Med milliardærer som Jakob Hatteland og Trond Mohn på eiersiden har Lyfstone og forløperselskapet Orthogenics jobbet med ledd i menneskekroppen siden 1999.
Orthogenics jobbet med å finne en kur for slitasjegikt, og skal ha vært i ferd med å skape medisinsk sensasjon på nobelprisnivå.
Men så ble teorien som caset var basert på motbevist.
«Forskningsmessig var det fremragende, men ikke like heldig når du bygger en kommersiell bedrift».
Det uttalte daværende Lyfstones teknologiansvarlig Stein Lian da Finansavisen besøkte Tromsø-selskapet i juni 2021.
Lyfstone
| (Mill. kr) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 162,5 | 0,3 |
| Driftsresultat | 148,2 | −15,7 |
| Resultat før skatt | 18,5 | −16,2 |
| Årsresultat | 16,8 | −16,2 |
Eiere: Waatvika (Unni Thommesen og Tor Albert Thommesen, 15,9 %), Elisabeth Aagot W. Gilbo (9,6 %), BMT Utvikling (8,4 %), Egil Garder (6,4 %), Jakob Hatteland (4,4 %), Trond Mohn (4,2 %), andre (51,1 %).
– Økende interesse for produktet
Etter 24 års ørkenvandring og minimale driftsinntekter kunne selskapet i fjor bokføre en omsetning på 162 millioner kroner.
– Det er økende interesse for produktet vårt, og vi jobber med en prosess for å finansiere opp selskapet, sier Sverre Refsum, styreleder i Lyfstone.
Refsum understreker imidlertid at dette ikke er det kommersielle gjennombruddet eierne har ventet på.
– Beløpet består av litt omsetning av produktet vårt. Men majoriteten av de 162 millionene består av goodwill fra salg av innmaten til et nederlandsk selskap, sier Refsum.
Han beskriver transaksjonen som del av en prosess for å finansiere opp selskapet.
Priset til 130 millioner
I 2021 var selskapet i markedet for å hente 8 millioner kroner i vekstkapital til en verdsetting på 130 millioner pre-money.
Lokkepremien var på 13 milliarder kroner. Det var beløpet Lyfstone potensielt kunne spare Europa for, gjennom å unngå unødvendige inngrep.
Lyfstone har nemlig funnet en måte å skille mellom infiserte og uinfiserte kunstige ledd på.
Selskapet har identifisert en biomarkør, nærmere bestemt et molekyl, som kan måles i en prøve med leddvæske fra pasienten, og som kan påvises med en hurtigtest.
– En 15 minutters test kan erstatte en sammensatt diagnostisk prosess som ofte tar uker å fullføre, uttalte Lian.
Søker utenlandske investorer
Siden har det stort sett vært stille fra selskapet, men flere runder med kapitalinnhenting er registrert i Brønnøysund.
Ved inngangen til 2023 hadde Lyfstone 32 millioner kroner i innhentet egenkapital.
Frem til 2020 var det ett selskap som hadde navnet Lyfstone. Da dukket selskapet Lyfstone Invest opp, og i fjor ble selskapet Lyfstone Research & Development etablert.
Refsum opplyser at den nye selskapsstrukturen er under oppbygging.
Under radaren har styret jobbet med en restrukturering som innebærer at toppselskapet flytter til Nederland.
– Vårt hovedselskap er nå et nederlandsk selskap. Dette er basert på at vi søker utenlandske investorer, samtidig som vi jobber med fremtidig finansiering, sier Refsum.
Han har vært investert i Lyfstone siden 2019. Ved siden av engasjementet i medtek-selskapet driver han strategisk og finansiell rådgivning gjennom konsulentselskapet Valere.
– Reflekterer omsetningen på 162 millioner kroner den antatte verdien på Lyfstone?
– Ja, det er den antatte markedsverdien basert på en verdivurdering. Men om det er den virkelige verdien, er et annet spørsmål, svarer han.
Rundt 130 millioner kroner ble bokført som finanskostnad i fjor.
– Internasjonal transaksjon
– Er omsetningen på 162 millioner kroner utelukkende en regnskapsteknisk transaksjon?
– Nei, det er ikke det. Den er gjort fordi vi jobber med en transaksjon av internasjonal karakter. Forflytningen er gjennomført av to enklere årsaker. Det ene handler om at kundene hverken befinner seg i Tromsø eller i Norge, men på kontinentet. Den andre grunnen handler om kapital. De potensielle investorene i venture-markedet befinner seg ikke i Norge, svarer Refsum.
