– Det vi jobber med, er å kunne tilby mennesker med kronisk sykdom behandling hjemme i stedet for på sykehus. Det er en utvikling som både er ønsket og som tvinger seg frem, ikke minst på grunn av eldrebølgen, sier Andreas Mollatt, daglig leder i Otivio.
Selskapet har siden 2010 arbeidet med å lage en behandling for perifer arteriesykdom. Fenomenet innebærer nedsatt blodsirkulasjon i beina, på folkemunne kalt røykeben.
Uttrykket avspeiler at sigarettrøyking er hovedårsak til den nedsatte blodsirkulasjonen.
Otivio
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 4,6 | 3,8 |
| Driftsresultat | −26,1 | −25,5 |
| Resultat før skatt | −25,9 | −25,7 |
| Årsresultat | −25,9 | −25,7 |
Eiere: Trond Mohn (20,1 %), Iacob Mathiesen (7,6 %), Tore Moger (7,2 %), Gudbrand Østbye (4,6 %), Egil Myklebust (4,1 %), andre (56,4 %).
1.000 amputasjoner i året
– Fenomenet manifesterer ved at man får smerter når man går. Dette kan utvikle seg til et sår som har vondt for å gro. Bare i Norge har vi rundt 1.000 amputasjoner pr. år som følge av denne sykdommen, sier Mollatt.
For lindring av symptomene har selskapet utviklet en beholder som behandler beinet med ulike sammensetninger av trykk og vakuum.
Iacob Mathiesen er grunnlegger av selskapet, og har doktorgrad i nevrofysiologi. Han startet tidligere selskapet Inovio, som utviklet medisinsk utstyr for levering av genbasert vaksine og terapi. Det ble solgt til det børsnoterte amerikanske selskapet Genetronics i 2005.
Tre år senere bisto Mathiesen grunnleggerne av teknologien bak Otivio, men dette selskapet gikk konkurs noen år senere.
I 2010 kjøpte Mathisen innmaten i boet. Seks år senere ble selskapet kapitalisert opp, og de fleste av dagens store eiere kom inn.
Selskapet har rundt 90 aksjonærer. Noen svensker, tyskere og dansker er med, men primært er det norske privatinvestorer som har satset penger på Otivio.
Blant dem er et halvt fotballag av tidligere næringslivstopper: Trond Mohn fra Framo, Egil Myklebust fra Hydro, Thorleif Enger fra Yara samt Harald Norvik og Helge Lund fra Statoil og Equinor.
271 millioner kroner er brukt
Selv har Mollatt med selskaper og teknologi i tidlig fase siden midten av 1990-tallet. Han har vært i Nycomed, Teknoinvest og Ayanda, som i dag heter Vitux.
Inntektene fra Otivio er relativt små, og underskuddene har vært store.
Men apparatet er CE-godkjent og fullt ut industrialisert med en produksjonskapasitet på mange tusen enheter per år.
– Det er publisert 16 vitenskapelige artikler om virkningen av vår løsning på røykebein, sier Mollatt.
Så langt er det brukt rundt 23 millioner euro på å ta selskapet dit det er i dag, tilsvarende 271 millioner norske kroner etter dagens kurs.
Av dette er 3 millioner euro offentlige tilskudd fra Norge, 3 millioner euro tilskudd gjennom europeiske ordninger, mens 17 millioner euro kommer fra investorer.
Dagens Næringsliv har tidligere beskrevet selskapet som et unotert tapssluk.
Men Mollatt er optimist med tanke på de kommersielle mulighetene fremover.
– Alle som har vært involvert i utvikling av legemidler og medisinsk utstyr vet at det kreves betydelige investeringer for å nå markedene, sier han.
– Betydelig gjennombrudd
– Vi jobber med D-Medical som distributør i Norge. De har jobbet med å følge opp sykehusene der løsningen testes, og tilbakemeldingene er så langt svært gode, sier Mollatt.
Spesielt trekker Mollatt frem en avtale selskapet har inngått med Oslo Universitetssykehus. Avtalen innebærer at Otivios FlowOx-løsning er godkjent som behandlingsmåte, og at sykehuset får en betalingsløsning på plass for produktet.
Selv om det så langt ikke er tallfestet hva avtalen betyr økonomisk, mener Otivio-sjefen dette er et betydelig gjennombrudd.
– Det betyr veldig mye for Otivio å få en slik milepæl. De har vært et langt lerret å bleke, men vi har ikke gitt oss, og nå har vi fått gjennombrudd, sier han.
– Dersom man tar en opptelling av hvor mange norske medisinsk-tekniske behandlingsprodukter basert på nye metoder som har oppnådd refusjon i Norge de siste 10 årene, kan disse telles på en hånd, understreker han.
Men Mollatt har også et langt større marked i kikkerten.
– Vi gjorde en oppdagelse i 2019 som indikerer at prinsippene bak FlowOx-systemet vårt virker positivt på multippel sklerose-pasienter (MS). Vi lindrer symptomer, det er ikke behandling av sykdommen, sier Mollatt.
MS er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet, i hjerne og ryggmarg.
Otivio er nå i prosess med å få godkjent FlowOx også for denne pasientgruppen.
Mollatt spår mellom 5 og 10 millioner kroner i kommersiell omsetning neste år.
– Skal tjene penger i 2025
– Vi starter med å penetrere markedet i Skandinavia, og deretter står Tyskland og USA for tur, sier han.
– Når dere skal tjene penger?
– I 2025, i hvert fall på kvartalsbasis. Fundamentet er behandlingen av røykebein, og potensialet videre innen MS er enormt. Totalt er det adresserbare markedet på mellom 3 og 6 milliarder dollar årlig, og av dette er MS-behandlingen den klart viktigste, kommersielt sett. Det er helt realistisk å kunne selge for flere hundre millioner kroner i året, legger Mollatt til.
Før Otivio den tid skal imidlertid Otivio hente penger, trolig før kommende sommer.
