Finansavisen arrangerer årlig et aksjepanel bestående av investorer og markedsaktører. Under årets utgave av aksjepanelet var syv skatteflyktninger samlet i Luzern i Sveits, og årets deltakere i aksjepanelet har i tillegg til aksjeprat blitt utfordret med to spørsmål hver fra Kari Elisabeth Kaski i SV og Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. 

Rune Syversen er blant investorene som svarte.

– Allerede beskattede penger

– Det må lønne seg å arbeide, men i dag lønner det seg mer å arve. Hvorfor er det riktig at arbeidsinntekt skattes langt mer enn arv som er skattefritt?, spør Kari Elisabeth Kaski.

– Veldig enig at det må lønne seg å arbeide. I den forbindelse bør skattesystemet også belønne arbeid i større grad en avkastning på passive investeringer som egen bolig og gullkantede pensjonsordninger som liten eller ingen grad regnes inn i formuesgrunnlaget. Spørsmålet blir: hvor mange ganger skal de samme pengene beskattes? Beskatt heller diskontert verdiøkning ved boligsalg som eksempel, svarer Syversen.

Og han fortsetter:

– Det er ikke slik at det ikke er arbeidet for pengene som arves. I de fleste tilfeller dreier det seg om allerede beskattede penger på lik linje med støtte til utdanning, bolig og andre formål for barn og nærstående. Beskatning av arv har i tillegg flere negative bi-effekter ved generasjonsskifter både på kort sikt(om skatt forfaller ved skifte) og på lang sikt ved latent skatt ved realisering som innvirker på bedriftens konkurranseevne og disponering av bedriftens arbeidskapital.

– Skatt på arbeidende kapital undergraver fellesskapet

Men Kaski har et spørsmål til å by på:

– Når noen av landets aller rikeste reiser til Sveits for å slippe å betale skatt til landet som har muliggjort oppbyggingen av formuen, må folk flest betale mer i skatt for å finansiere velferd, utdanning og infrastruktur. Er det ikke usolidarisk å ikke bidra til det fellesskapet som har gjort det mulig å bli rik?

– Vi har virksomhet i 60 land som alle har bidratt, Norge har fått andeler av verdiskapningen i disse landene, er det solidarisk?, starter Syversen.

Så blir han varm i trøya, og fortsetter velvillig:

– Som IT-gründer kjøper jeg heller ikke premisset om at det er Norge som har bidratt til å skape arbeidsplasser og verdier i våre virksomheter. Tvert imot har skattesystemet gjennom mange år tvunget oss til å gi fra oss eierskap og verdier for å dekke den særnorske formueskatten. 

– Årsaken til at vi har flyttet er belastningen på virksomhetenes arbeidskapital når formueskatten skal dekkes inn. Med det beskytter vi arbeidsplasser og konkurransekraft. Skatt på arbeidende kapital undergraver fellesskapet og favoriserer utenlandsk eierskap over norsk med mindre du er staten, sier utflytteren.

Syveren mener Norge er ett godt land å investere i, men ikke fra. 

– Dessverre. 

– Våre styreverv i Norske selskaper beskattes i Norge slik at vi betaler fortsatt en betydelig andel av våre lønnsinntekter i skatt til Norge uten å nyte godt av tjenestene det henvises til.

Rødt følger opp med sklitakling

Marie Sneve Martinussen overtok ledervervet i Rødt etter at Bjørnar Moxnes trakk seg, etter flere runder i butikken. Hun har som sin forgjenger vært kritisk til at de rike flykter med kapitalen ut av landet, og stiller gladelig opp for å stille flyktningene et par spørsmål.

– Sparer du mest skatt på å unngå formuesskatt til Norge, eller på å slippe å betale utbytteskatt til Norge på latente inntekter opptjent i Norge?, starter Martinussen.

– Det er ett sammensatt spørsmål. Det er større forskjeller på utbytteskatten mellom Norge og Sveits enn formueskatten. Om grunnlaget for å dekke formueskatten kommer fra utbytte vil besparelsene vært betydelig større når det gjelder utbytte skatt enn formueskatt når det dekning av den er formålet. Samtidig vil behov for utbytte i sum være betydelig mindre pga den lavere skattebelastningen. Isolert er det 15 prosent vs 37,84 prosent som er betydelig, svarer Syversen.

Martinussen følger opp:

– Ville dere flyttet til Sveits dersom du og andre norske statsborgere bosatt i utlandet fortsatt måtte betalt formuesskatt til Norge, slik økonomen Gabriel Zucman har foreslått?

– Summen av dagens belastninger med 22 prosent selskapsskatt, 37,84 prosent utbytteskatt og 25 prosent merverdiavgift versus 15 prosent selskapsskatt, 15 prosent utbytteskatt og 7,7 prosent merverdiavgift vil så lenge man skal formuesbeskatte arbeidende kapital tvinge norske eiere ut av landet, er svaret fra Syversen.