Spørsmålene de har svart på er som følger:

• Hvordan tror du/dere byggeaktiviteten i Norge vil bli i 2024?
• Hvordan tror du/dere utviklingen innen sysselsetting og evt. konkurser vil være i byggenæringen i 2024?
• Hvordan tror du/dere utviklingen i byggeaktivitet vil fortone seg på lengre sikt?
• Hva mener du/dere er de viktigste tiltakene for å sikre forutsigbare rammevilkår for byggenæringen?

Resultatene peker mot en nedgang i byggeaktiviteten, økt risiko for konkurser, og et skrikende behov for forutsigbare rammevilkår. 

Les også om én aktør som går motstrøms i krisemarkedet.

Varsler økning i antall konkurser

Adm. dir. Nina Solli i NHO Byggenæringen

– Vi forventer nedgang i byggeaktiviteten i 2024. Dette gjelder spesielt innen boligbygging og næringsbygg. Innen anlegg, altså infrastruktur som vei og bane, er aktivitetsnivået ganske stabilt, og det forventer vi også for 2024, sier Nina Solli i NHO Byggenæringen, tidl. Byggenæringens Landsforening.

Organisasjonen ser for seg en klar nedgang i sysselsettingen.

– Mange av våre bedrifter har i høst igangsatt nedbemanningsprosesser som vil ha effekt fra første kvartal og utover. Antall konkurser økte i 2023 med over 20 prosent, og vi forventer at det vil ligge på et relativt høyt nivå også i 2024, sier Solli.

På sikt trekker hun frem rentenivået som det mest avgjørende.

– Dersom usikkerheten om fremtidig rentebane endres og boligkjøperne igjen får tiltro til egen økonomi i tiden fremover, kan det ta seg opp igjen, muligens i løpet av 2025.

NHO Byggenæringen mener det viktigste politikerne kan gjøre er å sikre tilstrekkelig aktivitet, slik at næringen kan beholde kapasitet og ressurser. Et annet aktuelt tiltak kan være å endre på regelverket slik at flere kan permitteres fremfor å sies opp. Solli nevner ellers tilstrekkelig finansering av Husbanken, raskere saksbehandlingstid i plan- og reguleringssaker samt et skatte- og avgiftsnivå som legger til rette for stor grad av norsk eierskap i bygningsmassen.

– Konkurransen blir hardere

Konsernsjef Kim Robert Lisø i GK Gruppen

Også hos GK Gruppen, som leverer tekniske løsninger til bygg, forventes det fortsatt nedgang i byggeaktiviteten i år. Dette gjelder særlig innen boligsegmentet, mens den offentlige byggeaktiviteten ventes å holde seg stabil.

– Når aktiviteten går ned vil det naturligvis påvirke sysselsettingen, og konkurransen blir hardere. Byggenæringen består av veldig mange små og mellomstore aktører, og jeg forventer økt konsolidering de kommende årene, selv om det ser ut som 2024 blir et roligere år i transaksjonsmarkedet, sier konsernsjef Kim Robert Lisø.

Han minner om at byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, og at ringvirkningene av økt arbeidsledighet og flere konkurser dermed kan bli store. Lisø mener derfor at myndighetene nå bør ta i bruk “hele verktøykassa” med reguleringer og incentivordninger, med særlig fokus på rehabilitering og energioppgradering av eksisterende bygg.

– Det skal bygges mindre nytt, det er i stor grad dagens bygg som er fremtidens bygningsmasse, sier Lisø.

På lengre sikt tror GK Gruppen at en oppgang kan finne sted fra 2025, men konsernsjefen påpeker at dette avhenger av om verden går tilbake til en mer “normal” tilstand.

– De siste årene har vist at store, uforutsette hendelser kan inntreffe, og et mer volatilt verdenssamfunn øker risikoen for nye, store globale hendelser som også vil påvirke økonomien og byggenæringen i Skandinavia. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for å sikre fortsatt investeringsvilje i både nybygg og ikke minst i oppgradering av eksisterende bygningsmasse, sier han.

– Iboende høy risiko

Analytiker Bengt Jonassen i ABG Sundal Collier

“Vesentlig lavere”, er Bengt Jonassens spådom om hvordan byggeaktiviteten i Norge vil bli i 2024. Stjerneanalytikeren ble i fjor, som året før, kåret til landets beste på eiendomsfeltet, og har både entreprenører og boligbyggere innen sitt dekningsområde.

