Norsk inflasjon fortsetter ned. I desember sank kjerneinflasjonen fra 5,8 til 5,5 prosent. Det er et litt større fall enn Norges Bank hadde ventet. På forhånd lå konsensus rundt 5,5-5,6 prosent.
Total inflasjon holdt seg uendret på 4,8 prosent.
Fallet i inflasjonen gjør dermed at utsiktene bedres noe for at Norges Bank kan kutte renten tidligere enn varslet, ved kommende årsskifte.
Kutt i september
– Dette er en god nyhet, sier seniorstrateg Dane Cekov i Nordea Markets.
– Kjerneinflasjonen endte en tidel lavere enn ventet.
Cekov tror utviklingen tilsier et raskere rentekutt enn Norges Bank har varslet:
– Isolert sett taler dette for at første rentekutt kan komme allerede i september.
Sterkere krone
Etter rentemøtet i desember har kronen styrket seg, selv etter de siste dagenes svekkelse.
– Kronen er nå 3,5 prosent sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn, og det bidrar også, tror Cekov.
Det var ingen umiddelbart synlig reaksjon i kronekursen da inflasjonstallene ble sluppet klokken 8. Noe senere styrket kronen seg to-tre øre mot euro.
– Og fallet i inflasjonen kommer før matvarepriskrigen som startet etter nyttår. Den taler for et raskere fall i inflasjonen utover våren, tror han.
Onsdag kom også SSBs inflasjonstall for hele 2023. De viser den høyeste prisveksten på matvarer på mange tiår, 10 prosent. Inflasjonen i 2023, årsgjennomsnittet, endte på 5,5 prosent. Det er dette tallet som blant annet brukes til justering av husleier og til beregning av reallønnsutviklingen.
Synkende trend
Der tolvmånedersraten i KPI-JAE (kjerneinflasjonen) synker relativt sakte, tyder andre mål på et større omslag. I gjennomsnitt har månedsveksten de siste tre månedene vært så lav som 0,2 prosent etter oktober. Det tilsier at kjerneinflasjonen akkurat nå har en årsvekst på under 2,5 prosent, altså temmelig nær inflasjonsmålet på 2 prosent.
Norges Banks prognose tilsier at kjerneinflasjonen vil synke videre gjennom første kvartal, til 5,2 prosent.
I rentemarkedet har det tidvis vært priset inn nær 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt allerede i mars, og mer enn 100 prosent sannsynlighet for et kutt innen mai. Den siste uken har disse sannsynlighetene sunket, og rentemarkedets prising tilsier nå rundt 30 prosent sannsynlighet for et marskutt, og rundt 90 prosent for et kutt innen mai.
OBS: Lønnsveksten!
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets peker på at det nå er nedgang i inflasjonen «på bred front».
«Prisveksten for både importerte konsumvarer og norskproduserte varer og tjenester avtok videre i desember», skriver han i sin morgenrapport.
Seksmåneders glidende gjennomsnitt for KPI-JAE (sesongjustert) har falt fra over 7 prosent i juli til drøyt 4,2 prosent i desember. Ifølge Hov ser dette glidende gjennomsnittet an til å lede på utviklingen i tolvmånedersveksten i KPI-JAE med rundt 2-3 måneder. Hov tror derfor at årsveksten i KPI-JAE kan falle under 5 prosent i første kvartal, men advarer samtidig:
«Lønnsveksten er fortsatt høy, og vil isolert sett bidra til å holde kjerneinflasjonen oppe også i år.»
Underliggende nedover
SSBs tall for produsentprisindeksen tyder også på klart fallende prispress. Tolvmånedersveksten i produsentprisene har vært negativ samtlige måneder gjennom 2023, og sluttet på minus 25,6 prosent. Det er særlig eksportprisene som faller på grunn av den svake kronekursen, og her var prisfallet i desember på 37,5 prosent.
Prisveksten for hjemmemarkedet har sunket fra tosifrede nivåer i starten av året til 1,5 prosent i desember.
Norges Bank utarbeider også egne indikatorer for den underliggende utviklingen, blant annet «trimmet snitt» og «vektet median». Begge disse seriene falt med nye 0,2 prosentpoeng i desember og ligger henholdsvis 1 og 2 prosentpoeng lavere enn for ett år siden.
