I et skriftlig spørsmål til finansministeren stilte Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i forrige uke spørsmål om hvilke skatteinntekter staten kunne fått dersom gevinst ved salg av bolig man selv har bodd i og fritidsbolig man selv har benyttet ble skattepliktig.
Hva blir provenyet?
Spørsmålet lyder slik:
«Under visse vilkår, er gevinst fra salg av primær- og fritidsbolig skattefri. Jeg lurer på hva provenyet kunne ha vært dersom man innførte tilsvarende skatteregler på slike gevinster som det er på salg av sekundærboliger?».
Spørsmålet fortsetter videre:
«Om mulig, ønsker jeg svar med intervaller på størrelsen av boliggevinster i ett år eller periode, samt provenyet dersom det i tillegg ble innført forskjellige bunnfradrag».
Kan ikke svare
Mandag kom det skriftlige svaret fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), der han svarer at beregningen som etterspørres er for omfattende og krevende til at den kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte innenfor tidsrammen som gjelder for spørsmål til skriftlig besvarelse, som er seks hverdager. Han begrunner det med manglende rapportering til Skatteetaten.
Flere milliarder
Selv om det er vanskelig å beregne, er det liten tvil om at det ville vært snakk om flere milliarder.
I Skatteutvalgets rapport fra i fjor ble det anslått, riktignok med stor usikkerhet, at innføring av gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig ville kunne gi staten inntekter på til 3–4 milliarder kroner.
Vil ikke innføre
På spørsmål fra Finansavisen om dette er noe partiet planlegger å gi inn for svarer Marie Sneve Martinussen:
– Vi ønsker ikke å innføre skatt på gevinst ved boligsalg. Vi stiller hvert år regjeringen flere hundre faktaspørsmål om ulike tema. Våre forslag til skatteendringer står i vårt alternative budsjett, og det er ikke slik at fordi vi har stilt et spørsmål betyr at vi skal endre politikk, sier Martinussen.
Rødt har tidligere gått inn for å beskatte spesielt dyre boliger hardere, og i sitt partiprogram går partiet inn for «en boligpolitikk som demper prisgaloppen». I sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslo partiet å øke formuesskatten på primærbolig ved å fjerne formuesrabatten på den verdien av boligen som overstiger 10 millioner kroner. I dag har bolig med formuesverdi under 10 millioner kroner en formuesrabatt på 75 prosent, mens den delen av boligen som overstiger 10 millioner kroner har en formuesrabatt på 30 prosent.
Dagens regler
I dag er hovedregelen at gevinst ved salg av bolig er skattepliktig med en skatt på 22 prosent, men at boligsalget er skattefritt når du selv har bodd i boligen. Det er definert som at du må ha eid boligen i minst ett år på det tidspunktet salget skjer, og du må ha bodd i boligen i minst ett av de to siste årene.
Ved salg av fritidsbolig er regelen at du må ha eid eiendommen minst fem år på det tidspunktet salget skjer, og ha brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de seneste åtte årene, for at gevinsten skal være skattefri.
Forslag fra Torvik-utvalget
Skatteutvalget, ledet av Ragnar Torvik, la frem sin utredning i desember 2022. Utvalget gikk inn for å gjennomføre noen av de endringene Martinussen her spør om, blant annet gevinstbeskatning ved salg av fritidsbolig, for å sikre «nøytral beskatning av ulike investeringsobjekter».
For salg av primærbolig fryktet Skatteutvalget at full gevinstbeskatning kunne gi uheldige innlåsningseffekter. I stedet gikk utvalget inn for en botidsmodell der gevinsten var skattepliktig hvis man selv hadde bodd i boligen de seneste fem årene. Hadde den blitt leid ut i deler av tiden, for eksempel to av fem år, skulle den andelen, altså to femtedeler, av gevinsten beskattes.
Utvalget trakk også frem en mulig modell med generell gevinstbeskatning, men med en begrensning av skatteplikten til gevinster over et visst bunnbeløp eller til en lav sats. Utvalget fryktet imidlertid at også dette ville ha innlåsningseffekter.
