det er bra det, og det reflekteres i rapporten deres. Det er en mulighetsstudie der det ikke står et ord om økonomi, sier Svein Harald Øygard.
Kritikken rammer daglig leder Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft. Men Øygard sparker også til andre professorer som har vært fremme i debatten. Blant disse er NTNU-forskerne Jonas Nøland og Martin Nødland Hjelmeland.
– Et viktig uttrykk i kraftdebatten er balansepris. Hvilken kraftpris trenger du for å dekke investerings- og driftskostnadene? Men jeg så ikke at disse brukte dette uttrykket. I stedet argumenterer de med at investeringen betales tilbake gjennom at driftskostnaden er lavere enn strømprisen, sier Øygard.
– Rene skjære sludder
– Man må selvfølgelig diskutere kapitalkostnaden for hele livsløpet. Det blir en klassisk nåverdiberegning, men jeg har ikke sett spor av dette i rapporten fra Norsk Kjernekraft. Vet de hva IRR (internal rate of return, avkastningberegning) er? spør Svein Harald Øygard.– Men de kommer med en teknologi som så vidt jeg vet ikke er etablert og ikke er verifisert.
Jonny Hesthammer peker imidlertid på at lettvannsreaktorer har eksistert så lenge vi har levd.
– Dette er ny teknologi. Men, ja, det går å bygge kjernekraft. Da må man bygge en sørkoreansk mastodont. Ferdig pakke slik Abu Dhabi har gjort. Du kaster 250 milliarder ut av vinduet og får billig kraft tilbake, sier Øygard.
– Verket i Finland kostet 120 milliarder kroner å bygge. For dette får du lave driftskostnader, men halve kapitalkostnaden får du ikke igjen uten astronomiske priser for forbruker. Et effektivt kjernekraftverk har en balansepris på 70 øre. Onshore vind har 30 øre.
– De har laget en mulighetsstudie uten noe om økonomi. De skriver i andre artikler at investeringen er tilbakebetalt om 15 år, men da har de enten ingen eller en svært lav diskonteringsrente. Det er det rene skjære sludder. Det er kapitalelementet som er problemet fra et økonomisk synspunkt, sier Øygard.
Hesthammer viser til sine private investorer:
– Jeg spurte faktisk en av investorene om hva han vurderte som den største risikoen av kostnader og tid. Han svarte: «Ingen av delene, egentlig. Den største risikoen er faktisk sta politikere som ikke setter befolkningen først. De har valgt seg en løsning og vil hverken se eller høre alternativer. I hvert fall ikke hvis alternativet risikerer å fungere bedre, sier han.
– Totalt usubstansiert
– Høyanger-prosjektet handler om landbasert vind. Det kan man like eller ikke like, men 1,7 TWh i året kan brukes i verket i Høyanger, til ny støperilinje, og til ny industri. Men folkemøtet i Høyanger bestemte seg for kjernekraft. Hvorfor? Jo, fordi de hadde hørt fra disse gutta med kjernekraft, sier Øygard.
– Lokalsamfunn står overfor et valg. Så ender det opp med noe som er totalt usubstansiert fordi man avsporer debatten. Da er man tvunget opp i et hjørne. Man må ha kraft og har tre-fire alternative teknologier. Når man står der så sier noen fra siden at dette er mye morsommere basert på en 100 siders rapport som ikke sier noe om økonomi. Så går de i fistel og underholder seg med ChatGPT når Rystad Energy faktisk tar fram regnemaskinen.
– Du kan satse på kjernekraft, men i mitt hode handler det da om å kjøpe et koreansk anlegg, finne en plass langs kysten og si bygg det uten noen flere studier eller tilpasninger, men som en ferdig pakke. Det tar 14 år slik de gjorde i Abu Dhabi. Men hvis du skal inn og forske og modifisere havner du der finnene havnet, og så koster det 200 milliarder og tar 20 år.
– Kjernekraft har paradoksalt nok egenskaper som kanskje er for bra. Det vil jo sette alternativene i et dårlig lys. Det er jo nesten komisk at man sier det tar for lang tid når hovedgrunnen til at det vil ta lang tid er at de ikke vil starte arbeidet før om 15 år, sier Hesthammer.
– Skyhøy enhetskostnad
– Så har du småskala, SMR, som kan settes opp i hver kommune langs kysten. Men hittil finnes ikke dette kommersielt noe sted. Det første amerikanske prosjektet er tidligst klart i 2030. Småskala er dyrere enn storskala, det kan være spennende, men det er ny teknologi, så den første utbyggeren må bære kostnaden. Da får du lite kraft, og enhetskostnaden blir skyhøy pr. KWh. I amerikanske Inflation Reduction Act antas det prissubsidier på i området 30 øre pr. KWh, sier Øygard.
– Danskene ga verden vind gjennom subsidier. Tyskerne ga verden sol, også gjennom subsidier. Norge har gitt verden elbiler gjennom å subsidiere til lønnsomhet. Italia, Frankrike og Sverige har holdt på med kjernekraft, men for Norge er det en ny kategori uten noen naturlige fortrinn. Ja, det distraherer debatten. Lokalsamfunnene blir invitert til å lande på et alternativ som er illusorisk. Norsk Kjernekraft er norske industribygders største fiende.
