Kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets er blant flere økonomer som nå tror rentemarkedene har løpt bena av seg i forventningen om lavere renter. En viktig grunn er den nye proteksjonismen, eller aktivismen, i vestlige land. Det mest fremtredende eksempelet er USAs IRA (Inflation Reduction Act), hvor subsidier og importhindringer brukes for å styrke amerikansk industri, fortrinnsvis knyttet til energi- og miljøteknologi.
– Dette er preget av tankene til Mariana Mazzucato, en økonom som har gått langt i å si at staten må ta en mye mer aktiv rolle, sier Kjennerud.
– Aktiv statlig styring
– Hun mener at uten en sterk stat får man ingen innovasjon, og mener at vi aldri ville hatt internett i dag uten det amerikanske måneprogrammet. Mazzucato har gått fra å være en litt perifer makroøkonom til å få veldig stort gehør. Hun har vært aktiv rådgiver overfor Biden-administrasjonen, og er omfavnet av venstresiden.
– Peker du primært på USAs IRA, eller mer generelt på tiltak for å støtte hjemlig industri?
– IRA er selve kroneksempelet på hvordan en sterk og aktiv stat vil påvirke økonomien og samfunnet, men jeg tror dette bare er begynnelsen på en generell holdning om at vi må ta aktive grep for å møte truslene man står overfor, sier Kjennerud.
– Vi har samme debatt her hjemme også, knyttet til batterier, det grønne skiftet og lignende, med tanker om en aktiv statlig styring som vi ikke har hatt de siste tre-fire tiårene.
Betyr økt statsgjeld
Dette får konsekvenser for rentenivået. Kjennerud viser til at økt bruk av subsidier øker offentlige låneopptak, og dermed også realrentene. På toppen av dette, kan også lavere produktivitetsvekst presse nominelle renter opp.
«Ugunstig demografi gjør det enda vanskeligere å se hvordan vestlige land kan gjøre dette uten å utløse høyere inflasjon», advarer han.
Kjennerud viser også til Kina.
– Det kinesiske myndigheter satser på, er hva man også får i næringslivet. Man får en tilkarringseffekt, hvor private aktører får mulighet til å utnytte ordningene, og det har ikke alltid gått bra.
Dette vil påvirke rentene gjennom flere kanaler.
– Økte subsidier gir økt statlig lånebehov, som trekker rentene opp, og satsingen gir økt underliggende investeringstrykk, som forrykker balansen mellom sparing og investeringer. Renteeffekten forsterkes av aldringen, som gir mindre sparing. I mitt hode betyr dette høyere realrenter og høyere nominelle renter, fordi også inflasjonen presses opp.
– Synlig innen fem år
– Nå faller rentene mye. Når vil vi se disse effektene?
– Etter fem års tid vil man normalt begynne å forstå endringene som har skjedd, men det kan være vanskelig der og da. Jeg tror rentene vil bli høyere enn vi er blitt vant til.
I Europa er det ennå ikke kommet politikkpakker som minner om IRA, men bedriftene selv tar grep som gir lignende effekter.
– Mange bedrifter bygger opp kapasitet i Øst-Europa for å ha et alternativ til bare Kina. Dette presser opp lønnsveksten. Jeg tror at man også i Europa kan komme med tiltak av samme type som IRA, sier Kjennerud.
– Sikkerhetspolitikken er blitt viktigere. Man spør ikke lenger bare hvor man kan produsere billigst mulig. Men det er nettopp det som gir inflasjon.
Kraftig rentefall
På kort sikt fokuserer markedene mer på inflasjonen, og den siste uken alene har rentemarkedet kuttet sin forventning til ESBs styringsrente om ett år med 35 basispunkter. Markedsprisingen tilsier nå rentekutt på totalt 125 basispunkter gjennom neste år.
Dette er neppe realistisk, mener Kjennerud, og sammenligner med hvor aktivt tidligere ESB-sjef Mario Draghi gikk til verks da han erklærte at han ville gjøre «whatever it takes» for å berge eurosonen. Dette førte til rentekutt på 75 basispunkter i løpet av ett år.
«Å forvente at dagens makrosituasjon tilsier et brattere fall i rentene nå enn da er merkelig. ESB vil gå mer forsiktig frem», tror Kjennerud.