Jonassen tror også at sysselsettingen i byggenæringen, som allerede har falt endel, vil bli lavere, mens antall konkurser sannsynligvis blir høyere. Deretter ser han for seg at utviklingen vil bevege seg tilbake mot et langsiktig gjennomsnitt.

– Hva mener du er de viktigste tiltakene for å sikre forutsigbare rammevilkår for byggenæringen?

– De finnes sannsynligvis ikke. Byggenæringen er en syklisk industri som har både opp- og nedturer i seg gjennom korte og lange sykler. Prosjektene har iboende høy risiko som kan være vanskelig å avdekke på forhånd, men skal likevel prises. Å styre disse syklusene er sannsynligvis rimelig vanskelig, og å kompensere for all risiko er sannsynligvis meget kostnadsdrivende. Til syvende og sist er det samfunnsøkonomien i offentlige prosjekter og bedriftsøkonomien i private prosjekter som bestemmer om et prosjekt skal gjennomføres eller ikke, sier Jonassen.

Frykter ytterligere nedbemanning

Adm. dir. Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene

– Jeg er redd det blir en tøff start på året, håper på utflating mot sommeren og kanskje en svak opptur til høsten. Det er kanskje mer et håp enn en analyse, men man må nesten tro at det snart skal snu. Det vil nok hjelpe om folk ser rentetoppen og føler mer trygghet rundt egen økonomi, men det er også avhengig av at myndighetene gir litt ekstra drahjelp og det ikke kommer noen nye overraskelser, sier nyboliggeneral Lars Jacob Hiim.

Han viser til at tilstanden i bransjen allerede er tøff, med omfattende nedbemanning, og frykter at det kan komme mer.

– Mange har måttet nedbemanne ti–tyve prosent, noen er nede i en halvering, og jeg er redd vi vil se mer i starten av året. Det er krevende tider, sier Hiim.

På lengre sikt påpeker den tidligere Høyre-politikeren at boligbyggingen må opp for å møte et fremtidig behov som drives både av befolkningsutviklingen generelt og innvandring, blant annet fra Ukraina.

– At så lite bygges nå gir problemer i fremtiden, med prispress og at folk ikke vil få bolig der de har lyst på. Så kan det ta tid å komme i gang igjen – det er kostnadsutfordringer, man mister fagfolk, og det er mangel på gryteklare prosjekter, sier han og fortsetter:

– Jeg mener at regjeringen i større grad bør gjøre det de kan; de bør bruke Husbanken aktivt, ta en runde på utlånsforskriften og se på justeringer for å stimulere til nyboligbygging. Samtidig må kommunene rundt omkring sørge for at byggbare planer blir vedtatt.

– Boligbehovet på sikt er til stede

Olav T. Løvstad, leder for seksjon Eiendom & Entreprenør i DNB

– Aktiviteten har vært akseptabel i 2023, men vi merker nedgang i ordreinngang innen byggsektoren, særlig innen fritidsbygg og bolig. Anlegg og rehabilitering holder seg mer stabilt. Bankens utlånsportefølje innen næringen er relativt stabil, men det er litt nedgang på nye byggelån som følge av lavere igangsetting av boliger i andre halvår, sier Olav T. Løvstad i DNB.

Kapital har fått tilgang til tall for de siste fem årene som viser at DNBs lån til boligprosjekter økte til og med tredje kvartal 2022, da det toppet ut på 72 milliarder. Deretter har utlånsaktiviteten falt jevnt og trutt til 65,8 milliarder i tredje kvartal i fjor.

Fremover venter Løvstad at byggeaktiviteten vil bli endel redusert i 2024, men har troen på at det vil ta seg opp igjen året etter.

– Boligbehovet på sikt er til stede, og det er forventet befolkningsvekst, blant annet som følge av innvandring fra Ukraina og fortsatt sentraliseringseffekt. Byggekostnaden har vært historisk høy i 2023, men de reelle tallene viser en nedgang på fem–åtte prosent det siste halvåret, sier han.

