- Utbyttene dekket bare skatteregningen og litt til

Kusinene som nå har saksøkt Thomas Wilhelmsen har i en årrekke presset på for at utbyttene fra selskapene skulle dekke mer enn formuesskatten deres. 

PublisertPubl. 11. jan. 2024 15:59 | OppdatertOppd. 12. jan. 2024 09:38
Article lead
LITE UTBYTTE: Helen Juell, helt til høyre i bildet, har gjentatte ganger over en lengre periode, etterlyst større utbytter. På bilde fra venstre Hannah Eshete Wilhelmsen, Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen, Hedvig Juell, Andreas Damm og Maren Juell.  FOTO: Iván Kverme

Luften ble raskt tett i rettssal 3 i Ringerike, Asker og Bærum tingrett torsdag, da en av saksøkernes advokater, Emanuel Feinberg, redegjorde for en rekke hendelser og omstruktureringer i Wilhelmsen-familiens selskaper fra 60-tallet og frem til idag. 

Tvangssparing

Det er andre dag av saken der Thomas Wilhelmsen er saksøkt av fire kusiner, en tante og to fjerne slektninger. Konflikten er knyttet til familiens finansformue som i hovedsak ligger i en komplisert selskapsstruktur der selskapene Kassiopeia og Taurus er sentrale. Saksøkerne har store eierposter, men det er Thomas Wilhelmsen med sin A-aksjonærposisjon som har det avgjørende ordet. B-aksjonærene hevder at deres formue blir låst inne i denne selskapsstrukturen, og at de er utsatt for tvangssparing gjennom lave utbytter fra selskapene. De krever derfor selskapene Kassiopeia og Taurus oppløst. Virksomheten i Wilh. Wilhelmsen Holding ASA eller Wallenius Wilhelmsen er ikke berørt av saken.

Skattemessig

Dommer Cicilie Røttum så ut til å konsentrere seg dypt når de ulike selskapskonstruksjonene og omdannelsene ble gjennomgått. 

- Det er grunn til å tro at dette startet som en skattemessig disposisjon, med et ønske om å overføre formuen til etterkommerne, men samtidig beholde kontrollen. Det kan blant annet ha handlet om å ta ned arveavgiften, sa Feinberg om den tidlige eierskapsstrukturen på 60-tallet.

Her ble det nemlig opprettet en aksjestruktur med A-aksjer og B-aksjer, der de fire barna fikk 20 prosent av aksjene i selskapet, mens faren Tom Wilhelmsen sammen med kona Cecilie satt med de resterende 20 prosentene, men med 80 prosent av stemmene.

I tiårene som fulgte ble det gjennomført en rekke endringer med nyopprettede selskaper mellom de eksisterende selskapene, samtidig som kontrollen ble videreført fra Tom Wilhelmsen til den eldste sønnen Wilhelm Wilhelmsen. I 2007 ble det gjennomført en ny omstrukturering av selskapene, som innebar at Wilhelm Wilhelmsen, økte kontrollen ytterligere.  Denne aksjen ble overført til Thomas Wilhelmsen ved Wilhelm Wilhelmsens bortgang i 2020.

Gjentatte forsøk 

I retten viste advokaten blant annet med styrereferater, hvordan Wilhelm Wilhelmsens søsken, Cecilie Paus, Helen Juell og Finn Wilhelmsen i en årrekke har påpekt at utbyttene er for lave. 

Gjentatte ganger tar søsknene opp størrelsene på utbyttene, og i forkant av et styremøte ber Helen Juell konkret om at utbyttepolitikken endres, fra «å kun dekke skatteregningen og et lite bidrag til å leve av, til faktisk å gi et reelt utbytte». 

Kommunikasjon mellom søsknene viser at det årlig ble gjort beregninger av ligningsverdiene av aksjepostene, og den nødvendige størrelsen på utbytte for at det skal dekke formuesskatten og den tilhørende utbytteskatten.

Prosesser

Debatten rundt størrelsen på utbyttene endte med flere prosesser. Saksøkerne hentet inn rådgivere og advokater, og flere forsøkte å foreslå løsninger og omstruktureringer som kunne løse opp i konflikten, blant annet ble det foreslått sammenslåing av aksjeklassene.  

På dette tidspunktet i rettssaken bryter det ut latter i rettssalen, da Siri slår seg på på telefonene til en av THomas Wilhelmsens advokater, og høyt og klart svarer at «dette kan jeg ikke finne noe informasjon om, og kan ikke svare på».

I 2020 foreslo Thomas Wilhelmsen å kjøpe ut kusinene, med det advokatene har kalt et skambud. Ingen av forsøkene lykkes, rådgiverne trekker seg etterhvert fra prosessene, og konflikten ble om mulig enda mer fastlåst.

Rimelige utbytter

Motparten mener misnøyen er uberettiget, og at aksjonærene til enhver tid har mottatt stabile og rimelige utbytter.

«De er stilt i en vesentlig bedre stilling enn de kan forvente, med innsyn, medbestemmelse, betydelig verdistigning og en rimelig løpende avkastning på sine aksjer», heter det i sluttinnlegget til tingretten. Dette vil Thomas Wilhelmsens advokatkobbel berøre i sitt innledningsforedrag, som er planlagt å starte neste uke. 

WILHELMSEN-DYNASTIET

  • Rederiet ble etablert av Wilhelm Wilhelmsen (1839-1910).
  • Tradisjonen har vært at ledelse og kontroll er blitt overført til eldste sønn.
  • Skipsreder Tom Wilhelmsens (1911-1978) fire barn Wilhelm, Finn, Helen og Cecilie fikk like stor eierandel, men eldstemann Wilhelm fikk den kontrollerende A-aksjen.
  • Da Wilhelm Wilhelmsen døde i 2020 ble kontrollen overført til sønnen Thomas Wilhelmsen.
  • Rettssaken som behandles i tingretten i januar og februar frontes av Helen Juell, hennes barn Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen, Hedvig Juell og Maren Juell. Hannah E. Wilhelmsen, som er datter av avdøde Finn Wilhelmsen, samt Niels Wilhelm og Andreas Damm er også blant saksøkerne. Damm krever innløsning av sine verdier i selskapet W. Wilhelmsen.
  • Søksmålet er rettet mot tre av de private selskapene i familiens eierstruktur: Kassiopeia, Taurus og W. Wilhelmsen.

Vitnelisten

Rettssaken er planlagt å vare frem til 9. februar. Etter partenes innledningsforedrag skal alle saksøkerne forklare seg, og det skal også Thomas Wilhelmsen. På vitnelisten står også Cecilie og Christopher Paus. Saksøkte har kalt inn en lang rekke kjente personer fra finans- og næringslivsmiljøet; Knut Brundtland, Odd Rune Austgulen, Diderik Schnitler, Leiv Askvig og Ragnhild Wiborg er bare noen av disse. Saksøkerne har blant annet hentet inn professor emeritus Thore Johnsen som sakkyndig vitne.