For fire uker siden viste Norges Banks forventningsundersøkelse at økonomene og partene i arbeidslivet trodde på vesentlig lavere lønnsvekst og inflasjon neste år enn i år. Torsdag viste Norges Banks regionale nettverk at bedriftslederne venter det samme, en lønnsvekst på 4,5 prosent.
Dette tror ikke SSB på. Lønnsveksten neste år blir 5,4 prosent, nesten like høy som i år, og SSB har hevet dette anslaget fra sine forrige prognoser.
SSB har også hevet sine anslag for inflasjonen neste år, men det er ikke primært dette som gjør at det ligger an til uventet høy lønnsvekst neste år. Grunnen er at lønnsomheten nå er så høy i konkurranseutsatt sektor.
Rekordlav lønnsandel
– Vårt utgangspunkt er lønnsomheten i frontfaget, hvor mye lønnsandelen har falt, og er basert på det historiske mønsteret i hvor raskt man ønsker å hente inn at arbeidstakerne skal få del av verdiskapningen, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Finansavisen omtalte nylig nasjonalregnskapstall som viste at lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor er den høyeste på minst 25 år. Dermed er lønnsandelen i konkurranseutsatt sektor den laveste, etter å ha falt kraftig i år og i fjor.
Bakgrunnen er den norske frontfagsmodellen. Der settes lønnsveksten ut fra lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor, og slik at lønnsandelen over tid skal være ganske stabil. Den svake kronekursen har løftet eksportprisene målt i norske kroner mye, og gir økt lønnsomhet for eksporten. Til nå har ikke lønnsveksten vært tilsvarende høy, men den har vært så høy at lønnsomheten i skjermet sektor faller.
– Relativt god lønnsvekst
SSB mener dette ikke vil vedvare, og at de ansatte derfor vil ta ut mye av lønnsomheten i form av økt lønn.
– Hva hvis lønnsandelen likevel ikke normaliseres ganske raskt?
– Over tid vil partene i arbeidslivet ønske å hente ut lønnsomheten, men man bruker gjerne litt tid, sier von Brasch.
– En grunn er at kronekursen svinger mye. Nå har den svekket seg, og det gjør at lønnsomheten i store deler av frontfaget er god. Hvis partene hadde hentet ut det i form av lønnsvekst veldig raskt, så risikerte man at det måtte reverseres hvis kronekursen styrket seg. Men selv om man bruker tid, så mener vi at lønnsveksten kommer til å bli relativt god fremover.
Bremser kronestyrking
– Dere sier at den svake kronen bidrar til å heve lønnsveksten. Er det også omvendt, slik at den høye lønnsveksten hindrer eller bremser en kronestyrking?
– Mekanismene går begge veier. Så er spørsmålet hva som bestemmer kronekursen, og det er vanskelig å besvare. Men over tid får du sånne mekanismer, bekrefter von Brasch.
– På kort sikt legger vi til grunn at kronekursen holder seg på dagens nivå fremover, for det har vist seg å være en god prognose. Hvis det er tilfelle, da venter vi at lønnsveksten får denne utviklingen.
– Så i fravær av en klar kronestyrking, så må lønnsveksten opp for å få ned lønnsomheten i konkurranseutsatt sektor?
– Jeg ville sagt det annerledes. Lønnsveksten går opp slik at arbeidstakerne tar del i den lønnsomheten som er i konkurranseutsatt sektor.
– Og hvis kronen hadde styrket seg mye, så ville man ikke hatt dette presset?
– Det er helt riktig.
