Sov norske rikinger da Jens Stoltenberg var statsminister? Og var eiendomsbesitterne dopet ned under Erna Solberg?
Skattesjokket nordmenn opplever i 2023, skyldes en perfekt storm fra åtte års Ap-styre fra 2005 til 2013 med Jens Stoltenberg som regjeringssjef, og deretter åtte år med Erna Solberg, før Jonas Gahr Støre skapte skattesjokk ved å slå sammen «det verste» fra begge forgjengerne.
På litt over ett år har Jonas Gahr Støre økt verdsettelsen av aksjer dramatisk. Skattesatsen på formue har økt kraftig. Det samme har skjedd med utbytteskatten man må betale for å få penger til skatten. Likevel er skatten på børsnoterte aksjer mye lavere i 2023 enn for ti år siden.
Børsnotert: Verre før
Det siste året Jens Stoltenberg var regjeringssjef var i 2013. Da måtte et selskap tjene 2,12 kroner for å gjøre eieren i stand til å betjene formuesskatt av en børsnotert aksje verdt 100 kroner. Trekker man fra selskapsskatten i 2013 på 28 prosent og deretter utbytteskatt på 28, satt man igjen med 1,1 krone, som akkurat dekket formuesskatten på den gang 1,1 prosent.
I 2023 kreves bare 1,82 kroner fordi selskapsskatten nå er redusert til 22 prosent, mens utbytteskatten er 37,84 prosent. Da sitter man igjen med 0,88 kroner, som akkurat dekker 1,1 prosent formuesskatt av aksjen som er skattemessig verdsatt til 80 kroner etter aksjerabatt på 20 prosent.
I Solberg-perioden, da aksjerabatten ble økt til 45 prosent, falt kravet til inntjening i 2021 ned til 0,88 kroner for å betjene formuesskatt av en aksjeverdi på 100. På mindre enn to år har kravet til inntjening for å dekke formuesskatt blitt mer enn fordoblet.
Det er uansett 15 prosent billigere å være norsk aksjeriking under Støre enn under Stoltenberg.
Aksjerabatten svinger
I 2005 var selskapsskatten 28 prosent, utbytteskatten 28, formuesskatten 1,3 prosent, aksjerabatten var på 35, mens eiendom ble verdsatt til historisk kostpris eller omsetningsverdi med lave skattemessige verdier, som med belåning innebar at det for alle praktiske formål var null formuesbeskatning av eiendom.
Jens Stoltenberg kuttet aksjerabatten gradvis fra 2008 slik at den var null før Erna Solberg gradvis økte den fra 2017 – helt til 45 prosent, mens forslaget om rabatt på 55 prosent aldri ble realitet da Jonas Gahr Støre reverserte til 25 og deretter 20 prosent etter at han overtok.
Satsen på formuesskatt var på 1,3 prosent under Stoltenbergs første år samtidig som han gradvis kuttet aksjerabatten til null slik at børsnoterte aksjer var hardt beskattet – også i årene 2009 til 2013 da satsen var 1,1 prosent. Solberg kuttet formuesskatten til 0,85 prosent før Støre økte den tilbake til 1,1 prosent.
Høyres finansminister Per-Kristian Foss skulle fjerne formuesskatten i bytte mot å innføre varslet utbytteskatt, men det endte med at han kun gjorde det siste gjeldende fra 2006. Varslingen medførte at mange tok ut så store utbytter at de slapp å bli rammet av den nye utbytteskatten på mange år.
Utbytteskatten ble økt kraftig fra 27 prosent i 2016 til 31,7 prosent av Solberg i takt med kutt i selskapsskatten fra 28 til 22 prosent. Men så er den på kort tid økt videre til 37,84 prosent av Støre.
Beskatningen av aksjer ble kuttet kraftig under Erna Solbergs regjeringer. Og har økt dramatisk på to år med Jonas Gahr Støre.
Det andre svaret er at Oslo Børs er eiet med hele drøyt 30 prosent av stat og kommune, og 40 prosent av utlendinger. Kun 4,5 prosent av Oslo Børs er eiet av norske privatpersoner. Til sammen eies 95 prosent av selskapene på Oslo Børs av eiere som ikke betaler formuesskatt i Norge.
Eiendom: Mye verre
Den økte beskatningen på formue har særlig skjedd for eiendom. Jens Stoltenberg innførte det som skulle være en riktigere verdsettelse av eiendom, både primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom. Vilkårlige ligningsverdier på svært lave nivåer ble kastet på båten til fordel for SSB-modeller som fra 2009 beregnet deres virkelige verdi.
Eiere av eiendom over hele Norge var plutselig blitt utsatt for et skattekupp uten å merke det. For fortsatt betalte de null eller svært lav formuesskatt ettersom Stoltenberg fortsatt opererte med 75 prosent rabatt på primærbolig og 60 prosent på sekundærbolig og næringseiendom. Det gjorde at belåning bragte formuesskattegrunnlaget til null, men virkeligheten kom til syne da rabattene ble fjernet.
Unotert: Som eiendom
Stoltenberg justerte rabatten på eiendom fra 60 til 50 prosent i sitt siste år. Men så har Solberg-regjeringene kuttet hardt i rabattene på næringseiendom og sekundærbolig – helt ned til 20 prosent i 2016 før de to eiendomsgruppene skilte lag. Derfra kuttet Solberg sekundærbolig til 10 prosent, som Støre siden kuttet til null. Solberg hektet næringseiendom på samme rabatt som for aksjer og driftsmidler – slik at rabatten igjen økte for næringseiendom til 45 prosent før Støre kuttet den til 25 og nå 20 prosent. I realiteten var det en skjerpelse fordi eiendomsbesitterne nå fikk verdsettelsesrabatt på nettoverdier fratrukket gjeld der de tidligere fikk rabatten på bruttoverdiene før de deretter trakk fra gjelden.
Da Stoltenberg tok over, var verdiene satt kunstig lavt. Først fikk de en justering til virkelig verdi, men fortsatt med 60 prosent verdsettelsesrabatt. Men siden er rabatten kuttet til 20 prosent for næringseiendom ved at rabatt på eiendom er avløst av ordinær aksjerabatt i selskapet som eier eiendommen. For sekundærboliger er rabatten kuttet helt til null.
Mens børsnoterte aksjer alltid har vært beskattet med virkelig verdi som utgangspunkt, har unoterte aksjer vært verdsatt basert på historiske verdier, da de store verdiene her handler om eiendom. Innføringen av virkelig verdi på eiendom kombinert med kutt i aksjerabatt har nå medført at ikke-børsnoterte aksjer plutselig har fått høy verdi og ditto beskatning.
Rike nordmenn har fått det verste av det verste, og betaler nå høyere formuesskatt i prosent av fulle eiendomsverdier, uten lenger å få betydelige rabatter, med høyere skatt på å hente ut pengene, mens avkastningen kan være lav, som i eiendom.
