Derfor har Norge skattesjokk
Målbevisste grep fra Jens Stoltenberg og delvis fra Erna Solberg gjorde det enkelt for Jonas Gahr Støre. Her er grepene som har gitt både rike og mindre rike nordmenn skattesjokk på 15 år.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den norske befolkningen totalt betalte 42,6 prosent mer i formuesskatt i 2022 enn i 2021. Nesten 650.000 personer måtte betale formuesskatt i 2022, omtrent som i 2021.
De som måtte betale formuesskatt, betalte langt mer i fjor enn året før: Gjennomsnittlig formuesskatt var 41.500 kroner i 2022, mot 28.400 kroner i 2021.
Antallet personer som betaler over 50.000 kroner i formuesskatt, økte fra 57.197 personer i 2021 til 79.199 personer i 2022.
Mest formuesskatt betalte Oslo-borgerne. Her betalte 113.000 personer formuesskatt, og gjennomsnittlig formuesskatt for disse var 68.700 kroner.
Mindre rabatt
Bak den store økningen står endringene i skattesatsene og verdsettelsesrabattene som ble innført av Støre-regjeringen fra 2022. Formuesskatten økte fra 0,85 prosent for 2021 til 0,95 prosent for 2022 og 1,1 prosent for formue over 20 millioner kroner i 2022.
Verdsettelsesrabatten på aksjer falt fra 45 prosent av markedsverdi i 2021 til 25 prosent i 2022. For primærboliger med beregnet markedsverdi over 10 millioner kroner økte verdsettelsen fra 25 prosent i 2021 til 50 prosent i 2022. Denne økte forøvrig til 70 prosent i 2023.
Totalt ble det innbetalt 26,2 milliarder kroner i formuesskatt i 2022, som er en økning på 42,6 prosent fra året før.
Av disse gikk 18,3 milliarder til kommunene og 7,9 milliarder til staten.
Utbytte i 2021
Til tross for den massive økningen i formuesskatt, økte de samlede skattebetalingene fra personlige skatteytere i Norge bare med 2,7 prosent, til 654 milliarder kroner. I 2021 var økningen på 13,7 prosent.
– Mens 2021 var et tydelig unntak med sterk vekst i skatteinntektene, var veksten i innbetalt skatt fra 2021 til 2022 på et mer normalt nivå, sier rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Jørgen Arntzen, i en pressemelding.
Årsaken til at veksten var så høy i 2021 var at mange tok ut svært mye i utbytte før skattesatsen på utbytte ble økt fra 1. januar 2022, som dermed økte alminnelig inntekt.
Høyere rente
Skattepliktig aksjeutbytte falt fra 150 milliarder kroner i 2021 til 73 milliarder kroner i 2022. Gevinst ved realisasjon av aksjer falt fra 52 milliarder kroner i 2021 til 36 milliarder kroner i 2022.
For 2022 bidro den økte renten til å øke inntektsfradraget for mange, fra samlet 590 milliarder kroner i 2021 til 648 milliarder kroner i 2022. Det, sammen med fall i kapitalinntekter, bidro til at skatt på alminnelig inntekt etter særfradrag falt med 1,1 prosent fra 2021 til 2022.