LO ville ta de rike. Og Jonas Gahr Støre fikk en enkel jobb etter at Erna Solbergs regjeringer hadde servert muligheten på et fat. Det mener Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI.
– Solberg-regjeringen laget en skattefelle med sin stadige og drastiske heving av verdsettelsene av fast eiendom. Det var bare for en regjering med annen farge å heve satsene, sier Gjems-Onstad.
Finansavisen viste i går hvordan Jens Stoltenbergs regjering innførte en modell for å sette virkelig verdi på eiendom før Erna Solbergs regjeringer deretter fjernet skatterabattene for eiendom eiet i aksjeselskap, men særlig for eiendom som eies privat, type sekundærboliger.
URETTFERDIG: Finanspolitisk talsperson Helge Orten fra Høyre mener Solberg-regjeringene kuttet hardt i skattene og skylder på faglige råd for fjerningen av skatterabatter på eiendom. Foto: NTB
– Satt på gjerdet
Tidlig på 2000-tallet betalte nordmenn formuesskatt basert på en historisk lav eiendomsverdi, som enkelt ble nullet når man hadde gjeld på eiendommen. Innføringen av SSBs eiendomsmodeller i 2009, der målet var å treffe virkelig verdi, ble beskyttet av verdsettelsesrabatt på 60 prosent. Denne rabatten kuttet Solberg-regjeringene til 20 prosent.
– For selskaper med fast eiendom er det til dels blitt adskillig verre, sier Gjems-Onstad.
Så hvorfor har ikke protestene vært større fra både eiere av næringseiendom og eiere av sekundærboliger?
– Inntil de siste skjerpelsene kan en del ha sittet på gjerdet i håp om at det ville komme noen lettelser. Da holdt man ut med tappingen. Når det ikke har skjedd, og det i stedet er blitt en forverring, gir man opp.
– Tilliten til Høyre svekket
– Det har lenge vært en flyttestrøm. Tidligere sa man at grensen gikk rundt én milliard kroner i ligningsformue. Nå kan den være lavere, sier Gjems-Onstad.
Hvis man ser på dem som faktisk har flyttet til Sveits, finner man mange med langt lavere ligningsformuer.
– Tilliten til at Høyre og en ny regjering Solberg vil endre tilstrekkelig kan være svekket etter at så lite skjedde, og til dels mye negativt for dem med ikke-børsnoterte selskaper og fast eiendom, sier Gjems-Onstad.
Eiendom opplevde en trippeleffekt av at SSB satte virkelig verdi på eiendommer, at verdsettelsesrabattene ble kuttet både for private og selskaper, og til slutt at skattesatsen er økt. Både private og ikke-børsnoterte selskaper har fått en kraftig økning i ligningsverdien mye som følge av oppjusterte verdier på eiendom.
– Formuer har steget
Når det gjelder børsnoterte aksjer, viste Finansavisens gjennomgang at formuesskatten er lavere i 2023 enn den var siste år med Stoltenberg tilbake i 2013. Hensyntatt skattesats, verdsettelsesrabatt, utbytteskatt og selskapsskatt viste beregningen at et selskap måtte tjene 2,12 kroner i 2013 for å betjene eierens formuesskatt på 100, mens selskapet i 2023 kun må tjene 1,82 kroner.
– Jeg ser umiddelbart ingen direkte feil i Finansavisens tall. Men inntrykket er at formuesskatten oppleves hardere enn før også for børsnoterte aksjer. Men det kan skyldes at Kjell Inge Røkkes formue har steget mye, og dermed også det beløpet som må belastes Aker og som de finner uforsvarlig. Skal Røkkes utbytte økes, gjelder det alle aksjonærer, sier Gjems-Onstad.
– Ellers er det tankevekkende hvordan en del politikere nærmest skryter av at de ikke forstår reglene. SVs Kaski (Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson, red.anm.) har i flere innlegg fremholdt at man ikke kan blande formuesskatt og utbytteskatt. Men det er nettopp hva man må, og det er disse to skatteøkninger som gjør det så ille, sier han.
Høyre uenig
Høyre mener kritikken fra Ole Gjems-Onstad er urettferdig.
– Gjems-Onstad har en selektiv gjengivelse av Høyres politikk i regjering. Med Erna gikk skattene ned med 34 milliarder kroner. Nå har de gått opp med 55 milliarder kroner. Formuesskatten på arbeidende kapital ble halvert, arveavgiften fjernet, maskinskatten fjernet og selskapsskatten redusert. Det var få i næringslivet som den gang snakket om skattesjokk, politisk risiko og uforutsigbarhet, sier Helge Orten, finanspolitisk talsperson i Høyre.
– Det er riktig at verdsettelsesrabatten for sekundærboliger ble redusert og at verdsettelsen av næringseiendom ble endret. Dette var i tråd med faglige anbefalinger og muliggjorde at vi kunne kutte i mer skadelige skatter. Om Gjems-Onstad er opptatt av få ned skattenivået, bør han rette pekefingeren andre steder, sier Orten.
