«Hvor er pengene til risikoavlastning for batteriselskapene», ropte adm. direktør Lars Christian Bacher i Morrow Batteries i et leserinnlegg i DN for to måneder siden. Han etterlyste statlige subsidier til batterifabrikken i Arendal.
Morrow har imidlertid nok penger til å strø ut på toppledere og ansatte som har gått på store private aksjetap med lånte penger. Et år etter at de lånte 10,3 millioner av Morrow til å kjøpe Morrow-aksjer for 17 millioner til en rabattert kurs på 11.776 kroner falt kursen fra 16.823 til bare 620 kroner. Deres egne 7 millioner var tapt, og de sto tilbake med aksjer for 880.000 kroner og gjeld til Morrow på 10,3 millioner.
Morrow-styret ledet av styregrossist Liv Monica Bargem Stubholt valgte å kjøpe tilbake de ansattes aksjer til full pris, og selv ta tapet på 16,3 millioner. Det var imidlertid bare halvparten av redningsoperasjonen. Denne fordelen, som også tilfalt toppledelsen, anses som en fordel vunnet ved arbeid.
Det betyr skattesmell fordi redningsoperasjonen blir å regne som lønn eller bonus.
– Mangler skatterådgiver
Så selv om Morrow dekket tapet, måtte hele fordelen fordelsbeskattes med hver enkelt ansattes marginalskattesats.
– Hvis arbeidsgiveren dekker tapet er det skattepliktig inntekt. Hvis de også dekker skatten på tapet så blir det også skatt på den betalte skatten. Da gjør man en oppgrossing for å få frem riktig beløp til skattemeldingen, sier professor emeritus Arvid Aage Skaar ved Universitetet i Oslo.
– Morrow mangler en skatterådgiver. De kunne gjort dette mye gunstigere for seg selv hvis de hadde gjort det på en annen måte, legger han til.
– Det er helt på trynet
Kommunikasjonsdirektør Naja Boone i Morrow Batteries opplyser at den skattemessige fordelen for overprisen Morrow betalte ved tilbakekjøp av ansattes aksjer utgjorde 18,1 millioner kroner.
Totalt bragte det skatteregningen opp i hele 9,3 millioner kroner, hvilket Morrow dekket på toppen av aksjetapet. På toppen av dette kommer aksjerabatten på 7,2 millioner kroner som Morrow opprinnelig ga de ansatte. Samlet har følgelig det mislykkede aksjeeventyret for 54 toppledere og ansatte kostet Morrow 32,8 millioner kroner.
– Morrow er opptatt av å ha lønn og vilkår som gjør at vi tiltrekker oss nødvendig kompetanse samtidig som vi ikke er lønnsledende. Dette omfatter aksjeprogrammet som er et tilbud til alle ansatte, og et begrenset opsjonsprogram. Dette er ordninger som er vanlig og viktig verktøy blant oppstartsselskaper, sier Morrow-topp Naja Boone.
– Reprisingen av selskapet høsten 2023 fikk uønskede følger for deltakerne i aksjeprogrammet. Styret besluttet å kompensere skatteeffekten for de som var med i aksjeprogrammet for å sikre videre motivasjon. Det er den enkeltes marginalskatt som avgjør hvor stor skatten er. Alt dette er selvsagt innberettet i henhold til reglene, sier hun.
Jan Petter Sissener hadde kun én ting å si om Morrows redningsoperasjon::
– Det er helt på trynet.
Morrow reddet imidlertid ikke bare toppledere og ansatte ut av aksjeklemmen. For samtidig hadde topplederne et opsjonsprogram med en innløsningskurs på samme nivå. Dette programmet var lite verdt, så derfor valgte Morrow-styret å opprette et nytt opsjonsprogram med en lav innløsningskurs.
– Selskapet og styret er opptatt av å ha en tilfredsstillende incentivordning for selskapet. Den gamle opsjonsordningen var begrenset til noen få ansatte og ble avsluttet. Det ble etablert en ny opsjonsordning hvor vilkårene satt i forhold til den nye prisingen av selskapet. Også denne ordningen har et begrenset omfang. Ordningen vil bli redegjort for i selskapets årsrapport for 2023. Alle beslutningene er gjort av styret og selskapet etter en grundig vurdering av alle forhold, sier Boone.
– For godt til å være sant
Professor emeritus Thore Johnsen ved NHH er ikke imponert.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det mildt sagt eventyrlig, sier Johnsen.
– Jeg stusser over at de holdes helt skadesløse, og at de ikke må ta noe av kostnaden ved at aksjen ble verdt noe annet enn man hadde tenkt. Samtidig er det viktig å beholde gode mennesker.
– Totalt sett er pakken oppsiktsvekkende god. Det er for godt til å være sant, konkluderer Johnsen.
– Men opsjonsdelen av dette vil jeg forsvare mer. Så lenge det er oppegående eiere som ivaretar de egentlige eiernes interesser.
Å Energi er største eier i Morrow Batteries.
– Da blir det flere lag med herreløs kapital. De egentlige eierne er kommunenes innbyggere, og det er ikke de administrasjon og politikere tenker på, sier Johnsen.
– Hvis opsjonene skulle incentivere for å gjøre en god jobb er det klart at det trengs nye opsjoner når de gamle er out of the money. Det er vi vant til fra det amerikanske aksjemarkedet, og har en rimelig begrunnelse selv om det fremstår som en gavepakke.
– Selv om vi er gode sosialdemokrater, noen av oss, ikke jeg altså, så må man akseptere incentiver for å få ledelsen til å bli, sier Johnsen.
– Klønete
– Det er klønete gjort. Selvfølgelig er det trist for ansatte å tape penger. Tanken var sikkert å gi ansatte oppside uten nedside Da burde de ha gitt opsjoner og ikke aksjer. Da ville ansatte vært med opp uten å tape på kursfall, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
– Siden Morrow er et unotert selskap kunne man laget en fornuftig løsning. Det virker som om de ikke har tenkt på det. Det var ikke gjennomtenkt. Dermed ble det klønete, sier han.
– Hvis man lar ansatte kjøpe aksjer med lånte penger har man laget en struktur der ansatte har en god del nedside. Det kan egne seg i trauste selskaper, men i nystartede selskaper vil det alltid være mye mer risiko.
– Det er ikke sensasjonelt at aksjeverdiene har falt. Det er mer vanlig enn det motsatte. Derfor er dette amatørmessig. Det er forståelig å fristes til å gi en slik kompensasjon. Men det er en følgefeil av at de tildelte disse gearede aksjene i stedet for opsjoner.
– Hva tenker du om å gi nye opsjoner når aksjekursen har falt?
– Det har jeg ikke noen sans for i børsnoterte selskaper. Men her er det en konsentrert eiersits, så det er opp til eierne.