I dagens situasjon mener Løvstad at myndighetene bør se muligheten til å både igangsette og rehabilitere offentlige bygg for å bidra til å holde aktiviteten og sysselsettingen på et tilfredsstillende nivå.

– I tillegg bør det offentlige få mer effektivitet i reguleringsprosesser, som vi ser i dag at det er mye treghet i. Det er behov for oppgraderinger, blant annet for å møte kravene til taksonomien og generelle ESG-krav.

– Ikke enkelt å detaljstyre

Analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret

Utviklere og entreprenører som har mesteparten av omsetningen tilknyttet oppføring av boliger og hytter vil slite i 2024, mener analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret. Hun tror også at mange håndverkere nok må permitteres.

– Som følge av fremdeles lav byggeaktivitet og etterspørsel i byggenæringen vil vi se en økning i antall konkurser i 2024. Dette vil resultere i høyere arbeidsledighet i bygg- og anleggsnæringen enn arbeidsledigheten for øvrig, sier Prognosesenteret-analytikeren.

På lengre sikt ser analytikeren en positiv utvikling, og peker på rentekutt og høy lønnsvekst. I tillegg gir innvandrerne fra Ukrania større etterspørsel etter boliger de kommende årene. På den andre siden legger svært høye bokostnader gjennom 2024 en demper på husholdningenes etterspørsel, ifølge Strømme.

– Selv om byggeaktiviteten vil ta seg noe opp i 2024, vil fremdeles nivået være lavere enn før-pandeminivå, presiserer hun.

– Hva tenker du er de viktigste tiltakene for å sikre forutsigbare rammevilkår for byggenæringen?

– Det er antakelig fornuftig å øke etterspørselen etter vedlikeholdsarbeider på offentlig bygningsmasse i nedgangstider, fremfor å utbetale dagpenger til flere arbeidsledige. Men det er samtidig ikke enkelt å detaljstyre markeder, og man bør heller ikke fjerne for mye risiko.

Spår større boligmangel i byene

Partner og bransjeleder Henning Dalsegg i BDO

Også Henning Dalsegg ser for seg en forholdsvis stor, rentedrevet nedgang innen bolig- og byggemarkedet. Han er partner og bransjeleder for bygg og anlegg hos revisjons- og rådgivningsgiganten BDO. Ifølge Dalsegg kan det offentlige, gjennom nybygg og rehabilitering, bidra til å opprettholde et visst aktivitetsnivå. Men samtidig minner han om at bygg står for omtrent 80 prosent av aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen.

– Når det slår hardt utover bygg, så rammer det bransjen hardt, sier han.

Fremover mener Dalsegg at trenden fra i fjor høst vil fortsette, med økte konkurser og stigende arbeidsledighet.

– Økt arbeidsledighet er jo noe av det som må til for å dempe presset på økonomien, og da er bygg og anlegg en av bransjene som merker konjunkturnedgangene først, sier han.

På sikt ser Dalsegg for seg at det vil bli stor mangel på arbeidskraft som følge av befolkningsutviklingen her hjemme og lavere arbeidsinnvandring. Samtidig vil vi trenge flere boliger, flere offentlige bygg, mer infrastruktur osv.

– Boligbehovet i dag er allerede i underdekning, særlig i og rundt de større byene, og det vil bare øke gjennom 2024, i og med at det blir igangsatt for få boliger. Sentraliseringen, som er en stor trend vi har sett over lang tid, vil også fortsette å ha en forsterkende effekt på markedet, sier han.

Blant de viktigste tiltakene trekker Dalsegg frem forutsigbarhet i etterspørselen fra det offentlige, som står for ca. 40–50 prosent av markedet, samt raskere regulerings- og byggesaksprosesser, som vil kunne gi både større fleksibilitet og lavere kostnader.

– Noe som kjennetegner bygg og anlegg, er at det er forholdsvis lave oppstartsbarrierer. I det ligger det at det til enhver tid er stor tilgang på nyetableringer, og det gir stort prispress i markedet. Dette resulterer i de lave marginene som er i bransjen, ut fra prosjektrisikoen. Prispresset gir utslag oppover i hele bransjen, og særlig da pris var det som veide mest i anbud. Nå er det en endring i anbud, hvor andre kriterier teller like mye, om ikke mer, samt at oppstartsbarrierene også vil bli større fremover.